Renten øker: Toppen er ikke nådd

Torsdag 23. mars ble det klart at styringsrenten øker med 0,25 prosentpoeng, slik at renten nå ligger på nøyaktig 3 prosent.

– Det er stor usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, men går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i mai, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Sammen med torsdagens rentebeslutning kommer også den kvartalsvise pengepolitiske rapporten. I den framkommer grundigere vurderinger rundt rentesettelsen, både nå og framover.

Prognosen for styringsrenten er oppjustert fra forrige pengepolitiske rapport og indikerer en styringsrente som øker til rundt 3,5 prosent i sommer.

Dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn, eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for høyere rente enn vi nå anslår for å få inflasjonen ned mot målet. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått, står det videre i sentralbankens pressemelding.

Spår ny rentetopp, men dempes inflasjonen?

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank er ikke overrasket over beslutningen til Norges Bank.

− I tillegg til rentehoppet, justerer sentralbanken også rentebanen noe opp sammenlignet med banen de skisserte i desember. Isolert sett trekkes rentebanen ned av uroen i markedet, men hensynet til inflasjonen er tross alt det viktigste hensynet til sentralbanken. Videre har norsk økonomi holdt seg bedre enn de ventet, og svakere krone gir økt importert inflasjon, sier Knudsen til Rogalands Avis.

Han trodde før rentemøtet at renten ville settes ytterligere opp med 0,25 prosentpoeng i juni, samt at det kommer en siste økning i september, slik at rentetoppen ender på 3,50 prosent til høsten. Norges Bank, derimot, skisserer en noe raskere renteoppgang.

− Markedsrentene har variert mye hittil i år − fra rentetopp på 3 prosent til 3,75 prosent som følge av usikkerhet om hvor lenge den høye inflasjonen kommer til å vedvare, sier Knudsen, og fortsetter:

− Flere har stilt spørsmål ved om renteøkningen er den beste «medisinen» mot inflasjon – ettersom inflasjonen fortsatt er høy. Jeg mener Norges Bank gjør det riktig. Deres mandat er å få inflasjonen ned til målet på to prosent. Jeg tror vi etter hvert vil se at inflasjonen synker som følge av de mange rentehoppene.

[ Dette frimerket kostet 50 milliarder! ]

− Største rentehopp siden 1998

Knudsen minner om at styringsrenten var på null prosent under pandemien, og for ett år siden var den 0,50 prosent.

− Nå er styringsrenten tre prosent. Dette er det største rentehoppet siden 1998. Før dette har vi hatt lave renter siden finanskrisen i 2008. Styringsrenten har vært under to prosent siden 2012, og gjennomsnittet siste ti år er 0,9 prosent, sier han.

− Vi har altså en hel generasjon låntakere som i svært liten grad har behøvd å bekymre seg for rentekostnader. Historisk sett er dette ganske unikt og en stor forskjell fra deres foreldre og besteforeldre, fortsetter Knudsen.

[ − Frykter akutt boligmangel vil stenge de unge ute ]

Så mye dyrere kan boliglånet bli

Det er ikke automatikk i at økt styringsrente gir høyere boliglånsrenter, men ofte vil bankene øke sine renter når sentralbanken gjør det.

Dersom du får rentevarsel fra banken, går det seks uker før den nye renten på boliglånet trer i kraft. Hvis banken justerer opp sparekontorenten, derimot, skal de skje umiddelbart.

Nå har mange boliglånsrente på rundt fire prosent. Hvis du har et boliglån på to millioner med gjenværende løpetid på 20 år, og renten økes med 0,25 prosentpoeng, vil lånet ditt bli cirka 181 kroner dyrere i måneden etter skatt.

Tilsvarende om du har et lån på fire millioner med like lang gjenværende løpetid, vil det bli rundt 363 kroner dyrere hver måned.

Geir Grindland, inkassorådgiver i regnskapsbyrået Remake Accounting, påpeker at en renteøkning på 0,25 prosent kan virke som en liten endring, men den kan ha stor innvirkning på den enkeltes økonomi, spesielt for de som allerede har vanskeligheter med å betale regningene sine.

− Dette kan føre til flere inkassosaker og gjeldsproblemer for enkelte. Mange husholdninger i Norge har allerede høy gjeldsbelastning, og en renteøkning vil gjøre det enda vanskeligere å betale tilbake lån og kredittkortgjeld, sier Grindland til RA.

[ Luksusfellen-Lene viser deg den ultimate prute-mailen ]

Slik får du billigere boliglån

Når renten blir høyere, kan det være lurt å sjekke om den renten du har på boliglånet er den laveste du kan få. Det gjør du, for eksempel via finansportalen.no.

Ser du at du har vesentlig høyere rente på lånet i din bank sammenlignet med andre banker, kan du gjøre to ting:

• Prøve å prute ned renten hos nåværende bank.
• Eller flytte lånet til en annen bank.

Sistnevnte er ikke så vanskelig som du skulle tro. Alt du trenger å gjøre er å ta kontakt med banken du vil flytte lånet til, ber dem om et tilbud, som du så signerer om du er fornøyd. Din nye bank tar seg av flytteprosessen.

Du må betale et tinglysningsgebyr til Kartverket når du flytter lånet, og av og til tar bankene også gebyr for å opprette lån.

Merk at du ikke må flytte alle kontoer selv om du flytter lånet. Du kan fortsette å ha bruks- og sparekonto i den gamle banken, selv om lånet er i en annen, men du må sannsynligvis opprette en ekstra brukskonto i den nye banken som månedsbetalingene på lånet kan trekkes fra.

[ Førstegangskjøper: − Jeg havner ofte sist på listen ]

[ Fikk leie-til-eie-bolig: − Spinnville egenkapital-krav ]