Fotball

Øyeblikkene vi aldri glemmer

Tenk på Iversens hodestøt, Panenkas briljans, Southgates straffemiss, Van Bastens volley og møllinvasjonen på Stade de France. Endelig er det fotball-EM igjen.

Det var en junidag i Rotterdam for 21 år siden. En uforglemmelig dag. Et nikk til gledesrusen i Marseille to år tidligere. Norge mot Spania på NRK. David mot Goliat. Kunne det skje på ny?

Arne Scheie: «Keeper kommer ut!»

Egil «Drillo» Olsen: «Keeper langt ute!»

Scheie og Drillo: «Jaaaaaa!»

Scheie: «Vi har scoret i EM!»

Drillo: «Det er gåll! Det er Iversen på sitt beste!»

Scheie: «Vi leder! Steffen Iversen har scoret!»

Drillo: «Det er så bra!»

Scheie: «Han har scoret!»

Drillo: «Det er så norsk!»

Scheie: «Oi, oi, oi, for en keepertabbe! Men det glemmer vi».

Drillo: «Det gir vi blanke blaffen i!»

Scheie: «Norge leder 1-0 mot Spania! Dette er moro, dere. Det kom ut fra intet!»

Norge fikk en drømmeåpning med 1-0-seier mot fotballstormakten i Euro 2000 – foreløpig det eneste EM-sluttspillet vi har deltatt i.

– Det var eventyrlig å vinne åpningskampen mot Spania. Da trodde jeg vi kunne gå videre. Jeg hadde godt håp. Det var fantastisk å kommentere den kampen sammen med Drillo, sier fotballnestor og tidligere NRK-kommentator Arne Scheie til Dagsavisen.

Hver gang Norge ikke kvalifiserer seg til mesterskap, blir det ofte trukket fram.

—  Nils Johan Semb om da han satt på knærne i midtsirkelen i 2000-EM

Men det som startet så bra, sluttet på verst tenkelige vis. Først ble det norsk 0-1-tap mot Jugoslavia i Liége. 0-0 mot Slovenia i siste kamp i gruppespillet, kombinert med en uvirkelig snuoperasjon som ga Spania 4-3 mot Jugoslavia på overtid, sendte Norge og daværende landslagssjef Nils Johan Semb hjem i skuffelse fra mesterskapet i Belgia og Nederland. Bildet av Semb, fullstendig sønderknust på knærne i midtsirkelen etter kampslutt, er siden blitt en gjenganger.

– Hver gang Norge ikke kvalifiserer seg til mesterskap, blir det bildet ofte trukket fram. Mange har spurt meg om akkurat det i ettertid. «Skulle du ønske at du ikke hadde gjort det?». Men det var bare en impuls der og da. Og det er ganske beskrivende for toppidretten. Kontrastene. De små marginene, innleder Nils Johan Semb til Dagsavisen, 21 år etter nedturen i Arnhem.

Det ikoniske bildet av Nils Johan Semb etter at EM-exiten i 2000 var et faktum.

– Du kan tape et OL-gull med en hundredel. Du kan tape et mesterskap på en feil dommeravgjørelse. Det var en ekstrem kontrast å gå fra å slå Spania, en av favorittene, i åpningen. Å bli fulgt tett av internasjonale medier. For så å gå til å være ti sekunder unna kvartfinale, men til slutt ende opp i knestående i midtsirkelen, legger 62-åringen til.

Eggens lærdom

Midtstopper Dan Eggen kom inn fra benken for Norge i Spania-kampen i 2000, og spilte 90 minutter under Semb mot både Jugoslavia og Slovenia.

– Det begynte så flott, men sluttet så brått. Det er litt bittert og ergerlig. Vi følte at vi kunne ha gjort det bedre, sier Eggen til Dagsavisen.

51-åringen, som blant annet har en fortid i klubber som Brøndby (Danmark), Celta Vigo og Alavés (Spania), Le Mans (Frankrike) og Rangers (Skottland), har i ettertid tenkt på hva Norge kunne ha gjort annerledes i den avgjørende Slovenia-matchen.

