Nyheter

Russen tar grep for å forebygge mobbing: - Nå har vi fått en inkluderingssjef

Russepresidentene på Stavanger Katedralskole Kongsgård er opptatt av at alle skal bli med på russefeiringen. Egen inkluderingssjef og felles russegenser for skolen er blant grepene de tar for en mer inkluderende russetid.

På Stavanger Katedralskole Kongsgård er det ingen russebusser, russekroene er billige og det jobbes med å lage en rimelig russegenser med felles logo til alle elevene. Russepresidentene Amalie Broms Tharaldsen og Ragnhild Folgerø Faret synes det er viktig at alle skal kunne bli med å feire avslutningen på tretten års skolegang.

Russegenser til hele skolen

– Vi skal bestille inn russegensere til hele skolen slik at alle får like. Da blir det et tydelig samhold utenpå, alle blir på en måte i en felles russegruppe, sier Faret til RA.

Tharaldsen tilføyer:

– Alle kan kjøpe denne russegenseren selv om de ikke er med i en russegruppe. Vi vil oppfordre russen til å gå med disse genserne på skolen. Da blir det ikke så åpenbart hvem som er i russegruppe og ikke. De som ikke har en gruppe vil da få en genser og en tilhørighet de også, sier Tharaldsen.

Inkluderingssjef

I år har de fleste videregående skoler innført en inkluderingssjef i russestyret for første gang. Inkluderingssjefen skal passe på at ingen føler seg utenfor.

– Nå har vi en inkluderingssjef, og vi holder på å få en til. Denne rollen går ut på å passe på at ingen skal være alene, og at alle skal føle seg inkludert, sier Faret.

Tharaldsen forteller om hvorfor de nå har fått en inkluderingssjef på skolen.

– Vi hadde et møte med fylkeskommunen med alle russepresidentene i Rogaland, da ble vi oppfordret til å ha en inkluderingssjef. Jeg tror de fleste andre russestyrene også har fått inn en inkluderingssjef, sier Tharaldsen.

Russepresidentene på Stavanger Katedralskole Kongsgård er opptatt av inkludering i russetiden.

For at alle skal kunne bli med på russefeiringen har jentene jobbet for at russekroene skal være billigst mulig.

– Russekroene er åpne for alle. Å leie lokaler er veldig dyrt, men vi har inngått en avtale med et utested. Før kunne det koste opp til 200 kroner per person, nå koster det 50 til 70 kroner for å bli med på en russekro, sier Faret.

Forskjell på skolene

For russepresidentene på Katedralskolen er samhold og inkludering ekstra viktig, de vet at flere blir utestengt og ikke inkludert i russetiden.

– Jeg har venninner som har måtte gå ut av russegrupper på grunn av interne krangler, noen har også måtte droppet ut av russebusser fordi det har blitt altfor dyrt. De har måtte betale inn flere tusen kroner i månedsbetalinger, sier Faret.

Katedralskolen har ikke kultur for russebusser, og jentene er usikre på om det er russebusser i seg selv som fører til utestengingen.

– På skolen vår er det kun noen få som har russebiler, ingen har buss. Gruppeinndelingen blir nok ikke like tydelig på vår skole i forhold til andre skoler, sier Tharaldsen.

Myndige ikke voksne

Ellen Fjermestad er mobbeombud for videregående skoler i Rogalands fylkeskommune. De siste årene har hun merket at flere tar kontakt, hun tror det kan han en sammenheng med eskaleringen av russetiden i både form og lengde. Elevene som kontakter henne forteller om utestengningen de opplever.

– Det som går igjen er at de ikke skjønner hvorfor utfrysingen har skjedd. Det kan det være godt å snakke med meg å høre at deres tilfelle ikke er enestående, men at det skjer ganske ofte. Da kan de plassere det litt bort fra seg selv, det handler ikke om at de har gjort noe galt. Det handler om strukturer, roller og makt i gruppene som gjør at utestengingen oppstår, sier Fjermestad til RA.

Ellen Fjermestad er mobbeombud for videregående skoler i Rogaland.

Russen er per definisjon voksne som kan bestemme over seg selv. Fjermestad tror likevel at russen ikke har ferdigutviklet konsekvenstenkningen.

– Frontallappen er ikke ferdigutviklet, de har ikke ferdigutviklet evnen til å se konsekvensene av sine egne valg. Flere foretar handlinger som ikke er gode å leve med i etterkant. Selv om du er med i en russegruppe kan du få emosjonelle vansker etter russetiden, noen har for eksempel vært med på å stemme ut bestevenninnen sin fra gruppen, sier Fjermestad.

Inkluder foreldrene

Fjermestad synes det er viktig at foreldre vet hva som forgår i russetiden.

– Når foreldre ikke er opplyst på hva som skjer kan de ikke ta grep. Jeg tror russetiden har fått eskalert litt som den vil når det ikke har vært noe reaksjoner rundt det. Mange foreldre og foresatte er ikke klar over dimensjonen og omfanget, flere startet planleggingen allerede på slutten av ungdomsskolen, sier Fjermestad.

Fjermestad har vært med på foreldremøter i Sola kommune, der forteller hun om fakta om russetiden til foreldre. Hun informerer om hvordan de som foreldre kan bidra.

– Ta den vanskelige samtalen. Snakk med barnet ditt om hvilke verdier de vil ha, hva de tenker rundt rus og seksualitet. Spør om de skal være med i en gruppe og eventuelt hvorfor eller hvorfor ikke. Det er viktig å være til stede og vise at man bryr seg, sier Fjermestad.

Samarbeid

Et samarbeid med russen er viktig for Fjermestad, ifølge henne må russen selv ville gjøre en endring.

– Vi opplever at det er større trøkk rundt en trygg og inkluderende russetid nå enn tidligere. Flere skoler melder inn at de har færre busser, inkluderingssjefer istedenfor terrorsjefer. Vi ser en endring, hvor omfattende den er vil årets russetid vise, sier Fjermestad.

Tilbake i kantinen på Katedralskolen er russepresidentene Faret og Tharaldsen enige om at det kan være lurt å inkludere foreldre i russetiden.

– Det er mange foreldre som ikke har hatt barn som er russ før, de vet ikke så mye om det og mange forteller lite hjemme. Vi har lyst til å få til et møte slik at foreldre skal få informasjon om hva som kommer til å skje på vår skole i russetiden, Sier Faret.

Jentene har en oppfordring til russeforeldre i tiden som kommer:

– Det kan være lurt å stille opp med henting, slik at man ikke er like redd for hvordan man skal komme seg hjem. Det er også fint med en åpen dialog om hva som skjer.










Mer fra Dagsavisen