Stavanger Antikvariat stenger dørene: – Best for byen om noen tar over

Kjell Gilje (84) og Anne-Lise Gilje (80) tok over driften av Stavanger Antikvariat i 2006. Noen måneder før hadde eieren Odd Noreger, som hadde drevet stedet i om lag 30 år, gått bort. Noreger var en nær venn av Gilje-paret, og selv om de begge nylig hadde gått av med pensjon, hadde de lyst til å ta over driften.

Nå er antikvariatet i Tidegeilen snart historie.

– Vi tenkte allerede da at det ville vært trist at Stavanger skulle være en by uten et antikvariat. Nå har vi holdt ut i 16 år. Men nå gjør helsen det vanskelig å gjøre det fysiske arbeidet dette krever. Det klarer vi ikke, sier Kjell.

– Sånn som det er nå, må vi stenge. Vi har prøvd å holde ut og ingen av oss har hatt lyst til å snakke om det, sier Anne-Lise.

Det var en beskjed fra datteren som fikk dem til å fatte den endelige beslutningen.

– Til slutt sa datteren vår: Nå holder det, sier Anne-Lise.

– Det er veldig vemodig. Det har vært forferdelig hyggelig. Det vil bli et savn. Da vi begynte var det om lag 3000 bøker. Dette er noe vi har bygget opp og som vi gjerne ville skulle fortsette.

Flere unge den siste tiden

Da de begynte å drive antikvariatet, var det en flere eldre boksamlere som handlet hos dem.

– Men etter hvert døde de aller fleste av dem ut. I dag selger vi mer på nettet enn i butikken, ikke bare til hele Norge, men også utlandet. Det som har vært hyggelig å registrere er at den siste tiden er at det kommer flere ungdommer kommer inn, sier Kjell.

Gilje-paret har inntrykk av at mange ikke visste at Stavanger Antikvariat eksisterte.

– Vi har ikke hatt økonomi til å drive med markedsføring, sier Anne-Lise.

Særlig én ting har Kjell undret seg over mange ganger.

– Stavanger, som skal være en bokby, med Kapittel og alt, ikke antikvariatet har blitt brukt mer. Det drives antikvariat i byer som er langt mindre enn Stavanger.

– I Kleppe for eksempel, slenger Anne-Lise inn.

– Det beste for byen

– Har det forsøkt å finne noen som vil overta?

– Nei, det ser vi på som nesten utelukket. Det er ingen penger å tjene. Da må man omtrent være like gal som oss for å holde på. To ting kan skje nå. Enten at noen faktisk tar over antikvariatet eller at vi selger ut bøkene gradvis til billige priser. Det vi ikke får solgt, blir til papirmasse, sier Kjell.

Anne-Lise legger til:

– Hvis noen kunne tenke seg å overta, ville det vært det beste av alt. Å la det bestå. Slik at vi slipper å kaste bøkene. Og det ville vært det beste for byen.