Hvem: Ingvild Hestad Torkelsen
Hva: Daglig leder i Nok. Norge, en ideell organisasjon som jobber for likeverdige lavterskeltilbud til utsatte for seksuelle overgrep og pårørende over hele landet.
Hvorfor: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) la fram tirsdag fram en rapport om omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen, som ble laget på oppdrag fra Justisdepartementet. I rapporten oppgir én av fem kvinner å ha blitt voldtatt.
Hvordan reagerte du på tallene?
– Da de sa en av fem, kjente jeg at jeg ble overrasket. Det er så mange. På en måte tenker jeg at jeg ikke burde bli det, fordi jeg vet at dette er et folkehelseproblem. Vi ser disse menneskene hele tiden og jeg vet hva det gjelder, men det gjør inntrykk likevel. I forrige undersøkelse var det én av ti. Dette tallet er så utrolig mye større. I den nyeste undersøkelsen er sovevoldtekter også inkludert, og rapporten sier noe om hvor utbredt sovevoldtekt er.
Hva tror du er årsaken til den bratte stigningen?
– Vi snakker mye om disse tingene i dag enn før. Ni år er ikke så lenge siden, men etter metoo har det vært mye mer prat om dette. Sovevoldtekt er også voldtekt, og når man lærer at dette også er en voldtekt, registrerer man det på en annen måte. Tallene har vært ganske stabile i mange år. Den økte bevisstheten vi har, gjør at det blir rapportert mer. Det blir uansett ikke færre.
Hva bør samfunnet gjøre med denne informasjonen?
– Det handler om å være til stede. Til syvende og sist må vi ha mer penger. Alle er enig i at det er for mye og at noe må gjøres, men så blir vi handlingslammet. Vi mener det er viktig å være i skolen og undervise, og det har kommet veldig gode læreplaner i skolen, mye ligger til rette. Men undersøkelser viser at mange lærere kvier seg for å snakke om disse tingene. Da tenker vi at flere aktører må være ute å gjøre dette.
Hva skal man gjøre hvis man blir voldtekt?
– Da skal man oppsøke et overgrepsmottak hvor man får tatt prøver like etter det har skjedd. Der blir man ivaretatt og får informasjon om hva man kan få videre hjelp til. Og så er det opp til hver enkelt hva som skjer videre – noen har behov for å fortelle det til noen, snakke med noen trygge folk. På et voldtektsmottak kan man få vite hva rettigheter man har, og på Nok.-sentrene kan man fortelle hvem sitt ansvar det er og få bekreftelse på at følelsene man har er naturlige og helt vanlige. Det kan være godt for mange.
Hva er vanlige følelser?
– Det er forskjellig. Noen blir kjemperedde, utrygge og har kroppslige smerter. For noen kommer det umiddelbart, for andre kommer det senere. Hvis det er en person du kjenner, er det mange følelser og kaotiske tanker. Noen klarer å sortere dem ganske fort, andre går å lurer lenge på hva det var. For veldig mange er det en psykisk belastning, fordi det er vondt, truende og skummelt. Mange føler skyld og skam. I rettssaker kan man bli spurt: Hadde du drukket? Hva hadde du på deg? Dette er helt irrelevante ting, det har ingenting å si, men det vet vi mange føler på.
Politiet hadde kjennskap til 1 av 5 tilfeller, viser rapporten. Hva tenker du om den lave prosenten anmeldelser?
– At så få saker blir oppklart, er en grunn i seg selv at man ikke anmelder. Da tenker noen at det ikke er vits, at det ikke har noe for seg. For mange en vanskelig prosess. Man skal gjennom en rettssak, og for noen kan det være skummelt å se vedkommende igjen. Hvis man blir utsatt for voldtekt av noen man kjenner, kan det gjøre at man kvier seg for det. Det tar mye krefter og man må rippe opp i historien. Men jeg tror henleggelsesprosenten er det som ofte gjør at folk ikke ser poenget med det. Det får vi oppgitt som grunner.
Hva gjør Nok. Norge?
– Det er primært lavterskelsentre for personer over 16 år som kan brukes uten ventetid og det er helt lavterskel. Det gjør at man kan få brukt det før man blir skikkelig syk. Det man vet med seksuelle overgrep er at det ofte tar lang tid. Reaksjonene sitter i kroppen og så vet man ikke helt hva det er. Så blir man udefinert syk ganske lenge. Å styrke de lavterskeltilbudene som allerede finnes, er en viktig del av dette.
Hvilken bok har gjort mest inntrykk på deg?
– Alle av Annie Ernaux. Hun skriver utrolig konkret og godt om klasse, kjønn, alderdom og kvinneliv. Hun skriver direkte og poetisk.
Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?
– Fri abort.
Barndomshelt?
– Pappa, Eddie Murphy og Turtles.
Hvem ville du stått fast i en heis med?
– Trine Eilertsen. Vi kunne snakket om politikk mens vi ventet.
Er det noe du angrer på?
– Det er det nok, men ikke verre enn at jeg lever greit med det. Hehe.
[ Stavanger Antikvariat stenger dørene: – Best for byen om noen tar over ]
