Sabine de Boer, som er assisterende varehussjef ved Plantasjen Forus, deler sine beste tips for en velstelt hage inn mot sommeren.
Først ser vi på noen oppsummerende tips, så er det mer detaljerte tips lenger nede i saken.
- Det første de Boer påpeker er at man må gjødsle jevnlig, spe på med ny jord i bed og potter, og luke kontinuerlig.
- – Når det gjelder plen, må den klippes og gjødsles ofte, sier de Boer til RA.
- Videre peker hun på at man kan få et ryddigere uttrykk i bed, ved å fylle på bark, eller singel/dekor stein.
- Angående planting i potter, tipser hun at om jo større potten er, jo lettere er det å stelle plantene.
- – Ta helst en trio men forskjellige høyder på pottene å samle i en gruppe. Vips så får du en liten potte-hage/bed. Gå heller for flere av samme plante for å skape et roligere å ryddigere uttrykk, råder hun.
- Gartneren mener det også kan være lurt å kjøp planter med forskjellige teksturer som framhever hverandre. Og tipser om å mikse for eksempel prydgress, vintergrønt, prydvekst og noe stauder. – Det gjør at man kan ha en fin hage gjennom hele året, påpeker hun.
- – Om jeg har et råd nummer 1, så er det å gjødsle, gjødsle og gjødsle. Alt du har i potter må du gjødsle ofte, jeg gjør det selv hver gang jeg må vanne. Gjødsel er mat for plantene, og om de får jevnt og godt med gjødsel vokser de seg store og sterke. I hagen (bed og hekk) kan man si en hovedregel på 4 ganger pr. år.
[ Fortviler: – Folk har flyttet fra Stavanger for å få bedre hjelp ]
Slik tar du vare på plenen
– Man kan klippe plenen cirka to uker etter at du har sett det har begynt å gro. Men om du ikke har gjort det enda er det vel på tide, sier Sabine de Boer.
Hun påpeker at plenen begynner å gro i april/mai, alt etter været, og viser til at gresset begynner som regel å gro når jorda og temperaturen overstiger 5–8 grader.
– Som regel bør man klippe gresset mellom en til to ganger i uken. Men husk å ikke klipp det for kort i starten av våren. La gresset få komme seg etter dvalen. Men nå når vi snart er i juni er det bare å kjøre på, sier hun.
Gartneren mener det er viktig at plenen får så mye luft og lys som mulig, og råder alle til å fjerne alt av løv og døde grener.
– Rak også bort klippet gress som ligger igjen på plenen, om man ikke har bioklipper eller oppsamler. Plenen vil ha sol, og mose vil ha skygge.
– Det er også viktig å ta alt av ugress, for eksempel løvetann, før de får lov å spre seg. Dette krever kontinuerlig arbeid gjennom sommeren for å holde det ugressfritt, sier hun.
De Boer tipser om at det finnes produkter som tar ugress i plenen.
– Men om man ønsker å gjøre dette uten sprøytemidler, så kan jeg anbefale Fiskars sin ugressfjerner xact. Men den slipper man også å sitte på huk i plenen.
Gartneren tipser om å bruke vertikalskjærer på gressplenen, for da gir du den gunstige vekstforhold.
– Vertikalskjæreren tar bort mose og skjærer av gressets røtter, noe som gjør at gressplenen får luft, blir tettere og kommer seg raskere. Man bør helst ha klippet gresset cirka tre ganger først.
[ Ungdomsråd krever opplæring om kunstig intelligens ]
Slik blir du kvitt mose
– Mange sliter med mose i plen. For å kvitte deg med denne er det og klipping og gjødsle ofte som gjelder, sier de Boer.
– Mose kommer også ofte der man har små søkk i plenen, her samler det seg mer vann og fukt som mose liker, sier hun videre, og nevner også at mose ikke liker sol, tørke og masse næring.
Om man har slike flekker/områder med mose, råder hun til å rake bort mosen, eventuelt ta på mosekverk slik at mosen dør helt – for så å rake bort.
– Fyll på med toppdress (plenjord), denne inneholder næring og mye sand som plenen liker. Toppdressjord er lurt å fylle på med uansett plen hvert år. C.a 2–3 cm. Bruk da en rake for å jevne det fint ut. Det bidrar til ekstranæring og frodigere plen.
– Om det er dype søkk anbefaler jeg å først legge på ren sand så ett par cm ned dressjord. Sand er med på å drenere vannet bort. Kjøp gjerne vanlig sandkassesand til dette, sier gartneren.
Neste steg er å så med nye gressfrø.
– Velg da en frøtype som passer til din plens bruk, men også solforhold. Nær hekker og i hjørner er det ofte mer skygge enn resten av hagen. Bruk da frøtype for skygge. Husk når man har sådd gressplen krever det at jorden holder jevnt fuktig. Da kan det være lurt og investere i en enkel vannspreder, sier hun, og tipser samtidig om at det er lurt å vanne om natten/kvelden, for da forsvinner minst mulig vann med fordamping.
De Boer forteller at om man skal vanne etablert plen, er det lurt å utsette det i det lengste.
