Feil laguttak i VIF-tap?

Av Reidar Sollie

(Vålerenga - Rosenborg 1-2) ULLEVAAL STADION: Feil laguttak? Diskusjonen gikk heftig i pausen på Ullevaal. Overerraskende nok satte Kjetil Rekdal ut venstreback Ruben Kristiansen til fordel for 18-åringen Ivan Näsberg, rett fra russetid og 2. divisjonsspill. Han fikk Pål-Andre Helland i fanget. Og tapte. Vi vet ikke om noen andre hadde klart å stoppe Helland denne ettermiddagen.

I etterpåklokskapens klare lys er det ofte veldig dumt å peke på laguttak. Men taktikkeriet fra sidelinja er Kjetil Rekdal kjent for. Uttrykket coaching i verdensklasse kommer fra ham. Hadde han kunne startet kampen på nytt, ville han startet med Ivan Näsberg igjen. For i Rekdals øyne gjorde unggutten en sterk kamp. Andre så det ikke slik. Begrunnelsen hans var at Näsberg gjorde en meget god kamp på Lerkendal i fjor da han ble kastet inn i oppgjøret.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Men på spissplass kunne det sett annerledes ut. Først da Deshorn Brown kom inn etter en time ble det fart foran hos VIF. Men hvem kunne vite det? Plutselig var jamaicaneren aggressiv i feltet og hissig i gjenvinningene på en måte vi ikke har sett tidligere i år. Og han stanget inn den reduseringen som ga VIF ny energi og som jaktet utligning i sluttminuttene. Det hadde vært ufortjent, men det kunne fort skjedd. På overtid sto Elias Mar Omarsson nesten på blank goal.

• Les også:Klassescoringer senket Vålerenga

Men den herlige rammen med nesten 21.000 tilskuere ga oss en etterlengtet toppkamp i Oslo som Rosenborg tok best vare på. Og selv innbitte VIF-supportere vil innrømme at to trøndere og en danske er de mest spennende spillerne i Norge akkurat nå. Pål Andre Helland og Ole Selnæs har lekt seg opp til øverste nivå, og Mike Jensen bekreftet det han sa til Dagsavisen før kampen: Vi er bedre enn VIF over nitti minutter.

Kåre Ingebrigtsen har fått Rosenborg tilbake til røttene. Han tenkte ingenting på laguttaket til Vålerenga. Som han sa etter kampen: Helland er kanskje Norges beste spiller en mot en. Alle backer får trøbbel med ham. Du vet aldri hvilken vei han går.

To ganger i løpet av fire minutter ble Vålerenga regelrett rundspilt av trøndere i medløp og en danske på tvers og de to avslutningene til Helland var av høy klasse. Å ha roen til å chippe over keeper to ganger på rad, sier alt om psyken til kantspissen som bør få sin landslagsdebut i neste uke.

Vålerenga fikk knockout to ganger og hang i tauene. Da kunne det blitt både 0-3 og 0-4 hvis Alexander Søderlund hadde utnyttet sjansene han fikk. I stedet ble det 1-2 etter dødball og ny energi i et VIF-lag som hadde vært underlegne i alt. Til da. Daniel Fredheim Holm vokste fram etter pause og også islendingen Elias Mar Omarsson fikk vist fram sine tynne bein og offensive vilje. Problemet til VIF denne lørdagen var at Ghayas Zahid løp seg bort og Daniel Braaten ikke var på. Skal VIF være et topplag må særlig Zahids kreative egenskaper komme til syne.

Ja, kanskje ble VIF snytt for et straffespark da Rasmus Lindkvist ble tatt, og ja, det ble dømt mange rare frispark av Tom Harald Hagen. Men 4-10 i målsjanser sier sitt. Da var faktisk 1-2 i snaueste laget. Men trøndersvingen på Ullevaal var ikke i snaueste laget. De fikk Rosenborg ut til æresrunde nummer to lenge etter kampslutt. Også for dem var denne bortekampen spesiell. Det er slike kamper Tippeligaen trenger flere av. Gode lag fra store byer skaper en egen atmosfære. Nå durer Rosenborg mot seriegull. Og så hadde de hele lørdagskvelden å feire på.

Vålerenga var et nummer for små. Og innrømmet det. Men medalje kan de kjempe om. For det er bare ett lag i Norge som skiller seg ut akkurat nå.