Ski ungdomsskole, en dag i mai, 1992: «Hvert år får en teatergruppe æren av å spille på fellesavslutningen i aulaen. I år var Litill teatergruppe fra Vevelstadåsen i Ski valgt ut. De fremførte «Målfrid og trollet». Mystisk og nesten mørklagt scene var nødvendig, må vite, når trollene skal bevege seg ute. De sprekker jo om de ser solen».
(Utdrag fra artikkel i Aftenpostens aftennummer, 11. mai 1992)
Tuva Moflag var 13 år gammel da hun spilte hovedrollen som den syngende og troll-lokkende budeia Målfrid i et teaterstykke framført på et teaterstevne på Ski ungdomsskole. Dette var trolig også første gang navnet hennes ble nevnt på trykk i en avis. Hun sto for så vidt bare nevnt i en bildetekst, men Aftenposten mente i alle fall at publikum ble både trollbundet og bergtatt av «de unge fargesprakende gjøglerne» på scenen. På den tiden, tidlig på 1990-tallet, var det teater den unge Tuva Moflag brant for, og det var så absolutt skuespiller hun ville bli når hun ble stor.
Så hva er grunnen til at denne tidligere så fargesprakende gjøgleren, i stedet sitter her 22 år senere og har blitt en tilsynelatende grå og kjedelig finanspolitiker på Stortinget? Der hun bare får lov til å framføre tørre, saklige replikker som: «Vi må prioritere hardere for å holde orden i økonomien» og: «Vi har lagt fram et budsjett som vi mener er nødvendig og ansvarlig i den tida vi lever i nå»?
Vandrehallen som scene
Stortinget, en dag i mai, 2024: Hvis vandrehallen var en scene og framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 var et teaterstykke, så er det en av hovedrolleinnehaverne som kommer inn her nå. Rollen som leder av den mektige finanskomiteen har siden 2. april blitt spilt av firebarnsmoren og siviløkonomen Tuva Moflag (45), tidligere økonomijournalist og ordfører i Ski. Der står hun, i svart kjole og med lys, stor og krøllete hårmanke, og tar rolig sin plass foran journalistene for å kommentere Støre-regjeringens justeringer av statsbudsjettet fra i fjor. De neste ukene fram til 14. juni skal Moflag også bli med i et slags kammerspill i et dertil egnet møterom i Stortinget, et spill vi kan kalle noe sånt som: «Regjeringspartienes årlige og ganske intense forhandlinger med sin foretrukne budsjettpartner SV». Moflag skal etter hvert gå inn i forhandlinger sammen med Senterpartiets Ole André Myrvold og SVs Kari Elisabeth Kaski, folk som hun beskriver som «utrolig ålreite personer som jeg tenker det skal gå fint å ha gode samtaler med».
– Men så er det jo forhandlinger. Så det kan jo sikkert bli noen tøffe tak også, sier Moflag.
Les også: Studie: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)
Noen kan bli sure
Vi har flyttet oss fra vandrehallen og ned til hennes kontor på Stortinget, som mest av alt ligner et møterom, passe stort for en som nettopp har påtatt seg ledelsen av selveste finanskomiteen.
– Det kan bli lange dager og netter, og noen kan bli sure, rett og slett?
– Ja, men det er jo sånn at jeg kan jo bli sur hjemme også. Enten fordi jeg har sovet litt lite, eller spist litt lite, eller … Og da går det an å si: «Unnskyld, nå var jeg litt brå», sier Moflag i en mild tone.
– Jeg har skjønt at i disse budsjettforhandlingene kan det bli mye jobbing, lite søvn og kanskje en del spising av godis. I en slik situasjon er det viktig at vi er litt rause med hverandre og sier: «Vet du hva, nå er jeg litt på felgen. Så nå kan det hende at det jeg sier høres litt skarpt ut».
Det hender at Tuva Moflag blir sliten på hjemmebane også. Man kan bli det når man er stortingsrepresentant og samtidig firebarnsmor. Hun har to tenåringssønner og tvillingjenter på 9. I tillegg fikk ektemannen Thomas for få år siden MS-diagnosen, og ble etter hvert erklært 50 prosent ufør.
– Han jobber 50 prosent, men resten av tiden må han hvile og lade opp. Han hadde ikke vært sykemeldt en dag før han fikk diagnosen, og det var jo en sorg knyttet til den. Også fordi man føler seg litt sånn låst på et vis. Liksom, hva kan vi egentlig planlegge av ting med tanke på hus og jobb – og hvor skal vi bo? Det handlet om ham, men det påvirket jo oss andre i familien også. Og klart det har vært slitsomt. Herregud, det å få fire barn på seks år! sier Moflag oppgitt.
