Vil ha storstilt jobbdugnad i 2024

− Det er lav arbeidsledighet i Norge, mange ledige stillinger og vi trenger arbeidskraft. Mange av ukrainerne har kommet direkte fra krig, eller er for gamle eller unge til å begynne å jobbe. Etter hvert håper og tror jeg at en høy andel vil være i arbeid og yte skatt i Norge, men det vil trolig avhenge av gode tiltak for å få til dette, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Han mener at selv om mange av faktorene er usikre, vet vi at det betyr utrolig mye for den enkelte og for Norge AS, at flyktningene integreres og kommer i arbeid.

− Derfor bør 2024 være året for den store jobbdugnaden for å finne arbeid til ukrainerne. Vi vet at utdanningsnivået blant ukrainerne er nokså høyt og at kulturforskjellene trolig er mindre enn i en del andre innvandrergrupper, sier Knudsen.

Les også: Ansetter i en utsatt bransje: – Vi har flere oppdrag, men mindre volum

Mange arbeidsledige med høy utdanning

Tall fra Nav Rogaland viser at i underkant av 700 ukrainere er i et arbeidsforhold i fylket. På landsbasis er tallet 6167. Disse jobber hovedsakelig innen jordbruk, skogbruk og fiske, overnattings- og serveringsvirksomhet, samt industri og bergverksdrift.

Det har vært en stor økning i antallet arbeidssøkere fra Ukraina til Rogaland det siste halvåret. Nærmere 650 ukrainere som innvandret i 2022 er registrert som arbeidssøkere i Rogaland, mens på landsbasis er det snakk om 4111 ukrainere, ifølge Nav-tallene.

Rundt 70 prosent av dem er helt arbeidsledige. Samtidig har 71 prosent høyere utdanning, og 20 prosent er under 30 år.

Les også: Nye innleie-regler: − Vi måtte si opp nesten 300 ansatte

− Enda flere bedrifter må se potensialet

Merethe Haftorsen, direktør i Nav Rogaland, sier at de siste månedene har arbeidsmarkedet i Rogaland åpnet seg for stadig flere ukrainere.

− De har kompetanse og erfaring som er etterspurt i flere bransjer. Dette er gode nyheter for bedrifter som har utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft − og vi vet at de er det mange av i fylket vårt, sier Haftorsen.

– Over 70 prosent av ukrainere som er registrert som arbeidssøkere i Rogaland har høyere utdanning. Men de trenger hjelp til å lære språket. For de fleste vil det å kombinere klasseromsundervisning med praktisk øving i arbeidslivet være mest effektivt for å lære et nytt språk, fortsetter hun.

Haftorsen mener at nøkkelen til god integrering er å få folk i arbeid så tidlig som mulig.

− I Rogaland har vi mange gode eksempler på arbeidsgivere som viser vei og har ansatt ukrainere som på kort tid har blitt en viktig ressurs for bedriftene. Mange ansettelser har skjedd gjennom godt samarbeid med Nav eller flyktningtjenesten i kommunen. Men med et økende antall ukrainske arbeidssøkere, så er vi helt avhengige av at enda flere arbeidsgivere ser potensialet i denne gruppen, sier Nav-direktøren.

Videre sier hun at ikke alle ukrainere har utdanning de kan benytte seg av i Norge. Det kan handle om høye norskkrav innen bestemte yrker, eller at de ikke har relevant arbeidserfaring.

− Likevel kan de være aktuelle for jobber i bransjer hvor kravene til språk er lavere, for eksempel innenfor reiseliv og servering. De aller fleste ukrainerne er veldig interessert i å få seg en jobb, sier Haftorsen.

Les også: Må få flere i arbeid: − Skal føle de jobber for oss, ikke Nav

Vil påvirke utleie- og boligmarkedet

Sjeføkonom Knudsen i SR-Bank påpeker at vi for tiden har svært lav innenlands befolkningsvekst, og fødselsoverskuddet er nær det laveste som er registrert.

− Men befolkningsveksten i Norge er likevel høy, fordi det har kommet mange flyktninger fra Ukraina som følge av den tragiske krigen. Det siste året har ukrainere stått for nær halvparten av befolkningsveksten her til lands. Dette gjør at befolkningsnedgang ikke lenger er et utenkelig scenario og noe som er ganske underkommunisert i offentligheten, sier Knudsen.

− Vi snakker om over 50.000 mennesker som så langt har kommet til Norge. Alle skal ha et sted å bo. Dette påvirker naturligvis etterspørselen, både utleiemarkedet direkte og boligmarkedet generelt. Isolert sett er altså flyktningbølgen med på å løfte etterspørselen i boligmarkedet. På utleiemarkedet er dette enda sterkere utslag på kort sikt, fortsetter han.

Det siste året har vi hatt svært stor vekst i utleieprisene. Dette kan fortsette videre, selv om det er store regionale forskjeller, ifølge sjeføkonomen.

− Vi har nå ganske mange på én gang som først og fremst er aktuelle for å leie, ikke eie. Det er høyst uvanlig. Dette er derfor et eksperiment eller en utfordring vi ikke har stått overfor tidligere, der vi i begrenset grad kan lære av historien, avslutter Knudsen.

Les også: Sikrer seg mer kompetanse per sengeplass offshore − flere bør gjøre som 21-åringene Marita og Onar