– Lærdommen er at man bør gå ut og se på hvordan man kan vinne kampen. Vi var jo trygge defensivt, og la veldig mye vekt på det, men det viste seg å gjøre oss litt passive og dårlige – mer passive enn jeg tror vi hadde trengt, forklarer han.

Dan Eggen i aksjon i 0-0-kampen mot Slovenia i 2000-EM.

Eggen røper at han aldri følte seg trygg på avansement, selv ikke da Spania trengte to overtidsmål.

– Da Spanias seier var et faktum, kjentes det ille. Det var en dårlig smak i munnen. «Søren, dette kunne vi gjort annerledes», tenkte jeg. Det ble en trist utvikling og en trist EM-sorti.

Han likte å være inne i EM-bobla, men husker at noen av spillerne slet litt med varmen underveis.

– Det var veldig varmt, som det ofte er under mesterskap. Det er også en faktor. Jeg husker det ble kjøpt inn vifter til hotellrommene i siste liten. Men jeg ble ikke plaget, sier Eggen.

Scheie: – Blir det Danmarks år?

Det er lenge siden 2000, og Norge lyktes heller ikke denne gang å kvalifisere seg til EM. Det ble tap i EM-playoff mot Serbia i fjor. Men mange nordmenn kommer som vanlig til å benke seg foran TV-skjermene i perioden 11. juni til 11. juli. Blir det endelig Englands år, nå som semifinaler og finaler skal gå på Wembley i London? Eller blir det regjerende verdensmester Frankrike som trekker det lengste strået? Kanskje belgiske stjerner omsider skal innfri?

– De store nasjonene vil gjøre opp om tittelen. Jeg er spent på om England kan bryte gjennom og ta et mesterskap. Frankrike og Belgia har jeg veldig troen på, mens jeg er mer usikker på Spania og Tyskland. Men jeg tror Italia kan overraske. De har et ganske bra kollektiv, sier Nils Johan Semb, som skal kommentere mesterskapet for TV 2 – i hovedsak fra Oslo grunnet pandemiens reiserestriksjoner.

Arne Scheie peker også på de store nasjonene.

– Det er aldri veldig originalt, det tipset jeg kommer med. Men ser du bort fra Hellas i 2004, er det de store som vinner. Jeg tror England har en fordel på hjemmebane nå. Og så er Tyskland der, Spania er der. Frankrike og Belgia. Det er vel først og fremst de lagene, sier 77-åringen.

Han tør likevel å bevege seg litt ut av trygg sone:

– Skal vi få et nordisk år? Jeg stiller spørsmålet. Danmark har vært veldig solide, både under Åge Hareide og nå. De taper nesten ikke kamper. Det blir litt som et skudd i natten, men jeg vil trekke fram Danmark utenom de store, sier Scheie.

Tidligere NRK-kommentator Arne Scheie.

Nils Johan Semb tror også danskene kan gjøre det bra. Danskene er i gruppe B, med Belgia, Finland og Russland.

– Danmark kan ta et steg videre, litt avhengig av hvordan puljespillet ender. De kan få en OK vei, men er da avhengig av andre resultater, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Fagermo og Les Bleus

Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo tror på sin side at det er regjerende verdensmester Frankrike som får grunn til å juble igjen.

– Hvis jeg må tippe, så sier jeg at Frankrike vinner EM. De har et veldig bra spillermateriale. Jeg kan ikke se at Spania er det de var, og Nederland er langt fra det de var. Heller ikke Tyskland. Portugal har kanskje en mulighet, men jeg går for Frankrike, sier trenerveteranen til Dagsavisen.

Vålerenga-trener Dag-Eilev Fagermo på Intility Arena.

Dan Eggen, som gleder seg til å følge mesterskapet foran TV-skjermen, har bakgrunn fra spill i flere av landene som deltar i årets EM-sluttspill. Men ingen av disse vil vinne, spår han.

– Spania har gode spillere, men jeg tror ikke de vil nå helt opp. Frankrike vil være der, de har en sjanse. Tyskland, Portugal og Belgia også, sier Eggen.

– Men hvem vinner?

– Ingen peker seg ut som storfavoritt, men jeg tror faktisk på England. De har mange dyktige spillere på vei opp. Så spørs det hvor hardt belastet de er etter en lang sesong. Men de kan være et friskt pust.

