Frykter for pasientene: – Jeg er usikker på om politikerne vet hva de har vedtatt

– Det myndighetene nå gjør er å gå tilbake til der vi var før 2015. Jeg er usikker på om politikerne vet hva de har vedtatt, sier nestleder Eirik Harberg i Norsk Paramedicforening. (NPF).

Norsk Paramedicforening er en uavhengig faglig interesseorganisasjon.

– Vi var tydelige i vårt høringsinnspill og mener denne løsningen ikke styrker den akuttmedisinske kjeden, sier leder av leder Norsk forening for allmennmedisin, og spesialist i allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen.

Ny forskrift

Fredag skrev Dagsavisen at Helsedepartementet i en ny forskrift har åpnet opp for bruk av ufaglærte i ambulansen. Nå frykter ambulansepersonell at de må velge mellom å kjøre ambulansen og pleie av pasienten.

– At man ikke stiller krav til at begge på ambulansen skal være utdannet ambulansepersonell vil gå ut over pasientenes sikkerhet, sa hovedtillitsvalgt for ambulansepersonell ved Oslo universitetssykehus (OUS), Eivind Engstad til Dagsavisen.

Han får støtte av flere fagmiljøer, og nå også politikere.

Negative

Norsk Paramedicforening forening er en av flere i fagmiljøet som er negative til den nye forskriften. De mener blant annet at «forslagene svikter pasienten, svekker pasientsikkerhet, ansattsikkerhet og faglig kvalitet.»

I høringsbrevet fra departementet hevdes det at den gevinsten av å kjøre utrykning inn til sykehus er liten. «Helsedirektoratet vektlegger at utrykningskjøring vurderes å ha størst betydning for tidsbesparelse fram til pasienten og derfor må utføres av ambulansearbeider med kompetansebevis, og har mindre betydning for pasienttransporten inn til sykehus, som kan gjøres av lærling/praksisstudent med kun førerkort».

Det er et syn som nestleder i Norsk Paramedicforening (NPF) ikke deler.

«NPF er sterkt uenig i denne konklusjonen. En betydelig andel av pasientene ambulansetjenesten i Norge transporterer, bor enten i tettbebygd strøk med tilhørende trafikale utfordringer, eller i grisgrendte strøk, med lang transporttid. For begge disse gruppene vil manglende mulighet til å kjøre utrykning utgjøre en uforsvarlig forlenget transporttid. Uten mulighet til å kunne kjøre utrykning vil ambulansene måtte følge køens tempo. Uten kompetansebevis for utrykningskjøring vil ambulansen måtte følge fartsgrensene. Forskjellen på en gjennomsnittshastighet på 60 km/t og 80 km/t på en 30 mils transportetappe vil utgjøre en forsinkelse på 1 time og 15 minutter.», skriver de i sitt høringssvar.

– Flere utvalg som i perioden 2010–15 som vurderte paramedic-tjenestene, vurderte at ambulansetjenesten var det svakeste leddet i kjeden, og at det var et stort behov for kompetanseløft i fremtiden, sier Eirik Harberg i NPF til Dagsavisen.

Han kjører selv ambulanse i Vestre Viken, og har erfaring med å kjøre med ufaglærte i bilen.

– Det er heldigvis noen år siden. Da det kom nye forskrifter i 2015, var Vestre Viken snar med å følge de nye forskriftene, hvor det står at begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy, sier Harberg.

Men forskriftene ble mange steder først utsatt til 2018, så 2022, fordi helseforetakene mente den var for vanskelig å følge.

– De har hatt sju år på å tilpasse seg den denne forskriften, og så får vi nå for kort tiden siden beskjed om at det kommer en endringsforskrift, hvor det står at foretakene kan bruke personell uten autorisasjon. Vår tydelige tilbakemelding er at dette bekymrer oss sterkt, sier han.

[ Bente og Thor jobber døgnet rundt for barnevernsbarn. Nå vil de ha fast jobb ]

Slagpasienter

Han er redd for at den nye forskriften vil gå ut over pasientene.

– Et eksempel er slagpasienter som trenger rask behandling. Jeg er redd for at økt transporttid vil gjøre at flere pasienter kan bli lamme, som følge av at de ikke rekker fram til sykehuset tidsnok. Disse pasientene trenger medisinsk behandling underveis, og har jeg med en ufaglært og det kun er jeg som kan kjøre utrykning, og må da stoppe bilen, og gi medisinsk behandling. Det koster verdifull tid. I min verden vil det ha en større samfunnsmessig kostnad enn å sørge for skikkelig kompetanse, sier han.

