Innenriks

Renten øker: Venter rentenedgang neste sommer

Ikke overraskende økes styringsrenten nok en gang. Det betyr mest sannsynlig dyrere boliglån for deg, igjen. Men hjelper renteøkningene på inflasjonen? Vi har spurt sjeføkonomen.

I tråd med signalene og forventningene etter forrige rentemøte, valgte Norges Bank å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng under rentemøtet 4. mai. Det vil si at den norske styringsrenten per nå er 3,25 prosent. Det er det høyeste nivået på 15 år − ikke siden 2008 har styringsrenten vært så høy.

– Dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Slik komiteen i Norges Bank nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i juni.

Tror rente på 3,75 % varer til neste sommer

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank var helt sikker på at det ville komme nok en renteøkning nå i mai:

− Sentralbanken sa at «går det som vi tror, setter vi opp renten i mai». Og stort sett har det gått som de trodde, altså når det gjelder arbeidsledighet, inflasjonstall og lønnsoppgjøret, sier Knudsen til Rogalands Avis, og fortsetter:

− Jeg tror Norges Bank øker renten videre i juni, så uendret i august, og deretter ytterligere et rentehopp i september, slik at vi ender på 3,75 prosent. Det tror jeg også blir rentetoppen. Jeg tror videre at rentetoppen i september blir stående til neste sommer. Først da vil vi se at rentene settes ned, men dette er heftet med uvanlig stor usikkerhet.

Han påpeker at den store x-faktoren nå er kronekursen. som har svekket seg mer enn noen, inkludert Norges Bank, hadde trodd. Kronekursen presser opp den importerte inflasjonen, og er dermed et argument for å øke rentebanen ytterligere. Derfor øker sannsynligheten for rentetoppen på 3,75 prosent.

Dyrere boliglån

Det er ikke automatikk i at bankene setter opp boliglånsrentene sine som følge av det Norges Bank gjør med styringsrenten, men som regel fører rentehopp ett sted til rentehopp andre steder.

  • Dersom du har et boliglån på to millioner kroner med flytende rente på 4,20 prosent og gjenværende løpetid på 20 år, vil en renteøkning på en kvart prosentpoeng, betyr at lånet koster deg 184 kroner mer i måneden etter skatt.
  • Med samme lånerente, løpetid og renteøkning for et boliglån på fire millioner kroner, vil kostnadene øke med 368 kroner ekstra i måneden.

Får du varsel om renteøkning fra banken, er det seks uker til den trer i kraft. I mellomtiden kan du sjekke om du har den beste boliglånsrenten du kan få, for eksempel via Finansportalen, og om det kan lønne seg å prute eller bytte bank.

− Renteøkningen vil påvirke folk på flere måter, blant annet kan den føre til økning i inkassosaker og -gjeld hvis folk ikke har råd til å betale de økte renteutgiftene, eller hvis de har andre økonomiske utfordringer. En del må nok endre forbruksvanene sine for å ha råd til å betale lånet, sier inkassorådgiver Geir Grindland til RA.

− Økt rente kan spise av lønnsøkningen

Lønnsoppgjøret ble omtrent som Norges Bank la til grunn.

− Det er betryggende, men det forutsetter også at lønnsveksten for året samlet blir omtrent i tråd med dette. For arbeidstakerne er det bra med lønnsvekst, men for å få kontroll med inflasjonen og renten, er vi avhengig av at kostnadspresset i norsk økonomi avtar, sier Knudsen i SR-Bank.

− Derfor er jeg bekymret for at det faktiske utfallet av lønnsoppgjøret kan bli en del høyere enn rammen i frontfaget, som ble 5,2 prosent. Da kan vi ende opp med at enda høyere rente spiser opp deler av lønnsøkningen, sier sjeføkonomen videre.

− Renteøkningene virker

Norges Bank har satt opp styringsrenten mange ganger nå for å kjøle ned økonomien og dempe inflasjonen, men hjelper det?

− Det korte svaret er ja. Renteøkningene til Norges Bank virker. Uten renteoppgangen fra Norges Bank ville presset i norsk økonomi og dermed inflasjonen vært enda høyere. Styringsrenten virker imidlertid med tidsetterslep, så det tar noe tid før økt rente får full effekt. Det kan faktisk ta ett til tre år før inflasjonen påvirkes, svarer Knudsen overfor RA.

− Norges Bank har også fleksibilitet i nå inflasjonsmålet over noe tid. Dersom de skulle nådd målet raskere, ville renten bli satt veldig mye opp på kort sikt, men også gitt store svingninger, fortsetter han.

Og inflasjonen har gått ned. I mars ble den 6,5 prosent, mens den var oppe i 7,5 prosent i oktober.

− Noe av nedgangen i inflasjon skyldes energipriser. Det er derfor viktig å følge underliggende inflasjonen, altså kjerneinflasjonen. Den er 6,2 prosent og virker å være mer «sticky», påpeker Knudsen.

Ville det ikke vært hensiktsmessig å la det gå litt mer tid mellom rentehoppene, i og med at økningen ut til forbrukerne kommer med noen ukers forsinkelse hver gang?

− Norges Bank vil normalt bruke noe tid på endre renten, for å se hvordan renten påvirker økonomien. Men siden inflasjonspresset har økt mye på kort tid, har de økt renten fort og mye. Renten har økt til tre prosent, som er det høyeste på 14 år. I januar uttalte Norges Bank at pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien, og det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen, svarer sjeføkonomen på dette.

Mer fra Dagsavisen