– Utenom Norge i 2000, hva er ditt beste EM-minne?

– Jeg husker jo veldig godt Danmarks gull i 1992. Det var fantastisk. Bortsett fra det, kjenner man at man blir gammel. Det går fort mellom EM og VM annethvert år, så jeg husker ikke så godt. Men absolutt 1992. Jeg husker tilbake til de danske scoringene, sier han.

Semb ingen fan av 24

Nesten 30 år etter den danske gullfesten, arrangeres EM igjen i ny drakt. Nils Johan Semb innrømmer at han er spent. I fjor var det 60 år siden EM ble arrangert første gang, og Det europeiske fotballforbundet (UEFA) markerer jubileet med å spre EM-sluttspillet i 2021 over hele Europa.

– Det er litt usikkerhet rundt konseptet. Lagene må flytte en del på seg denne gangen, noe det blir spennende å se konsekvensen av. Så blir det positivt å se publikum på tribunene. Det vil gi et løft, spesielt med tanke på pandemien, sier Semb.

– Formatet med 24 lag er ikke så gunstig, synes jeg. 16 lag eller 32 lag – med to lag videre fra hver gruppe – er bedre. Det gir et mye tøffere gruppespill. At fire treere går videre, som i EM nå, er ikke et ideelt format, fortsetter han.

24 lag står i sterk kontrast til turneringens spede start i Frankrike i 1960. Da var kun fire (!) lag med. EM ble opprettet etter initiativ av franskmannen Henri Delaunay, og har stadig økt i omfang siden fødselen for 61 år siden. Det var dog ikke før i 1980 at sluttspillet ble utvidet til åtte lag, da med innledende gruppespill. I EM i England i 1996 økte antallet til 16 lag, før det så ble 24 lag i 2016-EM.

61 år gir mange minneverdige kamper, scoringer og lag. Nordmenn flest, så også Semb og Scheie, vil naturlig nok peke på mesterskapet i 2000 som det man husker best. Men også uten Norge har det vært mange lekkerbiskener å kose seg med på TV-skjermen.

– Jeg har mange gode EM-minner, innleder Arne Scheie, som har kommentert seks EM for NRK.

– Det var veldig stort da Danmark vant EM i Sverige i 1992. Utrolig. En begivenhet. England og fotball er alltid stort, så det var kjekt da de hadde mesterskapet i 1996. Men for nordmenn flest er det nok mesterskapet i 2000 som huskes best, da Norge var med. Det var så svært, fortsetter Scheie.

Brian Laudrup (t.v.) og Danmark gikk hele veien i EM i 1992. Her i en kamp mot Sverige.

Danmark kom bare med i 1992-EM fordi Jugoslavia ble utestengt. Utestengelsen kom på grunn av borgerkrigen som herjet landet. Og til slutt kunne «de danske drenge» – anført av stjerner som Brian Laudrup og Peter Schmeichel – juble for turneringsseier etter 2-0 mot Tyskland i 1992-finalen.

Panenka-straffen

– Utenom Norge i 2000 – hvilket EM-øyeblikk husker du best?

– Panenka for Tsjekkoslovakia i 1976 vil bli husket. Det var jo noe helt nytt, sier 77-åringen.

(FILES) -- This file picture taken on October 10, 2014 shows Czech former football player Antonin Panenka looking on during a press conference in Monaco, during the 2014 Golden Foot Award. For exactly four decades, goalkeepers have been haunted by the "Panenka" penalty kick that leaves them diving to the side while the ball falls slowly into the middle of the net. The western world first noticed the kick a year after it had been invented by then-Czechoslovak midfielder Antonin Panenka -- in the Euro 1976 final, he fooled German keeper Sepp Maier to hand his country a surprise win.   AFP PHOTO / VALERY HACHE

Scheie viser til Antonín Panenkas fulltreffer mot Vest-Tyskland. På iskaldt vis lobbet han ballen i mål fra straffemerket, og dermed var «Panenka-straffen» født.

– En fantastisk scoring, konstaterer Scheie.

Sepp Maier, som på den tiden var kanskje verdens beste keeper, måtte frustrert konstatere at Tsjekkoslovakia hadde sikret sitt første mesterskap i fotball.