Les også: – Jeg skal dø av den jobben jeg har gjort for staten (+)
Magien med barn
Like fullt skrev hun nylig et «Ytring»-innlegg på NRK.no der hun pekte på det magiske og de mange gledene ved å ha barn. «Å få følge noen på livets reise er stort», skrev hun. «Fra den lille kroppen som kryper oppi senga di om natta, og vil varme opp de kalde tottelottene. Til den store kroppen, som har vokst seg sterkere enn din. Ungdommene som farter rundt alene. Ganske selvstendige. Snart voksne».
– Det innlegget var jo et svar på den debatten om at det er ikke er slitsomt å ha barn. Jeg skrev at jeg ærlig talt syns det er veldig slitsomt. Og det er det! Det har vært så slitsomt at jeg har vært usikker på hvor jeg skulle gjøre av meg. Men det går jo over på en måte, sier hun.
– Man har kanskje ikke så mye valg?
– Nei, man må bare gå videre, og så blir det å leite litt og prøve å sortere ut hva er viktig og hva er ikke viktig.
– Du har sikkert fått dette spørsmålet før, men hvordan har du kapasitet til alt dette her?
– Nei, det er jo en del ting man ikke får prioritert.
– Hva er det som må prioriteres bort?
– Vin med venninner. Networking, ikke at jeg driver så mye med sånt ellers. Hagearbeid, sånne ting. Jeg får jo ikke gjort noe hjemme, liksom. Jeg får bare tatt unna det aller verste. Og så er det helt kaotisk utendørs, sier Moflag, nesten stolt.
I innlegget sitt på NRK skrev hun videre: «Vaskerommet har ikke vært à jour siden vi ble seks i familien. Det kommer nok ikke til å bli det på de neste ti årene heller».
– Selv om kanskje noen ble provosert av det innlegget, så fikk jeg veldig mange hyggelige tilbakemeldinger. Hvis jeg har vært i en debatt så får jeg kanskje en melding fra partiet: «Hei, du var god på Dagsnytt 18 i dag», eller noe sånt. Men etter det innlegget fikk jeg altså så mange mailer og messengermeldinger fra folk jeg aldri har hørt om før. Folk som bare sa: «Tusen takk for dette». Det er et poeng for meg å vise at ting ikke er perfekt. Det er jo litt av grunnen til at jeg er nøye med å vise fram bilder av for eksempel vaskerommet mitt på sosiale medier.
Les også: Trond Giske: – Nei, det går jo ikke bra nok (+)
Det berømte vaskerommet
Vaskerommet hennes hjemme i Nordre Follo er nå kanskje landets mest fotograferte. (Og ja, Dagsavisen syns også det måtte til i dette intervjuet). Det sagnomsuste våtrommet befinner seg på hennes barndoms Langhus. Foreldrene hennes, som begge kom fra små bygder på Helgelandskysten i Nordland, hadde en del å stå i med de også. De fikk tre døtre i løpet av tre år. Åtte år etter sistemann ble Tuva født, den 17. mars 1979.
– De tok seg en lang pause, før de fikk deg? «Altså, nå orker vi ikke mer på en stund»?
– Jeg har hørt at ingen av oss var planlagt. Men jeg vet ikke, smiler Moflag lurt.
De tre eldre søstrene syns det var stor stas med den lille ungen, og det måtte innføres et slags kølappsystem for når de etter tur fikk stelle henne. De jobbet hardt for å lære henne ting, som å snakke, men med årene ble de iblant litt lei av at hun alltid hang i hælene på dem. Når de etter hvert flyttet ut, hadde Tuva noen år der hun i praksis var enebarn. Hun var nysgjerrig og energisk og skal ha vært litt av en entertainer og historieforteller. Hun fikk også lov til å prøve det meste av fritidsaktiviteter: Ballett, speideren, fotball, og da særlig teater.
I alle år jobbet begge foreldrene på Coops hovedlager på Langhus. Faren var ti år eldre enn moren, og gikk bort for to år siden. Søstrene hennes bor ikke altfor langt unna, og har vært til stor hjelp underveis i hennes travle småbarnsliv. Moflag har sammen med to av søstrene overtatt morens barndomshjem i øyriket på Helgeland, der familien tilbrakte hver eneste påske- og sommerferie i oppveksten.
Les også: «Klassesamfunnet er knapt tydeligere enn på flyturen. Også for barn»
Hører til ved havet
Det samme gjør Tuva Moflag nå med sin egen familie. Der pleier de å gå opp et fjell til en varde, opp til den fineste utsikten hun vet. Eller, det holder egentlig lenge bare å se havet. Sitte på et berg ved sjøen om sommeren, og høre bølgene klukke.
