Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Stavanger
Jens Zetlitz etterlatte papirer
Conrad Nicolai Schwach var kanskje en av de største, og sikkert en av de mest miskjente kulturpersonligheter i Norge i første halvdel av 1800-tallet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Jens Zetlitz var en utrolig produktiv forfatter. Hans Eyvind Næss anslår i boken «Teolog og trubadur. Jens Zetlitz 1761-1821» (2011) at hans forfatterskap utgjør cirka 2500 trykksider. Det vil si at hans samlede verker, i bøker med 250 sider, ville omfatte 10 bind, det vil si mer enn de aller fleste forfattere i Norge.
Dette gjelder likevel bare ting som ble trykket mens han levde og etter hans død. Det kan legges til grunn at hans etterlatte papirer inneholdt tallrike verk som aldri ble trykket. Gjennom mange år strødde Jens Zetlitz rundt seg med dikt ved alle anledninger. Ett dikt, «Til Brude-sengen» (1785), var så dristig at han måtte love biskopen i Kristiansand at det ikke skulle offentliggjøres. Jeg gjetter på at dikt og så videre som aldri ble trykt utgjør minst 1000 sider, kanskje mer.
Hvor er da Jens Zetlitz etterlatte papirer? Ingen av bøkene om Jens Zetlitz gir opplysninger om dette. Etterlysninger som jeg selv har gjort i lokale og sentrale biblioteker, museer, statsarkiver, kirker og historielag har ikke gitt klare svar. Mye tyder på at Nasjonalbiblioteket har rett når det stilles spørsmålstegn ved om de etterlatte papirer i det hele tatt eksisterer i dag.
Første stoppested - hos kirkesanger Ole Bjørnsen. Det er utvilsomt at Jens Zetlitz betrodde sine etterlatte papirer til den unge mann som han selv hadde hjulpet frem, kirkesanger, klokker, stortingsmann og ordfører Ole Bjørnsen i Kviteseid. Jeg legger også til grunn at papirene etter kort tid ble overlatt til Conrad Nicolai Schwach (1793-1860), en landskjent dikter og sakfører i Arendal. Han hadde aldri truffet Jens Zetlitz, men de hadde utvekslet komplimenter i brev.
Conrad Nicolai Schwach utga i 1825 det som han kalte «Jens Zetlitz's Samlede Digte» i to bind. Bare en del, og en mindre del, av Jens Zetlitz samlede dikt som ble tatt med. Ifølge forordet hadde Jens Zetlitz «Ved at overdrage O. Bjørnsen raadighed over sine efterladte Papirer havde Digteren udtrykkelig betinget sig: at Intet, som han ikke selv i levende live har overgivet til Pressen maatte siden trykkes.» Dessuten utelot han dikt fra samlinger som fortsatt var lett tilgjengelige i boklader, som for eksempel «Sange for den norske Bondestand» (1795 og 1812).
Diktet «Torkild og Astrid» var trykket i 1789, ble holdt utenom diktsamlingen fordi det, etter Schwach mening, krenket bluferdigheten. En rekke andre dikt, som hadde vært trykket i pressen, ble utelatt av andre grunner.
Endte dokumentene hos Schwach? Som nevnt oppfattet Conrad Nicolai Schwach det slik at bare dikt som tidligere var trykket kunne medtas. Dette medførte omfattende korrespondanse og undersøkelser, som han blant annet har redegjort for i en selvbiografi som han skrev i 1848 for årene frem til 1830, «Erindringer af mitt Liv», utgitt i 1992(!). Enkelte har oppfattet redegjørelsen her slik at han kanskje aldri fikk hånd om Jens Zetlitz etterlatte papirer. Jeg tror det er utvilsomt at Schwach hadde disse, og at han tok sikte på å beholde dem! Forordet til diktsamlingen fra 1825 innleder han med å vise til «behørigt Samtykke af den hedenfarne Digters efterladte Familie saavelsom af hans Ven, Kirkesanger Ole Bjørnsen av Hvidesøe, til hvem Digteren paa Dødsleiet havde overdraget alle sine efterladte Papirer til eiendommelig Raadighed ...» «Eiendommelig» betyr her: Med full eiendomsrett.
Schwach ber i forordet om å bli gjort oppmerksom på dikt som måtte være trykket, og som likevel ikke er kommet med i samlingen. Videre viser han til at han, til tross for anstrengelser gjort overfor folk som kjente Zetlitz i Kviteseid, ikke har klart å få tak i hverken noe bilde eller noen silhuett av Jens Zetlitz.[1] Han vil bruke dette til som «Bidrag til denne Udgaves Forøgelse», der han også tar sikte på å trykke Zetlitz oversettelse av brev fra den romerske dikter Horats, som noen hadde sendt ham. Det ble aldri noe av dette, men det viser hvilke planer Schwach hadde i 1830.
Conrad Nicolai Schwach var kanskje en av de største, og sikkert en av de mest miskjente kulturpersonligheter i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Etter en lykkelig tid som dikter og sakfører i Arendal, tvang dårlig økonomi ham til å søke fast stilling som dommer. Han var i Trondheim i årene 1830-1840 - han kalte tiden for sitt «borealske Exilium» (eksil nord i verden) - og var senere dommer i Skien til han døde i 1860.
Hans rikholdige bo kom under hammeren ved en auksjon som varte i 8 dager! Det er utvilsomt at boet inneholdt en stor del manuskripter, kanskje også manuskripter fra Jens Zetlitz. I en omfattende biografi om Conrad Nicolai Schwach, «Helt skal jeg ikke dø» (2002), skriver Arild Stubhaug (s. 321): «Om de mange manuskriptene som lå igjen etter ham, ble det sagt at de i en årrekke ble brukt som innpakningspapir hos en kjøpmann i byen.»
Inntil noe annet opplyses, antar jeg, i likhet med hva Nasjonalbiblioteket antyder, at Jens Zetlitz etterlatte papirer kan ha gått til grunne på denne triste måten.
Det såkalte privatarkiv etter Kiellandfamilien på Ledaal inneholder et stort antall manuskripter fra det 18nde og 19nde århundre. Blant disse er flere dokumenter signert av Jens Zetlitz, men andre er avskrifter.
Blant de siste har jeg funnet diktet «Til Brude-sengen». «Dette diktet har eksistert og nevnes i korrespondansen mellom soknepresten i Arendal og biskopen i Kristiansand», sier Hans Eyvind Næss, og siterer at det er omtalt som «det vilde og usømmelige saakaldte Brudevers». Det lyder slik - med tidsmessige omskrivninger:
:/: All trolldoms kunst er snakk og dunst, det våre vise sige! :/:
Men jeg med de visestes tillatelse, vil hylle den trolldom som alle kan se!
:/: En trolldom som all jorden om, seg viser alltid lige. :/:
:/: En simpel seng - og ei en eng - med eller uten krone. :/:
Ja, den på en bryllupsdag underverk gjør; legg deg i den, og du blir ei som før!
:/: Du skifter stand, en gutt blir mann, en pike blir en kone. :/:
:/: Ei prestens hånd, ei kirkens bånd, nei, sengen trolldom øver. :/:
Kom la oss velsigne den mektige seng, den som avrøver en pike og en dreng.
:/: Bli jordens venn og gi igjen med renter det som røves. :/:
