Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet i angrepet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Trump har doblet tollsatsene på stål og aluminium
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder var Canada, Brasil og Mexico.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har alt kommet med skarp kritikk og varslet mottiltak, men det er ikke kjent hvordan disse blir.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Frode Rønli Superstar
Eg e fra Stavanger og eg e heilt uovervinnelige.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Mor død, då solå skinte
Pappa hjemma, ein stol stod tom
Veldig lite blei sagt og gjort
Mor død, då solå skinte
«Mor død», 30-årskrigen, 1981
Jeg har hatt gleden av å lage en bok om Stavangerensemblets debutplate Ta ein kjangs! til serien Norske albumklassikere. Gjennom arbeidet kom jeg i berøring med Frode Rønli sin livshistorie, med Froddien som sitt livsbejaende alter ego. Det er en dobbel og bunnløs historie om død og oppstandelse, dype sorger og himmelske gleder, som passer til høytid.
E hadd ikkje aent enn eg gjekk i og stod i
Froddien sitt budskap til menneskeheten var som kjent et av de mest vitale som fantes der inne i rock’n’roll. Vi fikk alle bokstavelig talt beskjed om å ta an heilt ud, være oss selv så energisk vi bare kunne. Gå naken ut i verden og syng med det språket du har, eller med Glen Campbells ord; «For the love you bring won’t mean a thing, unless you sing, sing, sing, sing» - med sanger på dialekt av Svein Tang Wa, Gunnar Roalkvam og Tor Salomonsen, arrangert av Anders Bru.
Froddien var på sitt modigste rundt 1980, da Stavangerensemblet ga f i latteren som runget inne hos plateselskapene i Oslo.
Froddien var på sitt modigste rundt 1980, da Stavangerensemblet ga f i latteren som runget inne hos plateselskapene i Oslo. De hadde lyttet til tidenes mest uforståelige sanger, fra demoen Ensemblet hadde sendt inn høsten 1979, med arbeidstittel Ta ein kjangs! - var det kaudervelsk, italiensk handelsspråk, eller var det noe de kalte siddisdialekt? I stedet for å gå hjem med halen mellom beina laget Anders Bru og Froddien & co sitt eget plateselskap, ProGram, og gønna på med det mest kulturomveltende albumet som noen gang har kommet eller vil komme fra Stavanger.
Froddien sitt livsbudskap ble fortettet i et bilde i et oppslag i Musikkaviså Puls i april 1980. Musikkjournalist Kjetil Wold i Stavanger Aftenblad kalte det i ettertid for det ultimate bildet av «det nye Stavanger» - som trengtes der rundt 1980, i møte med oljeeventyrets første skinnende skatter, sjokkurbanisering av den mørke fastlandsbyen, med påtroppende jappetid og ny liberalisme på gang.
Froddien øve ei heilsida, med kugen ude, bare ein hjelm på håvet, tittelen va tatt fra sangen «Dyna med dun i», og gjekk; «Eg hadd ikkje aent enn eg gjekk i og stod i». Med et herligt sleskete smil rundt kjeften på Froddien sa bildet te oss – og te resten av landet: Eg e fra Stavanger og eg e heilt uovervinnelige.
Det kom en kald, kald krig
Allerede året etter debutplata kom rockeoperaen 30-årskrigen, som Ensemblet laget sammen med Ketil Bjørnstad. Rockeoperaen lakk melodiske bruddstykker fra den harde oppveksten til Frode Rønli, som ble 30 år i 1981. Librettoen forteller om dop og fengsel, kald geopolitisk krig og rock’n’roll, bilar og våpen, og på et familiært plan - kald krig med far og mor død i den grønne kjolen. Kasper, rockeoperaens hovedperson, ble knadd til med Frode Rønlis egen krevende 30-årskrig som historisk forelegg, fremført av Frode Rønlis alter ego, Froddien.
Frode Rønli fant sin egen mor død midt på 1960-tallet. Han var 15 år da hun hengte seg, «då solå skinte». Det er fortellingen fra hans nærmeste bandkamerater.
Det var imidlertid forholdet til faren han sleit mest med, her var noe voldsomt uforløst, som han aldri fikk sortert skikkelig, et forhold som Froddien adresserte ganske hardt fra scenen da han 22. juni 2022 endelig mottok Sandnes kommunes kulturpris, bare måneder før han selv dør av et sår på foten seint i fjor.
Frode Rønli var nøye på at Froddien var en karakter, en skuespiller.
Frode Rønli var nøye på at Froddien var en karakter, en skuespiller. Dr. Jekyll & Mr. Hyde. Frode Rønli levde i det virkelige livet, Froddien på scenen. Men det var gråsoner.