– Jeg har jo vokst opp i en blokk på Langhus, og det er på Langhus jeg fortsatt bor. Men jeg føler at egentlig hører jeg til ved havet. Jeg er liksom friere der, sier Moflag, som i teorien når som helst kan slå over til nordnorsk helgelandsdialekt, omtrent slik som partikollega Bjørnar Skjæran snakker. Eller hun kan ape etter sin tante fra Varberg i Sverige, og få fremmede til å tro at hun er svensk. Hennes eldste søster forteller at lille Tuva gjerne slo over til svensk straks de passerte svenskegrensen, og holdt på det under hele oppholdet.
– Vi søstrene snakket østlending hjemme, selv om begge foreldrene våre var nordfra. Men når vi besøkte mormor på Helgeland om sommeren, ga hun klar beskjed: «Snakk norsk!» Da mente hun at vi skulle snakke helgelending.
Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din
Banket på døra
Hun vegrer likevel seg litt for å gi en demonstrasjon av sin barndoms helgelandsdialekt her inne på stortingskontoret.
– De nordnorske dialektene glir litt over i hverandre for meg nå, for jeg har bodd og studert i Bodø, hadde en kjæreste fra Tromsø i en del år, og så kommer begge foreldrene mine fra Helgeland. Men jeg kan jo snakke veldig mange dialekter, egentlig. Det er sånn party-tricks, holdt jeg på å si, at jeg imiterer kolleger og sånn.
– Kan du imitere Jonas Gahr Støre?
– Nei, men jeg kan ta Ingvild Kjerkol, for eksempel. Ingvild som er trønder kan æ jo imiter`! Altså sjukpleiera, prehospitale tjænesta … Men jeg sliter litt med skarre-r, den synes jeg den er litt vanskelig, innrømmer Moflag, som altså en gang i tiden drømte om å imitere folk på heltid. Hun ville bli skuespiller når hun ble stor, og var ikke redd for å ta grep selv. Sammen med sin beste venninne fra barneskolen banket hun en dag på døra til læreren Siv Fjelstad, som bodde i nabolaget, og sa: «Kan ikke du starte en teatergruppe for oss?» Fjelstad tok jentene på ordet, og etter hvert ble Litill teatergruppe til. Det ble flere år med barne- og ungdomsteater, der de til og med satte opp en forestilling i Tyskland.
Les også: Når kommer feriepengene, og hvor mye får du?
En slags tvil
Så hva skjedde egentlig med denne 3-åringen som spilte hovedrollen i «Målfrid og trollet» på et teaterstevne i mai 1992? Hvorfor ble hun ikke skuespiller?
– Ja, hva skal jeg svare på det? Jeg er liksom ikke en sånn person som klart ser det underveis: «Å, nå står jeg ved et veiskille i livet». Ting bare «blei sånn», og man går jo og grubler når man er ung: «Hvem er jeg, hvor passer jeg inn?». Noen av venninnene mine tok idrettslinje, andre skulle gjøre noe annet, og man speiler seg jo litt i andre. Jeg var veldig fram og tilbake om jeg skulle søke drama eller allmennfag. Jeg har hatt en slags tvil som har ligget der hele veien, sier Moflag.
Etter videregående begynte hun på siviløkonomistudier i Bodø, og da hun var ferdig der, tenkte hun igjen på dette med å bli skuespiller. Kanskje hun like godt skulle gå på en audition, eller søke Teaterhøgskolen? Det endte likevel med at hun fikk nærmere 13 år med gode jobber i Redd Barna, i American Express i New York, og som økonomijournalist i Dagbladet. Men hele tiden lå en interesse for politikk under alt dette.
Selv da hun var liten, skal hun ha sagt til søstrene at hun ville vil «noe stort» i politikken. Hun likte å sitte sammen med foreldrene og se politiske debatter på TV. Hun husker vagt slutten på «Gro & Kåre»-epoken på 1980-tallet, og da hele Norge kranglet om EU i 1994, fulgte 15-årige Tuva spent med. Men hun ble aldri AUF-er, selv om hun alltid følte at hun hørte til i Ap. Først i 2010 gikk hun ordentlig inn i politikken. Dette skjedde sammen med teatervenninnen fra barndommen. Nå var de blitt travle småbarnsmødre, og nå banket de to på døren til et medlemsmøte i Siggerud Ap. Begge lot seg nominere til kommunestyrevalget 2011. «Vi ville bli som Gro Harlem Brundtland. Vi sa det faktisk til hverandre allerede på barneskolen: En dag skal vi gå inn i politikken», sier venninnen i dag.