– Etter treningene på klubblaget mitt, Bohemians Praha, pleide jeg å bli igjen med keeperen på laget for å øve på straffespark sammen. Vi veddet med sjokolade og et glass øl. Han var en veldig god keeper, så jeg tapte mye, sa Panenka i et intervju med UEFA i fjor.

– Etter hvert, like før jeg la meg på kvelden, begynte jeg å tenke på måter jeg kunne overliste ham på – for å vinne tilbake noe av det jeg hadde tapt. Én dag fikk jeg ideen om denne måten å ta en straffe på, og jeg begynte å prøve den ut. Som en konsekvens gikk jeg opp i vekt – jeg begynte å vinne mot keeperen! I finalen mot vesttyskerne valgte jeg å gå for den nye straffen. Jeg innså at det var den enkleste måten å score på. Det er en enkel oppskrift, tilføyer Panenka.

Se straffen hans fra 1976 på YouTube her.

Nils Johan Semb går også et stykke tilbake i tid for å trekke fram et EM-minne han husker godt.

– Man husker jo best de tingene man har opplevd, så 2000 er sterkt i minnet. Men scoringen til Marco van Basten i finalen i 1988, er kanskje tidenes mål i EM-sammenheng, sier den tidligere landslagssjefen.

Marco Van Baten (midten) feirer sin legendariske scoring i 1988-EM.

Van Basten dunket et innlegg fra Arnold Mühren i mål på utrolig vis – ballen gikk i motsatt kryss fra nesten død vinkel. Et kunststykke av en volley fra Nederlands stjernespiller. De oransje vant finalen 2-0 mot Sovjetunionen.

– Jeg husker at jeg var litt sliten. Ballen kom fra Arnold Mühren, og jeg husker at jeg tenkte «OK, jeg kan stoppe opp og prøve meg på noe mot alle disse forsvarsspillerne, eller jeg kan gjøre noe mer enkelt. Jeg kan ta en risiko, jeg kan skyte. Men du vet, du trenger litt flaks når du prøver deg på et sånt skudd. Alt gikk bra. Det var en fantastisk følelse, sier van Basten i et intervju med UEFA.

Et knippe EM-godbiter

EM-historien er krydret med minneverdige øyeblikk. Utenom høydepunktene som allerede er nevnt ovenfor, trekker vi fram et ekstra knippe fra nyere tid her:

Southgates straffemiss: Året er 1996, datoen er 26. juni. Stedet er Wembley stadion i London. Vertsnasjonen England har spilt 1-1 mot Tyskland. Det er klart for straffesparkkonkurranse i semifinalen. Begge lag scorer på sine fem første. Midtstopper Gareth Southgate – dagens engelske landslagssjef – har et voldsomt press på seg før første ekstrastraffe. Og han mislykkes. Andreas Köpke redder, navnebror Andreas «Andy» Möller scorer. England er ute. Tyskland vinner senere finalen mot Tsjekkia 2-1, etter Oliver Bierhoffs «golden goal»-scoring i ekstraomgangene.

– Jeg har hatt noen tiår å tenke på straffemissen. Jeg meldte meg frivillig til å ta den, faktisk. Det var den typen karakter jeg var – jeg mente man burde stå fram. Du er antakelig mer modig hvis du sier nei, hvis du ikke føler deg trygg nok. Men til forsvar for trenerteamet den gang – vi har mye mer informasjon om hva man bør gjøre i straffesparkkonkurranser i dag, sa Southgate i et intervju med The Guardian i 2018.

Southgates straffebom er udødeliggjort i den kjente fotballsangen «Three Lions (Football’s Coming Home)».

– Jeg har ikke kunnet høre på den sangen på 20 år. Den har en litt annen følelse for meg enn for andre, sa Southgate på en pressekonferanse i 2018, ifølge Evening Standard.

Mange vil også huske Paul Gascoignes supermål fra 1996-mesterskapet. «Gazza» scoret et vidunderlig volleymål i 2-0-seieren mot rivalen Skottland i gruppespillet.