Jeg elsker 30-årskrigen. Det var et intenst rockeliv som ble formidlet. Om et merket menneske. Froddien var rock’n’roll. Frode Rønli sitt liv er en rockeopera som ligner Jesus Christ Superstar.
Jeg hadde sett frem til 70-årskrigen, ikke minst fordi det siste tiåret i Frode Rønli sitt liv var så spektakulært. Dette sa jeg også til ham siste gang vi snakket sammen.
Det innerste rommet og det dypeste såret
Verden er et rart sted. Det var slikt som Frode Rønli visste mye om, verdens raritet, noe han ikke fortalte alt om. Kirsti, som han hadde truffet de siste åra, sa det så fint fra talerstolen i Sandnes kirke under begravelsen. Frode sa til henne at hun hadde fått komme inn i et av hans innerste rom, lenger inn enn noen før hadde fått adgang. Men fortsatt visste hun godt, sa hun til kirkelyden, at det var enda et rom innover i dypet av Frode, som hun nå altså aldri ville få tilgang til, som ingen hadde fått tilgang til – men at de ville være sammen i det nestinnerste rommet for alltid. Kirsti er i ettertid nøye på at deres sterke og dype bånd kom av at Frode ikke kunne eller ville gjemme seg bak Froddien.
Frode Rønli hadde fått et sår på foten som utviklet seg med komplikasjoner og blodforgiftning og som ga døden så fort og overraskende - og altfor tidlig. Det er noe storslått metaforisk her. Ingen som kjente Froddien var i tvil om at han hadde sår langt inne i sjelen som aldri grodde helt, at han hadde et rom han aldri åpnet for noen. Han fikk relativt tidlig en diagnose som bipolar, som han stort sett behersket godt, men det fantes utvilsomt dårlige dager, som hans nærmeste nok fikk kjenne på innimellom, både i band og familie.
De fleste medmusikantene merket hvordan han strevde med å foredle den mørke sjeleråvaren til good vibrations.
De fleste medmusikantene merket hvordan han strevde med å foredle den mørke sjeleråvaren til good vibrations. De fleste forstod at den enorme overskuddskrafta og spillegleden hans hadde et ordløst mørke i seg, at han ofte avledet en sterk negativ energi til sprudlende livskraft og formidlingsglede, ikke minst til denne rått uimotståelige scenepersonen han skapte; Froddien.
Bandmedlemmene hadde merket det mot slutten av gjenforeningsperioden av Stavangerensemblet, som varte fra 2001 til 2012, at han ikke hadde det så bra, det ble bare mer og mer rus (igjen). I en periode ble han totalt overmannet av mørket. Hele Froddien ble til et stort sår. Plutselig gikk han bare helt i svart, og som han sa etterpå; tilbragte fire-fem år i nederste helvete. Borte fra verden, liggende på ei seng innelåst i en leilighet, fullstappet i piller, este han ut til 140 kilo og virket umulig å redde fra et liv med tung psykisk sykdom.
Han var helt åpen om dette etterpå, til sine utvalgte. For på mange vis var Froddien midt inne i en ny yrende vår på slutten av livet, han blomstret, elsket, åpnet seg mer og mer opp de siste fem åra. Øynene hadde ikke det samme intense draget lenger. De lyste.
Det føltes som om det innerste rommet også ville kunne åpnes og luftes.
Om å snike seg ut av nederste helvete
Det er ikke for vanlige folk å reise seg opp fra fire-fem års psykose, nærmest fra den andre siden av livet. Hvordan klarte Frode å snike seg ut av nederste helvete? Han prøvde å henge seg, ville ut den veien. Men tauet røyk, installasjonen holdt ikke, stolen veltet og Froddien i golvet med et brak. Folk løpende til. Sier historien.
Han såg lyset! Han såg lyset igjen!
Frode Rønli var klar nok til å lese det som et tegn. Han skulle ikke den veien ennå. Han såg lyset! Han såg lyset igjen! Det var en dramatisk hendelse og kanskje litt av en omvendelse. Han fikk et syn like etter, stod en søndag og kikket ut av vinduet mot en sterk storm som regjerte utenfor, i den grad at han kunne se trærne bøye seg og legge seg, spesielt et tre som la seg helt ned mot jorda, før det etter hvert langsomt bare reiste seg opp igjen da det løyet.
Frode Rønli rørte knapt alkohol etterpå, ja, heller ikke Froddien. Han kalte seg av og til «kristen» og opptrådte oftere med å synge salmer i kirka, uten at han sviktet kameratene og kjernepublikummet på den brune puben eller på festivalene.