Jeg er redd for at økt transporttid vil gjøre at flere pasienter kan bli lamme, som følge av at de ikke rekker fram til sykehuset tidsnok.

—  Erik Harberg, Norsk Paramedicforening

Leder Norsk forening for allmennmedisin, og spesialist i allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, er engasjert i denne saken og støtter innspillene fra ambulansearbeiderne selv.

– Vi mener at to år teori og ett år som lærling ikke er tilstrekkelig kompetanse til å være andremann på ambulanse, særlig i distrikter med lang reisevei. Årsaken er at pasienter kan trenge mye medisinsk observasjon/kompetanse under transport som krever samtidig utrykning. Hvis bare den ambulansearbeideren som har mulighet til å gi pasienten medikamentell behandling har utrykningskompetanse, må denne kjøre bilen fremfor å gi medisinsk behandling til pasienten, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Har dere eksempler på hvor faglært/ufaglært i samme bil har fått alvorlige følger?

– Jeg går ikke inn på konkrete eksempler, men vet om mange hendelser hvor det har vært utfordrende. Det er også å sette lærlingen i en vanskelig situasjon, mange akuttmedisinske tilstander er uoversiktlige og krever erfaring og høy faglig kompetanse for å gi best helsehjelp. Autorisert ambulansepersonell har denne kompetansen og erfaringen. Akuttmedisin må læres i praksis og de nye skal også ha supervisjon, veiledning og en trygghet. For å kunne gi supervisjon i akutthåndteringen kan ikke veilederen være opptatt med å kjøre bilen i utrykning samtidig, sier hun videre.

Vi var tydelige i vårt høringsinnspill og mener denne løsningen ikke styrker den akuttmedisinske kjeden.

—  Marte Kvittum Tangen, leder Norsk forening for allmennmedisin

– Hva mener dere er løsningen?

– Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ønsker at kompetansekravene til ambulansepersonell skal være slik det er beskrevet i akuttmedisinforskriften nå.

Her står det som tidligere nevnt at «Begge personene skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.»

Rammer rekrutteringen

Misnøyen har også nådd politikerne.

– Å tillate ufaglærte å være med som nummer to i en ambulanse på utrykning, forvitrer kompetanseløftet som har vært ønsket i paramedic, og i ambulansene. Dette vil også gå ut over rekrutteringen, sier SVs stortingsrepresentant Marian Hussein til Dagsavisen.

– Dette temaet er blitt mye debatter på Stortinget den siste tiden. En ting er her i Oslo, men det handler også om hva når folk bli akutt syke rundt i distriktene. Det er viktig at de får akutt hjelp av fagkyndig personell. Enten det gjelder de som sitter bak med pasientene, eller den som kjører utrykning med blålys og sirener. Det dreier seg om å få pasienten fortest mulig fram til behandling. Og da kan vi ikke ha ufaglært ambulansepersonell, sier Marian Hussein.

Responstid

Stortinget har fastsatt en satt responstid, det vil si den tiden det skal ta fra nødmeldingen mottas, til ambulansen er ute ved pasienten.

– Mange steder er været en utfordring, det kan være stengte fjelloverganger, og mange steder har ambulansepersonellet hjemmevakter, som også kan føre til at dyrebare minutter går tapt. Derfor er det viktig at de som er på ambulansen er fagpersoner, sier SV-representanten.

Det er viktig at de får akutt hjelp av fagkyndig personell. Enten det gjelder de som sitter bak med pasientene, eller den som kjører utrykning med blålys og sirener.

—  Marian Hussein (SV)

– Jeg frykter også for rekrutteringen til yrket. Som er langtidsvirkningen av å åpne opp for ufaglærte ved behov. Det som gjør ambulanseyrket interessant er nettopp det gode fagmiljøet.

Mandag møtte hun ledelsen i Norsk Paramedicforening for å høre deres erfaringer med forskriftssendingen.

– Møtet var for å høre hvordan de opplever situasjonen, og de uttrykte bekymring for fagmiljøet, sier Hussein.

Helse- og omsorgsdepartementet deler ikke fagmiljøets syn på saken.

– Bruk av vikarer i ambulansetjenesten er nødvendig for å sikre forsvarlig bemanning ved ferieavvikling og sykefravær. Blant annet er det lang tradisjon for at medisinstudenter og sykepleierstudenter har fungert som vikarer i ambulansetjenesten. Det var viktig å videreføre ordningen med vikarer, også etter at dagens overgangsordning utløp 1. mai 2022, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til Dagsavisen i forrige uke.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen