Betalte 10.000 kroner for mye boliglånsrente: – Sjekk hva du faktisk betaler

– Jeg vil anbefale at alle tar en titt på hva de faktisk betaler for boliglånet. På et tidspunkt synes jeg at jeg betalte mer enn det jeg skulle. Da tok jeg kontakt med banken og spurte om dette, og det viste seg at jeg betalte for mye. Dette ble raskt ordnet slik at jeg fikk tilbakebetalt det jeg skulle, og renten på lånet gikk ned, forteller Andreas Bekkelund Ree til Rogalands Avis.

Banken reklamerte nemlig med at den effektive renten på lånet hans skulle vært lavere, siden han er førstegangskjøper. Da Ree påpekte at renten var høyere enn markedsført, erkjente banken at han hadde helt rett og at det var godt han ga beskjed.

– Jeg fikk tilbakebetalt 10.000 kroner for månedene med feil rente, så var en del, sier Ree. Dette understreker at boliglånstakere kan være tjent med å sjekke nettbanken og ikke tenke at alt er «sikkert som banken».

Er det boliglånskunden eller banken sitt ansvar å følge med på om det betales riktig rente? Les svaret lenger ned i saken.

– Følger nøye med

Vi møter Ree hjemme i rekkehusleiligheten på Tjensvoll. Her bor han sammen med kjæresten. Han har, som så mange andre, stått i flere runder med økt rente på boliglånet. Siden september i fjor har Norges Bank økt styringsrenten seks ganger, og 3. november kommer sannsynligvis den sjuende rentehevingen. Bankene har i de fleste tilfeller fulgt etter og varslet kundene om at de får høyere rente på boliglånet sitt.

Fra juni til september i år har rentehevingene vært noe «heftigere» enn vanlig. Styringsrenten har nemlig blitt hevet med 0,5 prosentpoeng i stedet for 0,25 prosentpoeng, noe som gjerne omtales som «doble rentehevinger».

– Nå betaler jeg mellom 1000 og 2000 kroner mer i renter per måned. Hver gang det kommer enn ny renteøkning får jeg beskjed fra banken min, og de legger ved en ny nedbetalingsplan som jeg følger nøye med på, sier Ree, som er «klok av skade».

Økt styringsrente betyr ikke automatisk økt boliglånsrente, men som oftest hever bankene sine renter når sentralbanken gjør det. Videre er det slik at det er seks ukers varslingsfrist dersom boliglånet skal få høyere rente. Det betyr at hvis du fikk beskjed fra banken like etter forrige rentemøte 22. september om at boliglånsrenten din ble høyere, skal ikke renten bli hevet før i starten av november. Dette betyr også at renteøkningen Norges Bank kan varsle nå 3. november kommer før den forrige i det hele tatt har tredd i kraft for flere boliglånskunder.

[ Smarte sparegrep gir billigere boliglån ]

Boliglånskundene bør følge med

Tilbake til tilfellet der Ree fikk feil rente på boliglånet sitt og betalte 10.000 kroner for mye i rentekostnader, som han fikk tilbakebetalt fra banken. Er det boliglånskundene eller banken som har ansvar for å oppdage feil som dette, og er disse feilene vanlige?

Rogalands Avis har kontaktet banken hans, DNB, for å få svar på dette. Kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin svarer at generelt er det slik at de ikke kan kommentere individuelle kundeforhold i mediene. Dersom det har skjedd en konkret feil, oppfordrer Lewin kunder om å ta kontakt, så de kan finne ut av det.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim framholder at banken har ansvar for å gi kundene renten de skal ha, men at du som kunde ikke alltid kan stole på at banken gjør alt riktig. Så, det kan være lurt å følge med på hva du betaler for lånet.

– Jeg tror imidlertid ikke dette er en vanlig feil bankene gjør, sier Kvadsheim til RA.

Overrasket over rente-reaksjonene

Ree, som til daglig jobber sitt første år som lektor etter endt utdannelse, vet at utgiftsøkningen dyrere boliglån representerer treffer mange husholdninger hardt.

– Det er nok mer utfordrende for en familie på fire enn meg. Jeg har vært bevisst på at det kom til å skje en utvikling når det gjelder kostnader og utgifter. For min del har det gått veldig fint. Jeg har laget et budsjett hvor jeg har ganske god kontroll på pengene som går inn og ut hver måned, sier 25-åringen.