Les også: Konfirmasjonstiden: – Barn kaller hverandre «First Price» og «Hennes & Mauritz»-unger
Politiker i ekspressfart
Begge ble valgt inn i kommunestyret, og siden gikk Tuva Moflags politiske karriere i ekspressfart: Ski kommunestyre fra 2011, ordfører fra 2015, men midtveis i ordførerperioden ble hun nominert til Stortinget. Og kom inn. Siden 2017 har Tuva Moflag vært stortingsrepresentant, først som medlem i helse- og omsorgskomiteen, siden som 2. nestleder i arbeids- og sosialkomiteen.
Hun hadde nettopp vært med på å lande det store pensjonsforliket, da tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt ble utnevnt til ny ambassadør i Washington. Da ble det rokeringer i Aps stortingsgruppe, og Moflag fikk spørsmål om å bli finanskomiteens neste leder.
Hun tok litt betenkningstid, men var egentlig aldri i tvil om at hun hadde lyst til å overta den mektige rollen som Aps finanspolitiske talsperson og finanssjef i Stortinget. «Her er det bare å hoppe i det», som hun sa det til Dagsavisen i begynnelsen av april, da det ble kjent at hun skulle overta toppjobben etter Aps Eigil Knutsen, som ville ut. «Dette er en stor og viktig oppgave som man må bare stupe inn i med en gang. Vi er jo midt i stortingssesjonen, så det er ikke noe tid til noen opplæring», sa hun.
«Med Tuva Moflag som ny leder er finanskomiteen sikret både en erfaren forhandler og en dyktig og profilert politiker. Hun vil få en nøkkelrolle i budsjettforhandlinger framover», sa Aps parlamentariske leder Rigmor Aasrud i en pressemelding.
– Jeg måtte jo tenke meg litt om. Dette er en posisjon jeg tenker kan være viktig for at Ap skal vinne valget i 2025. Vi ønsker jo å beholde regjeringsmakten, sier Moflag.
– Det handler om at vi skal skape en troverdighet knyttet til vår økonomiske politikk, at vi bidrar til gi folk trygghet, og at vi utjevner forskjeller. Dette går rett inn i kjerneverdiene til Arbeiderpartiet. Det er veldig mange kraftfulle virkemidler som ligger til finanskomiteen. Det er viktig hvordan dette budsjettforliket blir seende ut til slutt, når vi kommer til juni.
Les også: Kalle Moene: – Venstresida bør forenkle velferdsstaten (+)
Politikk vs teater
Hun som en gang var en ung, fargerik gjøgler, har helt klart blitt en seriøs finanspolitiker, som finner glede og mening i et godt budsjettforlik med SV.
– Men jeg har jo sett at det å være politiker og det å være skuespiller er ikke så ulikt, sier hun plutselig.
– Altså, som politiker, så må du jo være autentisk, som skuespiller spiller du en rolle. Det er ulikt sånn sett. Men det handler jo om at du skal fremføre et budskap. Du må ha et manus, og så må du være komfortabel med å stå på en scene, fortsetter hun.
– Det å gå inn i et debattstudio er jo på en måte litt som å gå på en scene. Du kanskje har litt sceneskrekk, eller at du kjenner på at du blir målt på det du fremfører, og du får kanskje terningkast.
– Så det koster deg ikke så mye å bli eksponert og sitte der i TV-ruta?
– Nei, det gjør det ikke. Og etterpå tenker man jo: «Hvordan gikk dette? Ble det en bra debatt? Ble det en bra forestilling?»
– Jeg så Fri Fagbevegelse kalte disse forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett din «ilddåp». Men den egentlige store prøven blir vel det «ordentlige» statsbudsjettet til høsten?
– Vi kan jo kalle dette generalprøven, da!
Les også: Sexolog: Slik påvirker porno hjernen og sexlivet
---
Tuva Moflag
Født 17. mars 1979, oppvokst på Ski i Akershus med foreldre og tre eldre søstre. I dag bosatt samme sted med ektefelle og fire barn.
Utdannet siviløkonom ved Universitetet i Nordland, tidligere økonomijournalist og ordfører i Ski kommune (2015-2017).
Stortingsrepresentant for Akershus Arbeiderparti fra 2017. Medlem i helse- og omsorgskomiteen i første periode, 2. nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité fra 2021.
Ble valgt til ny leder i finanskomiteen i april.
Leder sine første forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram tirsdag denne uka.
---
---
Fem favoritter:
Musikk: «Cowboy Carter» med Beyoncè er mest spilte album for meg nå.
Film/TV-serie: Mannen min, en av sønnene og jeg har vært helt hekta på realityserien «Spilllet».
Bok: Maja Lundes bøker, Napolikvartetten til Elena Ferrante og bøkene til Victoria Hislop.
Mat: God restaurantpizza eller hjemmelaget pizza, gjerne med blåmuggost.
Sted: Helgelandskysten og New York.
---
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
