Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Stavanger
Fra ja til nei til sammenslåing
Frode Myrhol (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) gikk fra å være ja i «alle år» til nei etter å ha lest prinsippdokumentet. Han forklarer hvorfor i dette debattinnlegget.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Av: Frode Myrhol, gruppeleder i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger
Jeg har vært tilhenger av kommunesammenslåing mellom Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg så lenge jeg kan huske, likevel har jeg stemt ja til at Stavanger slår seg sammen med andre kommuner, men nei til at de slår seg sammen med Sandnes og Sola basert på prinsippdokumentet som er utarbeidet.
Hvordan kunne dette skje? Det har skjedd på grunn av at prinsippdokumentet er skremmende dårlig og det bærer tydelig preg av hastverksarbeid, i tillegg til at det bærer preg av at det er et dokument som er satt sammen for å ha noe å presentere samlet, ikke noe som skal gi en ny kommune et best mulig utgangspunkt.
LES OGSÅ: Frierne har sagt sitt – nå er det din tur
Stavanger sin delegasjon har vært livredde for at Sandnes og Sola skal forlate forhandlingsbordet og derfor ikke forhandlet, bare gitt.
Sandnes, som Wirak sa på folkemøtet i forrige uke, har prøvd å få ting best mulig for Sandnes. Jeg mistenker også en agenda om å bidra til at dokumentet blir så dårlig at svaret bare kan bli nei, Ueland sin rolle er jeg mer usikker på og den er heller ikke så viktig.
Spørsmålet er hvorfor har ikke de som har fått jobben med å utarbeide dette dokumentet satt seg ned med et mål for øye, nemlig å gjøre en best mulig jobb for den nye kommunen, ikke en jobb for Stavanger, Sandnes eller Sola, men for den nye kommunen?
1. Navnet:
Det beste navnet for den nye kommunen er Stavanger, regionen er kjent som Stavanger og det er direkte unaturlig at en ny kommune blir hetende noe annet, at enkelte fra Sandnes eller Sola ikke vil bli en del av Stavanger kommune bør være underordnet, for regionen sin del er Stavanger det beste alternativet for å tiltrekke oss nye arbeidsplasser og arbeidstakere både nasjonalt og internasjonalt.
LES OGSÅ: Ikke e-valg om storkommune i Sandnes
2. Rådhuset:
I en tid hvor miljøsaken er så viktig for mange, hvorfor skal rådhuset legges til Sandnes? Noe som vil føre til at de fleste vil få en mye lengre vei til jobb på rådhuset eller andre gjøremål på rådhuset enn de gjør om det legges til Stavanger? At Sandnes absolutt vil ha noe er underordnet, vi må tenke på helheten for regionen og da er Stavanger beste alternativet for rådhuset.
Så over til det viktigste og svakeste ved prinsippdokumentet.
3. Lokaldemokratiet:
Lokaldemokratiet vil bli vesentlig svekket om resultatet blir slik det legges opp i prinsippdokumentet. Antall folkevalgte skal ned fra 67 som Stavanger som er største kommunen har i dag, til 59 i en ny kommune. Den nye kommunen vil få cirka 101.000 flere innbyggere enn Stavanger har i dag, samlet cirka 234.000 innbyggere. Arealet vil øke fra Stavangers 71 kvadratkilometer, til 444 i en ny kommune.
LES OGSÅ: Måtte svare for storkommuneplan
For å styrke lokaldemokratiet velger en altså å redusere antall representanter i bystyret på grunn av at de to minste kommunene mener det er passelig. Dette ble ikke diskutert noe videre siden Sandnes og Sola ville ha det slik.
Om Sandnes og Sola skulle hatt like få folkevalgte i sine kommuner per innbygger i dag som de mener er passelig i den nye kommunen ville antallet vært 19 og 7 representanter i de to kommunene.
Antall kommunalstyrer skal reduseres fra syv til fire. Vi får altså langt flere innbyggere og et mye større areal. Likevel skal vi redusere antall kommunalstyrer som skal jobbe med sakene som berører disse innbyggerne og dette arealet, i tillegg skal de jobbe mye bredere i forhold til ulike ansvarsområder enn de gjør i dag.
LES OGSÅ: Ap-Tangen: – Sandnesskolen er bra
Det virker lite gjennomtenkt og det eneste som garantert vil bli styrket er byråkratiet og administrasjonen som vil få veldig utvidede fullmakter i forhold til hva de kan avgjøre uten at det har vært til politisk behandling.
Det skal bli mer makt til bydelsutvalgene står det i prinsippdokumentet, selv om disse stort sett vil bestå av folk som ikke er folkevalgte, men satt inn i sine posisjoner av partiene etter valget. Vi skal ha ti bydelsutvalg med 11 representanter i hvert utvalg, det blir 110 representanter, i bystyret vil der være 59 representanter og vi vet alle at ikke alle disse vil sitte i de ulike bydelsutvalgene. Om jeg skal gjette vil jeg tro at kanskje 25 prosent av dem som vil sitte i bydelsutvalgene også vil sitte i bystyret, altså vil bydelsutvalgene ha cirka 75 prosent som ikke er folkevalgte, er det å styrke lokaldemokratiet?
LES OGSÅ: Folkeavstemningen: – Jobber med nettløsning i Sandnes
På det felles formannskapsmøtet på Sola ble det foreslått direktevalg til bydelsutvalgene, dette ble kontant avslått med begrunnelsen at dette hadde de prøvd tidligere i Sandnes, men ikke fått til å fungere. Noe som fungerer fint i Oslo, skal altså definitivt ikke prøves ut i den nye kommunen på grunn av at de ikke fikk det til å fungere i Sandnes med sine cirka 60-65.000 innbyggere (usikkert hvor mange innbyggere de hadde når de prøvde dette ut) spredt utover 304 kvadratmeter, la meg minne på at Sandnes heller ikke fikk til å avholde e-valg i folkeavstemningen som pågår i disse dager, noe både Stavanger og Sola har fått til. At noe ikke har fungert i Sandnes, er altså ikke ensbetydende med at det ikke vil fungere i en ny kommune.
Det har blitt gjort en altfor dårlig jobb med prinsippdokumentet i forkant av en mulig kommunesammenslåing i denne omgang, jobben er så dårlig at den har fått meg selv og mange flere som er for kommunesammenslåing i utgangspunktet til å faktisk ende opp med å stemme nei til prinsippdokumentet som et grunnlag for sammenslåingen.
Det vil bli en sammenslåing av kommunene i denne regionen før eller senere, forhåpentligvis blir det gjort en bedre jobb i forkant da, i denne omgang må jeg dessverre stemme nei, aller mest på grunn av lokaldemokratiske prinsipper.
LES OGSÅ: – Som å kaste bensin på nei-bålet