Det er imidlertid ikke bare Ree som ikke mister nattesøvnen på grunn av renteøkningene som kommer på rekke og rad. Ifølge en landsomfattende forbruksundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Sparebank 1 SR-Bank i september, kommer det fram at én av tre er bekymret for privatøkonomien sin, og her er det ingen forskjell mellom de med og uten boliglån. Oppsiktsvekkende er det, derimot, at bekymringen for dyrere boliglån kommer på femteplass. Dyrere strøm og mat, uforutsette utgifter og dyrere drivstoff bekymrer oss altså mer enn økte lånekostnader, ifølge undersøkelsen. Dette gjenspeiles også i svarene RA fikk fra tre tilfeldig forbipasserende da vi spurte dem hva de gjør annerledes for å møte utgiftsøkningene – da var det strømsparing og strengere matbudsjett som var grepene de trakk fram.

– Økte renter burde være på førsteplass, for Ola og Kari Nordmann har så mye gjeld. Jeg synes det er rart folk ikke er mer bekymret for høyere rente, sier siviløkonom Kvadsheim.

[ Tre på gata: – Tenker ganske mye før jeg bruker penger ]

Ba om avdragsfrihet

Som sagt, Ree står godt i de økte rentekostnadene foreløpig. Han er likevel ikke fremmed for å ta grep for å redusere låne- og rentekostnadene. Et grep han gjorde første året med boliglån, var å be om avdragsfrihet, fordi han fremdeles var student og gikk siste året av grunnskolelærerutdanningen.

En alternativ løsning til avdragsfrihet er å forlenge løpetiden på lånet. På denne måten vil det månedlige avdragsbeløpet bli lavere enn det du har i dag. For mange er det et bedre alternativ enn avdragsfrihet, gitt at de har mulighet til å betale noe i avdrag, ifølge Gretha Espedal, banksjef for Stavangerkontoret til Sparebanken Vest.

– Om du likevel går for avdragsfrihet, er det bra om du klarer å sette av deler av beløpet som du «sparer» på å ha avdragsfrihet til å betale avdrag når du igjen skal betale ned lånet som normalt. En del velger nemlig å ha avdragsfrihet i et par måneder for å bygge seg opp en buffer, sier Espedal.

[ Disse appene «redder» alenemorens økonomi ]

– Ta hele renteregningen med én gang

Siviløkonom Kvadsheim forklarer at et annuitetslån, som er den vanligste typen boliglån folk har, fungerer slik at summen av renter og avdrag du betaler er lik hver måned. Når renten øker, vil avdragene synke og dermed utligne effekten av renteøkningen.

– Det vil si at avdragene i det månedlige terminbeløpet synker og lånet forlenges. Dette gjør ikke lånet billigere, men dyrere i totalsum, og dette skjer som oftest automatisk i bankens lånesystem. Du kan eliminere denne renteøkningseffekten ved å be om å få betale hele den økte rentekostnaden med én gang, såframt du har økonomi til det, utdyper Kvadsheim.

Videre foreslår Kvadsheim at du kan justere skattetrekket når renteutgiftene dine øker. Opplysningene i skattekortet ditt er basert på gammel informasjon, men når renten øker, økes også rentefradraget ditt. Det betyr at du betaler litt for mye skatt, som du eventuelt får tilbakebetalt til våren.

– Vil du ha skattepengene du betaler for mye allerede nå, kan du logge deg inn og endre skattekortet umiddelbart. Da ser du hvor mye Skatteetaten forventer du skal betale i renteutgifter, og så oppdaterer du dette tallet. Banken din kan sikkert hjelpe deg med å beregne nye renteutgifter, sier siviløkonomen.

[ Hytteutleie finansierer lånet og strømregningen ]

[ Sparer til å pensjonere seg som 40-åring ]

---

FAKTA

Andre grep de med boliglån kan gjøre for å komme billigere «ut av det»

• Sjekk om du har så lav rente du kan få, for eksempel via Finansportalen.no. Om det finnes bedre rentetilbud for deg på markedet, bør du først forsøke å prute ned renten hos nåværende bank.
• Dersom det ikke nytter å prute, bør du rett og slett flytte lånet til en annen bank. Det er ikke vanskelig å flytte boliglånet fra én bank til en annen. Du trenger bare å kontakte banken du ønsker å flytte til, sende dem en lånesøknad, og så ordner den nye banken resten. Hvis du ender med å flytte lånet, bør du sjekke om det utlyser et annet gebyr enn det du må betale til Kartverket. Selv om du flytter boliglånet til en annen bank, må du ikke flytte resten av bankproduktene dine, som lønnskonto eller sparekonto.
• Trenger du forutsigbarhet, kan du se på mulighetene for å binde renten på hele eller deler av boliglånet. Bare husk at hvis du vil gå ut av fastrenteavtalen før den utløper, kan du måtte betale såkalt «overkurs» som en kompensasjon til banken.

---