Nyheter

Krav om synlige ører på passbilder: – Et angrep på religionsfriheten

Kravet om synlige ører på passbildene oppleves krenkende for norske muslimer og sikher. Justis- og beredskapsdepartementet er likevel åpne for å videreføre dagens praksis når de nå skal utarbeide nytt passreglement.

I årevis har en liten detalj i dagens passforskrift vært en verkebyll for flere av landets muslimer og sikher: Kravet om å vise begge ører på passbilder. Tanken bak ørekravet er at det skal bidra til sikker identifisering av passinnehaver. Men for personer som mener det er en religiøs plikt å bære hodeplagg som dekker ørene, oppleves påbudet problematisk.

Fatema Al-Musawi er blant dem som kan nikke gjenkjennende til dette. Studenten ved Universitetet i Stavanger er selv muslim og bærer hijab.  Selv har hun vært «heldig» og sluppet unna passforskriftens ørepåbud. Hun skaffet seg nemlig pass like før Justis- og beredskapsdepartementet la til presiseringen i 2014.

Hun kjenner imidlertid mange muslimske kvinner som har latt seg avfotografere med ørene stikkende ut fra hijaben i senere tid, tross religiøse kvaler.

– Flere har vegret seg fra å bruke pass til identifikasjon, ettersom de synes dette er veldig ubehagelig. Noen synes det har vært en krenkelse og et angrep på religionsfriheten, noe jeg har full forståelse for, sier hun.

Stor høringsrespons

Både sikher og muslimer har siden 2014 henvendt seg til departementet og bedt dem om å fjerne endringen i passforskriften. Over 3.600 underskrifter fra personer med samme bønn ble overlevert daværende justisminister Tor Mikkel Wara i mai fjor. Flere har dessuten reagert på at ørekravet ble innført uten høringsrunde.

Når ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort i disse dager skal utarbeides, er også ørebestemmelsen et tema – denne gangen med høring. Da høringsfristen for den nye forskriften utløp 7. juni, var det kommet inn 842 høringssvar, 758 av dem med merknader. Det er flest privatpersoner som har svart, og blant dem er det én ytring som går igjen: Dagens ørekrav må bort.

«Kravet om synlige ører på ansiktsfoto bryter med religionsfriheten», skriver Muslimsk Fellesråd Rogaland. Også Muslim Forum Sandnes og Sikhs & Punjabis of Rogaland er blant dem som reagerer på ørepåbudet.

Obligatorisk

I høringsnotatet går det fram at departementet selv er åpen for å skrote dagens ordning, men også for å videreføre praksisen.

Sistnevnte er skuffende, synes Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). De representerer 15 medlemsorganisasjoner i Norge, og sammen med sentrale sikher i Norge har de i flere år prøvd å komme i dialog med departementet for å få dem til å spisse ørene.

– Kravet om å vise ørene er et uforholdsmessig stort inngrep i religionsfriheten, og sikher er blant dem som er særlig berørt, sier hun til RA.

I Norge anslår hun at det finnes om lag 250 sikher som bærer turban. Hodeplagget er obligatorisk for menn og er tett knyttet til deres identitet og har en dyp, åndelig betydning.

– Du kan ikke bare ta en turban av og på hodet når du skal gjennom passkontrollen. Det er en ganske omstendelig rituell prosess hvor du må rulle av flere meter med stoff, sier hun.

Også katolske nonner som bærer religiøse hodeplagg kan ha kvaler med å vise ørene sine, ifølge henne.

Lite utbredt

Departementet har på sin side argumentert med at synlige ører er viktig for å kunne foreta en sikker identifisering. «Ørene er like unike som fingeravtrykk og i liten grad påvirket av vektforandringer, sminke og aldring. De gir derfor mye informasjon som kan være viktig for den manuelle kontrollen av passøker mot fremlagt dokumentasjon og tidligere registrerte ansiktsfoto i passregisteret på samme navn», heter det i høringsnotatet.

Sikkerhetsaspektet er et argument som verken STL eller flere av de andre høringsinstansene kjøper. De har funnet at kravet om vise begge ører på passfoto kun finnes i Norge og Frankrike. I andre land, som USA, benyttes biometrisk teknologi – også kalt biometri. Denne metoden gjør det mulig å foreta automatiserte søk basert på ansiktsgjenkjenning i passregisteret.

Synlige ører er heller ikke et minstekrav fra FNs luftfartsorganisasjon ICAO.

Organisasjonen Sikhsamfunn i Norge har i sitt høringssvar påpekt at dagens vektlegging av ører rent sikkerhetsmessig er uheldig da ørene enkelt kan manipuleres gjennom kirurgisk inngrep. Ørenes informasjonsverdi på bilder er dessuten begrenset, all den tid fotografiene til pass og ID-kort tas rett forfra, mener de.

Et særskilt behov?

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skriver i høringssvaret sitt at de ikke kan se at departementet har framvist noen form for begrunnelse for hvorfor Norge har et særskilt behov for synlige ører på passfoto som ikke andre land har. RA har bedt departementet svare på blant annet dette.

Departementet svarer generelt tilbake: «I arbeidet med nye forskrifter om utstedelse av pass og nasjonale ID-kort må departementet også ta stilling til om det gjeldende kravet til synlige ører på passbildet skal videreføres. Når høringsfristen er ute vil departementet gjennomgå høringssvarene, og deretter vil den endelige forskriften bli fastsatt slik at den kan tre i kraft til lanseringen av nye pass og ID-kort.»

Ved innføringen av nye pass og nasjonale ID-kort i 2020, vil automatiserte «en-til-mange»-søk mot ansiktsfoto i passregisteret bli gjennomført for alle søkere. Politidirektoratet har imidlertid fremholdt at det også etter 2020 vil være behov for synlige ører på pass- og ID-kortbildene. Årsaken er at automatisert ansiktsgjenkjenning ikke gir helt entydige resultater.

Dette vil derfor «bli supplert av egne kompetansemiljøer som blant annet må foreta manuelle vurderinger av likheten ved treff i det automatiserte systemet», heter det i høringsnotatet.

Muslimen Fatema Al-Musawi mener ørekravet er et brudd på religionsfriheten, og synes det er problematisk at den ikke respekteres.

– Jeg synes det er synd at vi i større grad beveger oss mot et mer livssynsnøytralt samfunn, når vi tidligere har snakket om at vi ønsker å være mer livssynsåpne. Forskjellen handler om hvordan en som menneske i det offentlige kan utøve sin religionsfrihet, og i dette tilfelle blir det begrenset, sier hun.

Dagens passforskrift: 

* Passforskriften § 4 tredje til femte ledd angir detaljerte krav til passbildet som skal sikre gjenkjennelighet og at bildet kan brukes til ansiktsgjenkjenning i en kontrollsituasjon.

* Foruten tekniske minstekrav i henhold til internasjonale standarder, stiller forskriften detaljerte kvalitetskrav til lysforhold, bakgrunn, posering, kontrast, fargebalanse og ansiktsuttrykk med videre.

* Begge øyne og ører skal være synlige, og briller og hodeplagg må ikke benyttes.

* Etter unntaksbestemmelsen i § 4 sjette ledd kan personer av religiøse eller andre særskilte grunner bruke hodeplagg på fotografiet når det er grunn til å anta at tilsvarende hodeplagg vil bli brukt i framtidige kontroller.

* Bestemmelsen presiserer at hodeplagget ikke må tildekke noe av ansiktet eller mer enn nødvendig av hodet, og at begge ørene skal være synlige.

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet

Mer fra Dagsavisen