Hellas’ mirakel: 2004 var året da den tyske ringreven Otto Rehagel ble nasjonalhelt i Hellas. Mange eksperter og supportere kritiserte grekerne for en defensiv tilnærming til kampene, men det brydde Rehagel og co. seg svært lite om. Hellas tok seg helt til finalen mot vertsnasjonen Portugal, og der ble hodesterke Angelos Charisteas matchvinner med sin scoring etter 57 minutter.

Hellas tok en sensasjonell seier i Euro 2004.

Skader, nordisk oppgjør og Zlatan-hæl: EM i 2004 blir også husket for Wayne Rooneys inntog på den internasjonale scenen – men stjernespissen røk ut med skade, noe mange engelskmenn mener kan ha kostet landet trofeet. Mange vil også huske den mye omtalte 2-2-kampen mellom Sverige og Danmark i gruppespillet – et resultat som sendte Italia ut av EM. Italienerne beskyldte våre naboland for avtalt spill, ettersom 2-2 gagnet begge.

– Noen burde skamme seg her – og da mener jeg ikke oss. Jeg er veldig bitter. Jeg trodde ikke dette kunne skje. Ikke med folk som sier de er for fair play, raste Italia- og Juventus-keeper Gianluigi Buffon til BBC og andre medier etter at Italias exit var et faktum.

Og apropos Italia og Sverige – husker du Zlatans vakre hælflikk? En perle fra den høyreiste svensken, som dessverre misser årets EM på grunn av skade.

Zlatan Ibrahimovic scorer mot Italia på akrobatisk vis i Euro 2004.

Spanias dobbel: Ikke akkurat et øyeblikk, men heller en hyllest av Spanias dominans i denne perioden, som også sammenfalt med det briljante Barcelona-mannskapet som herjet i klubbfotballen. Spanjolene vant EM 2008, VM 2010 og EM 2012. Fernando Torres ble helten da Spania vant 1-0 mot Tyskland i finalen i 2008, mens Andrés Iniesta ble helten i ekstraomgangene i VM-finalen mot Nederland i 2010. I 2012-EM ydmyket Spania Italia med 4-0-seier i finalen. Også der scoret Torres.

– Torres er den eneste spilleren som har scoret i to EM-finaler på rad. Spania hadde et fantastisk lag på den tiden, bemerker Arne Scheie.

Møll og trener-Ronaldo: EM-finalen i 2016 huskes blant annet for dette: Ronaldo, ekstraomganger og møll. Ja, du leste riktig – møll. «Når møll blir det store samtaletemaet etter en EM-finale, så sier kanskje det litt om hvor underholdende kampen var», konstaterte NRK etter at Éder hadde blitt helten da Portugal slo vertsnasjon Frankrike 1-0 etter ekstraomganger i finalen. En sverm av møll invaderte nemlig finalearenaen Stade de France denne finalekvelden i Paris-forstaden Saint-Denis.

En av møllene satte seg sågar på øyelokket til stjernen Cristiano Ronaldo. Ronaldo måtte for øvrig byttes ut tidlig, etter å ha pådratt seg en skade i duell med franskmennenes Dimitri Payet. Resten av kampen brukte den daværende Real Madrid-spilleren på å coache lagkameratene fra sidelinjen – noe flere kritiserte ham for i etterkant. Men trener Fernando Santos forsvarte sin juvel.

– Ronaldo led mer enn noen annen portugiser. Alt han sa til meg var «vi kommer til å vinne, vi kommer til å vinne». Er det noe galt i det? Gjør det treneren svak? Han er en fantastisk kaptein og verdens beste spiller, sa Santos etter kampen, ifølge ESPN.

En kuriositet er at Portugal ble mester uten å vinne en eneste kamp i gruppespillet. Portugiserne spilte tre ganger uavgjort, og vant faktisk bare én kamp i EM etter ordinær tid (2-0 mot Wales i semifinalen).

2016 var også Islands mesterskap. Islendingene tok seg helt til kvartfinale i mesterskapet, og slo til og med ut England på veien. Den islandske fansen ble kjent for sitt rop fra tribunen, og hjalp laget sitt til å slå ut engelskmennene med 2-1. Men folket fra sagaøya måtte gi tapt for Frankrike i kvarten – «Les Bleus» vant hele 5-2.