– Men når det først skal vannes, så vann rikelig. Når man vanner sjeldent men rikelig, vil røttene trekke seg nedover og plenen tåle uttørking/tørkeperioder. Unngå også å «skvettvanne» – vann hele plenen jevnt for et jevnt resultat.
[ Dennis Asbjørnsen har et mål om at så mange som mulig skal oppleve dyrkerglede i løpet av livet ]
Lufting av plen
Et annet plen-tips, er å tilføre plenen mer luft.
– Plener som blir brukt mye blir ofte veldig sammenklemt og luftlommer presses sammen. Meitemark er den som lufter i bed og i plen, men det hjelper å bidra litt selv. Man lufter plenen for at røttene skal få mer oksygen. Får ikke planter nok oksygen blir det ofte gulgrønne flekker, forklarer de Boer.
Hun tipser om at det er lurt å tilføye sand i plenen, for sand gjør at jorden ikke blir så kompakt.
– Ellers finnes det maskiner som har små pinner som presses ned i jorden for å lage mange små hull. Dette er jo som nevnt for å tilføre røttene mer luft. Man kan også gjøre dette uten maskin, men det er mer tungvint. Du kan bruke rake, greip eller lage noen treheller med mange spikere i og feste dem til skoene – så er det bare å ta mosjonen på plenen, sier hun.
[ Så mye dyrere blir Mythos og spansk tapas i sommer ]
Dette må du være forsiktig med
– Hva kan man begynne med i hagen nå, og hva kan/bør/må man vente med?
– Luking, gjødsling, klipping av plen, og vanning kan du gjøre nå. Det fleste av sesongplanter kan man sette ut nå, men vær forsiktig med dem du eventuelt har oppbevart inne eller har sådd inne, da disse må akklimatiseres før de kan stå hele døgnet ute. Akklimatiser med å la dem stå ute på en lun plass når være er ok. Begynn med noen timer så ta den inn om kvelden og natten igjen. Hold på slik en stund før været stabiliserer seg og planten blir vant med utetemperaturen. Hvor lenge du holder på slik avhenger av plante, men også vær. Av og til kommer sommeren sent, sier de Boer.
Hun tipser også om beskjære frukttrær nå.
– Grener skal ikke krysse hverandre, og klipp de grenene som går rett opp. Klipp 2 cm om nytt skudd. Det er viktig å rengjør redskapene før man beskjærer, da man kan smitte med sykdommer fra plante til plante.
---
Sabine de Boer sine fem favoritter alle bør ha i hagen:
Alunrot (Hauchera)(staude):
– Kommer tidlig vår og kan stå gjennom hele vinteren om den blir mild. Fin kontrastplante som finnes i mange farger, grønn, limegul, oransje, rød, vinrød/brun, lilla, sort og grålilla. Er også en av favorittplatene til dronning Margrethe. Alunrot får lange tynne stenger med blomster. Disse bruker dronning Margrethe av Danmark i sine oppsatser på slottet.
Bambus Fargesia:
– Herlig plante som lager fantastisk fin raslelyd i vinden. Med bambus kan man fort få en frodig og jungelaktig følelse i hagen. Bambus er delvis vintergrønn det vil si at han har ca. halvparten av bladene på gjennom vinteren, og er derfor ett fint tilskudd i hagen året rundt. Det finnes utallige typer bambus, men den mest vanligste her til lands er gullrørbambus ‘rufa’. Den er også fin å bruke som hekk. Bambus vil helst stå en lun plass, men kan også tåle en del vind. Røttene vil helst å det litt luftig med god drenering så bland inn enten litt bark, lecakuler eventuelt perlete når man planter den i jorda.
Miscanthus gracimillus (pryd gress):
– Delikat gress med smale blad, fontene-lignende vekst. Kan bli opptil 150 cm. Den er fin i potte eller i bed, og trives i veldrenert humusrik jord. Den kan stå fint over vinteren om det blir en mild vinter, og den står lunt, men man må nok forvente at man må klippe den ned om våren. Klipp da ned til ca. 30/20 cm.
Kattemynte (Nepeta faassenii) (staude):
– Har egentlig ikke så mye med katten og gjøre, annet enn at de kan synes duften er beroligende, men både jeg og insektene elsker denne stauden. Denne stauden blomstrer nesten gjennom hele sommeren og er ett fryd for øyet. Det er en hardfør staude som kommer tidlig. Nepeta faassenii «walker’s low» kan begynne å blomstre allerede i mai. Trives aller best i sol.
Blåbær (Vaccinium) Lucky Berry:
– Om man vil ha noe spiselige planter i hagen, men vil at det skal se fint ut, er dette planten. Lucky berry er vintergrønn som gir avling i 4 måneder. De får avlange bær med en frisk syrlig smak. Veldig fin i potter men også i bed. Viktig å huske på at blåbær vil ha jord med lav pH-verdi. Velg da rododendron jord og rododendron gjødsel. Det som er så utrolig vint med lucky berry er den vakre fargen den får på nyskuddene. De bli nemlig rødoransje. Og hele planten ser egentlig mer ut som en pineris.
---