− Vi har et sterkt arbeidsmarked i regionen. Boligmarkedet vårt er også mer robust enn i andre byer i landet, fordi vi ikke har hatt like stor prisvekst de siste årene, sier Trine Karin Stangeland, administrerende direktør i Den Gule Banken Sandnes Sparebank.
− Prisveksten er imidlertid utfordrende. Det er matvareprisene som påvirker privatpersoner mest, mens for bedrifter er det strømpris og transportkostnadene. Høy inflasjon er skadelig, siden den gjør oss usikre på pengenes verdi. Da får vi lavere investeringsvilje, noe som igjen skader næringslivet. Derfor er det viktig at myndighetene er klar over hvor viktig næringslivet er for verdiskapning i samfunnet, fortsetter hun.
Onsdag 4. januar inviterte Næringsforeningen i Stavanger til frokostmøte der et kyndig knippe fagfolk holdt korte innlegg om hva vi kan vente oss i 2023. Foredragsholderne var Ulf Rosenberg, konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen, Nina Grieg fra Grieg Seafood Rogaland, Ane Marte Hausken fra Lyse Energi, Trine Karin Stangeland fra Den Gule Banken Sandnes Sparebank, Laila Neverdahl fra Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom, Merethe Prytz Haftorsen fra Nav Rogaland og politisk kommentator Trond Birkedal.
[ − 2023-versjonen blir mer og større ]
Venter flere konkurser i 2023
Videre viser Stangeland fra Den Gule Banken til forventninger om at inflasjonen flater ut fra sommeren 2024. Da vil samtidig styringsrenten flate ut.
− Det er likevel viktig å huske at dagens styringsrente ikke er spesielt høy. I 2008, for eksempel, var den over fem prosent. Sånn sett er dagens styringsrente på et OK nivå, sier hun. Ifølge bankdirektøren er renteøkning det viktigste virkemiddelet for å kjøle ned økonomien.
− Jeg tror det blir flere konkurser i 2023 enn i 2022, men da må vi samtidig huske at i fjor var det et rekordlavt konkurstall, sier Stangeland.
[ Så mye dyrere blir lånet i 2023 ]
Denne arbeidskraften er det behov for
Merethe Prytz Haftorsen, direktør i Nav Rogaland, framholder at sysselsettingen i 2022 ikke har vært høyere siden 2009, og det har vært en særdeles høy økning blant unge. Hun peker også på rask oppsving i overnattings- og restaurantbransjen etter gjenåpningen.
− I Rogaland har det vært stort behov for arbeidskraft, som vi ser i antall utlyste stillinger i 2022. Det var imidlertid ubalanse i form av at antallet arbeidsledige har vært lavere enn antallet utlyste stillinger, sier Haftorsen. Hun tror at flere ukrainske flyktninger vil bli ansatt framover.
− Inflasjon og renteøkningene vil påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet, da gjennom svekket kjøpekraft blant forbrukere og økte kostnader for bedriftene. Svakere utvikling hos våre internasjonale handelspartnere kan svekke etterspørselen etter norske varer, sier hun videre.
Prognosene til Nav Rogaland for 2023 viser økt ledighet på 1,9 prosent, og prognosene for 2024 viser 2,2 prosent oppgang i arbeidsledigheten. Men dette er fortsatt lavt i et historisk perspektiv, ifølge statistikken.
− Det vil være behov for arbeidskraft innen både yrkesfag og høyere utdanning, og vi tror kanskje at arbeidsledige ikke vil ha kompetansen bedriftene etterspør. Innen yrkesfag er det blant annet behov for kokker, servitører og bygg- og anleggsarbeidere, mens innenfor høyere utdanning trenger vi IT-folk, leger, sykepleiere og psykologer, for å nevne noe, sier Haftorsen.
− Normalisering av boligmarkedet
Administrerende direktør Laila Neverdahl i Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom tror vi i 2023 vil se en nedkjøling av et ganske hett boligmarked. Ingenting kan vokse inn i himmelen, og det hun ønsker mer, er et balansert boligmarked.
− Jeg anser dette som en normalisering etter pandemien og en helt naturlig konsekvens av renteøkningene og høy inflasjon. Derfor er det viktig å ikke overdramatisere situasjonen. Når renten flater ut, skal det ikke så mye til før vi tenker annerledes, sier Neverdahl.
− For å ta et eksempel fra eget liv: Her om dagen kjørte jeg forbi en bensinstasjon og så det kostet 20 kroner literen. Da tenkte jeg «hekkan, må skynde meg å fylle på». For to år siden hadde jeg sagt at jeg ville solgt bilen med slike drivstoffpriser, påpeker hun.
[ Boligprisene: − Vi har nesten er blitt «fartsblinde» ]
− Bedriftene bør vurdere fastpris
Ane Marte Hausken, administrerende direktør i Lyse Energi, trekker fram at den enkle, men vanskelige langsiktige løsningen på strømkrisen er mer av fornybar energi, nettkapasitet og økt strømsparing. Sammen vil dette gi mer forutsigbarhet for sluttbrukerne, ifølge henne.
− Strømstøtten gir allerede forutsigbarhet og håndterbare kostnader for husholdningene, mens bedrifter blir bedt om å finne løsninger selv. Fastpris er én av mulighetene myndighetene ønsker at bedriftene skal vurdere, sier Hausken.
− Det viktigste rådet fra Lyse til bedriftene, er å ha et åpent sinn angående fastpris. Det gir økt forutsigbarhet, den beregnes på områdepris, ikke systempris, og fastprisene som tilbys bedriftene er «rabatterte» sammenlignet med det finansielle markedet. Samtidig skal det alltid være lønnsomt å spar strøm når prisene er høye, fortsetter Hausken.
Hun viser til at ved første salgskampanje for fastprisavtaler før jul, var det 80 bedrifter signerte i løpet av fem dager, noe som inkluderte både små og store aktører. Neste salgsperiode er fra 17. januar.
[ Hytteutleie finansierer lånet og strømregningen ]
Tror på Høyre-ordfører i Stavanger
Politisk kommentator Trond Birkedal starter sitt foredrag med å spørre salen hvor mange som tror Stavangers ordfører heter Kari Nessa Nordtun etter valget i høst. Kun tre-fire rekker opp hånden. Birkedal er enig med forsamlingen.
− Jeg tror ordføreren vår heter Sissel Knutsen Hegdal etter valget. Vi ser allerede når at Høyre fikk med seg KrF, Venstre og FrP på sitt alternative budsjettforslag. Det er ingen sjans for Arbeiderparti-ordfører etter valget med mindre de får med seg KrF og Venstre − og det så vi de slet med i de forrige forhandlingene, sier Birkedal.
− Så, jeg tror ikke Nordtun blir gjenvalgt med mindre det skjer et mirakel, og det kan skje i politikken. Det skjedde, for eksempel, med FNB ved forrige valg, legger han til.
[ Banksjef med klar tale om regjeringens næringslivspolitikk ]
Havvind i vinden
Rosenberg, som er konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen, brukte sine ti tilmålte minutter til å snakke om havvindmøllene. Regjeringens havvind-satsing er på høring nå, og derfor er Stavanger kommune og Næringsforeningen i gang med å finne ut hva som er hovedpunktene i det regjeringen legger fram, samt å utforme sine høringssvar.
Innen 2040 skal det tildeles arealer til havvindproduksjon tilsvarende 30.000 megawatt. I første omgang er det rammene for tildeling i Utsira nord og de første områdene i Sørlige Nordsjø II. Høringsfristen er fredag 6. januar. De første tildelingene blir allerede før sommeren, ifølge Rosenberg.