Island var EM-askeladd i 2016.

Kan vi så håpe på flere magiske øyeblikk i 2021-utgaven?

– EM er jo en fest. Vi får servert fotball hver dag i en måned, midt på sommeren. Jeg gleder meg, sier Nils Johan Semb.

– Jeg ser bestandig fram til EM. Det skal bli spennende å se på dette litt merkelige mesterskapet, som skal flyte over hele Europa, legger Arne Scheie til.

Reportasjen fortsetter under grafikken

Veien til finalen.
EM-historien.

Sportsredaksjonens EM-øyeblikk

Her har vi valgt ut noen personlige EM-minner, men ekskludert det mest åpenbare – nemlig Norges deltakelse i 2000.

Sportsleder Reidar Sollie:

Nice, en mandagskveld i juni 2016. Island hadde tatt enda et steg, brutt enda en barriere. Jeg hadde fulgt islendingene gjennom hele mesterskapet. Mine nye kollegaer var heseblesende journalister fra Morgunbladid, som måtte klype seg i armen hver dag. Hele den fotballinteresserte del av verden fulgte med Island. Hadde det vært mulig, ville hele befolkningen på den lille øya vært i EM. Journalistene måtte bare pøse på, de var ingen terskel lenger for hva som var godt stoff for islendingene.

Dette var noe av min skildring minuttene etter at Island hadde sendt England ut av EM etter sin sensasjonelle 2-1 seier denne kvelden:

«For England var dette tapet det verste siden 0-1 for USA i VM i 1950. Det er slike kvelder en landslagssjef har bare en ting å gjøre: Å gå av. Med en eneste gang. Og Roy Hodgson gjorde det inne på det trange pressekonferanserommet i Nice. Han hadde med seg et ferdigskrevet manus. Når hadde han skrevet det? Han takket for seg og ba andre overta dette unge, lovende landslaget, EMs yngste. Men EMs best betalte landslagssjef skjønte at dette var slutten. Det forteller litt om kraften i det islandske eventyret. Trener Heimir Hallgrimsson sa det dagen før: “Dette mesterskapet endrer livene våre”. Og resten av den fotballinteresserte del av verden er øyenvitner.»

Roy Hodgson takket for seg etter Englands 1-2-tap for Island i 2016-EM.

Jørn H. Skjærpe:

En av de beste EM-kampene jeg kan huske, er oppgjøret mellom Nederland og Tsjekkia i 2004. Da fikk man se spillere som Pavel Nedved, Ruud van Nistelrooy og Petr Cech på sitt absolutt beste. Tsjekkia vant det høydramatiske oppgjøret 3-2.

Nederlands Edgar Davids og Tsjekkias Pavel Nedved i aksjon i 2004-EM. For en match!

Et annet 2004-minne jeg har, er da jeg satt på et fly fra Oslo til Stavanger under semifinalen mellom Tsjekkia og Hellas. Kapteinen kunngjorde at grekerne hadde slått ut Tsjekkia. Det gikk et kollektivt sukk gjennom kabinen.

Haakon Thon:

Assisten til Thomas Myhre, og hodestøtet til Steffen Iversen mot Spania i 2000 er selvsagt minnet som fremdeles sitter best i. Men dersom jeg skal plukke ut noe annet, må det bli Hellas i 2004. 1-0 mot Frankrike, 1-0 mot Tsjekkia, og 1-0 i finalen mot Portugal – der Charisteas foreviget navnet sitt – ga i hvert fall meg et nytt syn på hva fotball kan være. Den greske triumfen underbygget noe som er det magiske med spillet, nemlig at det ikke alltid er det «beste» laget som vinner.

I de fleste andre idretter vinner de som er best, men fotballens egenart er at det finnes mange veier til suksess. Et lite land som spiller på sine styrker, og klarer å eliminere motstanderens, kan være nok. Det elsker jeg. At det var våre venner i Hellas som utførte det, og at Cristiano Ronaldo måtte innse at heller ikke han klarte å senke laget «alle» skulle slå, men som ingen klarte, gjorde det minneverdig.

Angelos Charisteas var en nøkkelbrikke for Hellas i 2004.

