Lave fødselstall bekymrer: − Dramatisk

Vi skriver 2024, og i denne anledning har Sparebank 1 SR-Bank oppdatert befolkningsprognosene sine, både for det nye året og de kommende årene. Prognosen er justert 20. desember 2023. Forrige prognose var fra juli 2023.

− Fruktbarheten til norske innbyggere har gått ned de siste tiårene, og er nå på et absolutt lavmål. Derfor har vi i flere tiår vært avhengig av høy arbeidsinnvandring, men denne har gått kraftig ned etter pandemien. Nå er imidlertid denne nedgangen utlignet av Ukraina-flyktningene, som har stått for mer enn halvparten av befolkningsveksten i Norge etter at den tragiske krigen brøt ut, oppsummerer sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.

Den store x-faktoren er nettopp knyttet til antallet flyktninger fra Ukraina, både på opp- og nedsiden av SR-Banks prognoser.

− Jeg er grunnleggende bekymret for at fødselsraten er så lav som den er nå, fordi den har falt raskt og kan påvirke norsk samfunn, økonomi, bransjer og regioner på måter vi ikke helt har oversikt over eller opplevd i samme grad tidligere, sier Knudsen.

Les også: Sjeføkonomen vil ha jobbdugnad i 2024

Flest barn fødes i Rogaland

La oss dvele med fruktbarhetstallene og hvordan de ulike delene av landet skiller seg fra hverandre på dette punktet.

− I Oslo er fruktbarheten særlig lav med 1,25 barn per innbygger. Her er det svært mange som utsetter å stifte familie, og boligprisene gjør også at folk her er avhengig av høy lønn. Hovedstaden tiltrekker seg også mange single folk, og har mange leiligheter som tiltrekker seg enslige og par uten barn, sier Knudsen.

Rogaland utmerker seg i andre enden og har høyest fruktbarhet i landet med 1,57 barn per innbygger.

− Rogalendingene har alltid ligget høyt på fruktbarhetsstatistikken, men vi vet ikke eksakt hvorfor det er slik. Ulike faktorer kan spille inn, som historie og kultur med fokus på storfamilien. En høy andel fagarbeidere med relativt kort utdannelse kan også spille inn. Det samme gjelder religion. Boligtilbudet er i tillegg preget av at svært mange bor i familier med flere barn, sier sjeføkonomen.

Les også: Fjordbygda har positiv befolkningsvekst − den tyske familien var på besøk i to dager og bestemte seg for å flytte for godt

Rykker ved balansen i arbeidslivet

Agder ligger også høyere enn snittet innen fruktbarhet (1,52), mens Vestland (1,46) er omtrent på landssnittet (1,44).

− Vi har faktisk aldri hatt så få fødsler som vi har hatt de siste årene, og i 2022 hadde vi den laveste fruktbarheten per kvinne som noen gang er registrert. Det er dramatisk. Vi har sett i land som Japan og Italia at dette kan være svært utfordrende, sier Knudsen.

− Over tid forrykkes balansen mellom de arbeidsføre og de som er pensjonister. Nå er det flere innbyggere over 65 år enn under 20 år i Norge. I etterkrigsgenerasjonen hadde 85 prosent av 30-åringer barn. Nå er tallet 45 prosent. Vi ser at stadig flere venter med å få barn, noe som delvis skyldes høy utdannelse og karrierevalg, forklarer han.

Tidspunktet for å stifte familie er altså forskjøvet og over halvparten av 30-åringene er nå barnløse. Det begrenser naturlig nok hvor mange barn den enkelte får. Det er den samme trenden i mange andre land, både i Norden og Europa.

Les også: Økonomiske nyttårsforsett: Siw ønsker å leve av «jobben på si»

Ukrainere gir befolkningsvekst

Videre førte pandemien til at arbeidsinnvandringen stanset helt opp og svært mange av disse innvandrerne dro hjem. De har bare i liten grad kommet tilbake, og den svake kronen hjelper heller ikke nevneverdig.

− Arbeidsinnvandringen har tatt seg noe opp, men ulike faktorer, som kronekurs og lav arbeidsledighet i andre europeiske land, virker dempende, sier Knudsen, og fortsetter:

− Krigen i Ukraina har imidlertid bidratt til en fortsatt befolkningsvekst. Det siste året har ukrainere stått for nær halvparten av befolkningsveksten i Norge. Mange av ukrainerne har kommet direkte fra krig, eller er for gamle eller unge til å begynne å jobbe.

Les også: − Mange har fast jobb flere måneder før studieslutt

− Utfordrende regnestykke

Det er et åpent spørsmål hva som skjer når krigen er over. Etter hvert er det uansett grunn til å håpe og tro at en høy andel vil være i arbeid og yte skatt til Norge. Men det vil trolig avhenge av gode tiltak for å få til dette, ifølge sjeføkonomen.

− Vi har et relativt godt velferdssystem som tilrettelegger for familieliv, med barnehagedekning, barnebidrag, SFO og andre sosiale ordninger. De samme sosiale ordninger på andre områder, som pensjon, gjør at det samlede regnestykket for norske statsfinanser blir mer utfordrende, sier Knudsen

− Noen steder vil ganske raskt gå fra å mangle barnehageplasser til å trenge eldrehjem. Andre steder, som folk flytter fra, kan oppleve at andelen arbeidsføre og antallet på sosiale ytelser blir svært skjevt, utdyper han.

Les også: Må få flere i arbeid: − Skal føle de jobber for oss, ikke Nav

SSB venter lavere befolkningsvekst

Sist SSB kom med sin befolkningsframskriving, som er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og -sammensetning, var sommeren 2022. Da oppsummerte de at i årene framover vil lavere folkevekst og en stadig eldre befolkning prege befolkningsutviklingen i Norge.

Om mindre enn 30 år vil det dø flere enn det fødes årlig, som betyr at innvandring alene vil sørge for at befolkningen fortsetter å vokse, ifølge SSB.

– Framover vil befolkningsveksten i Norge bli tydelig lavere enn hva vi har vært vant med de siste tiårene. Vi forventer at innvandring vil fortsette å være den sterkeste driveren til befolkningsvekst i Norge framover, men veksten vil ikke bli like høy som den har vært til nå. Det er fordi vi også venter noe lavere innvandring på sikt, sa demograf Ane Tømmerås.

Framskrivingene la til grunn at nettoinnvandringen vil øke noe de neste årene, hovedsakelig på grunn av krigen i Ukraina.

Les også: Nye innleie-regler: − Vi måttet si opp nesten 300 ansatte

Kronekursen bremser arbeidsinnvandring

De store trendene taler altså for at vi blir avhengig av at kompetent arbeidskraft fra utlandet kommer til Norge. Her er kronekursen noe som bremser.

− Hvis du klarte å spare 100.000 kroner for noen år siden, kunne du sende hjem 12.000 euro. Svakere kronekurs de siste årene har endret dette markert, og nå tilsvarer samme sparebeløpet kun 8300 euro. Dette er noe som avgjør valg av destinasjon for mange arbeidsinnvandrere, eksemplifiserer Knudsen i SR-Bank.

− Det er viktig at befolkningsveksten er relativt stabilt og forutsigbar, for at det skal være mulig å tilpasse et godt tjenestespekter og økonomien generelt. Det er krevende hvis både fødsler og arbeidsinnvandring faller omtrent samtidig. Svinger begge faktorer i samme takt, blir det for store endringer på kort tid, avslutter han.

Les også: Vil ha flere unge ledere: Marius (30) driver restaurant på konserthuset