Pål Karstensen

Mine beste EM-minner er fra da jeg var på plass under EM i Frankrike i 2016. Det er egentlig bare følelsen av å være på et mesterskap i fotball. Alle er der fordi de elsker fotball, og stemningen i de ulike EM-byene er helt spesiell. Du kommer i kontakt med folk fra hele verden, og får venner og opplevelser som du ellers ikke ville fått. Som for eksempel:

Feiringen av den islandske nasjonaldagen med en gjeng islendinger i Paris, før vi noen dager etterpå så Island slå Østerrike 3-1. Stå i den italienske svingen under Italia-Spania og være med på å synge den italienske nasjonalsangen med voldsom innlevelse. Feste med nordirer til langt på natt, for så å synge Will Grigg-sangen sammen med de samme nordirene mot Tyskland. Uansett hvor du dro i Frankrike den sommeren, var det «Will Grigg’s on fire» som ble sunget overalt. Til tross for at Grigg ikke fikk ett eneste minutt i EM, var han den suverent mest populære spilleren i Frankrike.

Will Grigg ble en kultfigur i 2016-EM, men kom aldri på banen.

---

Utvalgte rekorder fra EM-sluttspillet i fotball for menn:

  • Spania og (Vest-)Tyskland har vunnet flest ganger (3 hver)
  • Kun Spania har lyktes i å forsvare en EM-tittel (i 2012)
  • Portugisiske Cristiano Ronaldo kan bli den første spilleren som deltar i fem EM-sluttspill
  • Ronaldo har rekorden for flest kamper i EM-sluttspill (21), etterfulgt av tyske Bastian Schweinsteiger (18) og italienske Gianluigi Buffon (17)
  • Franske Michel Platini har rekorden for flest scoringer i ett og samme EM (9 mål). Det skjedde i 1984.
  • Det raskeste målet i EM-sluttspillets historie ble scoret etter bare ett minutt og sju sekunder. Målscorer var Dmitri Kirichenko for Russland mot Hellas.
  • Den yngste spilleren i et EM-sluttspill er Jetro Willems, som spilte for Nederlands 0-1-tap mot Danmark i 2012.
  • Den yngste målscoreren i et EM-sluttspill er Johan Vonlanthen, som scoret for Sveits i 1-3-tapet mot Frankrike i 2004.
  • Den eldste spilleren i et EM-sluttspill er Ungarns Gábor Király. «Joggebukse-keeperen» var 40 år og 86 dager gammel da Ungarn tapte 0-4 mot Belgia i 2016.
  • Den eldste målscoreren i et EM-sluttspill var østerrikske Ivica Vastic. Han var 38 år og 257 dager da han scoret i 1-1-kampen mot Polen i 2008.
  • Kampen med flest scoringer i et EM-sluttspill må vi tilbake til 1960 for å finne. Da slo Jugoslavia Frankrike med 5-4.
  • Berti Vogts er den eneste til å ha vunnet EM som både spiller og trener (Vest-Tyskland som spiller i 1972 og trener for Tyskland i 1996.

(Kilde: UEFA)

---

---

Dette er EM-finalene i fotball for menn siden oppstarten i 1960:

  • 2016: Frankrike – Portugal 0-1 (etter ekstraomganger)
  • 2012: Spania – Italia 4-0
  • 2008: Spania – Tyskland 1-0
  • 2004: Hellas – Portugal 1-0
  • 2000: Frankrike – Italia 2-1 (etter ekstraomganger)
  • 1996: Tyskland – Tsjekkia 2-1
  • 1992: Danmark – Tyskland 2-0
  • 1988: Nederland – Sovjetunionen 2-0
  • 1984: Frankrike – Spania 2-0
  • 1980: Vest-Tyskland – Belgia 2-1
  • 1976: Vest-Tyskland – Tsjekkoslovakia 2-2 (Tsjekkoslovakia vant på straffer)
  • 1972: Vest-Tyskland – Sovjetunionen 3-0
  • 1968: Italia – Jugoslavia 2-0
  • 1964: Spania – Sovjetunionen 2-1
  • 1960: Sovjetunionen – Jugoslavia 2-1

(Kilde: NTB)

---