Han fortalte noen få utvalgte at han hadde fått et «lys» i venstrefoten, som et slags stigma – et punkt som kunne snakke til ham, som lyste opp og viste vei, et indre fyrtårn, en ønskekvist stukket ned i foten. Han skal seinere ha plukket opp et par nye medmusikanter med å forholde seg til lysintensiteten i foten.
Jeg har med vilje unnlatt å sjekke om dødssåret var på stigma-foten.
Gjenoppstandelse med Compagniet og Mannskapet
Det var Alf Terje Hana som var kapellmester for Froddien & Compagniet. Det siste «Stavangerensemblet».
Det begynte, kan vi kanskje si i ettertid, med at han traff på sønnen Erik Rønli og hans mor på kulturhuset TOU, det må ha vært i 2015-2016. De forteller Alf Terje om ståa for Froddien; dyp depresjon og 140 kilo, i en annen verden. Like etter drar Alf Terje på turné sydover i Europa med tyske og sørafrikanske musikere.
I Duisburg har han en natt en sterk drøm, han drømmer at Froddien dør. Han forteller om drømmen til bandet, for å lette kroppen for den påtrengende tankebyrden.
Fire måneder etterpå går han tur med kona langs kaipromenaden forbi Halvtolv og den gamle tollboden i Stavanger, kikker bortover mot Dickens, og ser en mann stå utenfor og kikke inn mot de tradisjonsrike pubdørene.
I helvete, e det Froddien, utbryter han. Dette er august 2016.
Han går rett bort og forteller Froddien om den sterke drømmen sin i Duisburg.
Froddien ser med sine intense og angstfylte øyne på Alf Terje, og han skjønner at dette kan være første gang Froddien faktisk snakker med noen på byen etter alle de åra i helvete.
Froddien ser med sine intense og angstfylte øyne på Alf Terje, og han skjønner at dette kan være første gang Froddien faktisk snakker med noen på byen etter alle de åra i helvete.
Ikke lenge etterpå inviteres Alf Terje hjem til Froddien på kaffe i Roald Amundsens gate i Sandnes, hvor Froddien forteller alt om mørket, selvmordsforsøket og det religiøse øyeblikket med treet som reiste seg i vinden.
Og ganske snart er Froddien og Compagniet på gang. Som på fem år gjennomgår omtrent samme utvikling som Stavangerensemblet, og som til overmål består av tre av fem musikere fra Ta ein kjangs! når Reidar Larsen og Gunnar Engen er om bord.
I ettertid kan vi godt si at det rocka Stavangerensemblet hadde tre glansperioder, den unge og lekende perioden fra 1976-1980, den voksne og skapende perioden fra 1980-1985, den eldre reunion-perioden fra 2001-2012.
Men kanskje kan vi si at det også ble en fjerde periode, med Froddien og Compagniet mellom 2017-2022, uten avdøde Knut Kønigsberg og med Alf Terje Hana som kapellmester i stedet for legendariske Anders Bru, men hvor det meste av materialet finnes fra før. Og hvor bandet starter med å spille masse forskjellig rock’n’roll-materiale det første året, men etter kort tid skjønner at publikum kommer for å høre Froddien framføre klassikerne fra Stavangerensemblet.
Etter sin dramatiske oppstigning og gjenoppstandelse fra helvete tok det altså ikke lang tid før Froddien var i siget, med flere prosjekt. Han sykla til Stavanger og fikk nærmest en idé på veien, om å starte et sang- og historiefortellende prosjekt han bare kalte Froddi og Mannskapet.
Johan Egdetveit kjørte samme dag forbi Piren Pub og så det som lignet en voksfigur stå utenfor, som var veldig lik på Froddien. Dagen etter ble han oppringt av Froddien om ideen, Øystein Eldøy var allerede på, og snart skulle historikeren, poeten og Ensemblet-tekstforfatteren Gunnar Roalkvam i en alder av 66 år bli med i sitt første band, som den fortellende «professoren».
Jeg er stolt av at de debuterte på en scene under KÅKÅnomics høsten 2017. En fantastisk forestilling!
Can’t Help Falling in Love with You
Det siste prosjektet som var på gang, gikk helt tilbake til begynnelsen. Til Elvis!
Frode Rønli sang Elvis for familie, venner og naboer i Våland-skråningen allerede i 10-11-årsalderen tidlig på 1960-tallet, sies det.
På Ruten i Sandnes rundt 1970 kunne forbipasserende i helgene rundt midnatt stadig vekk oppleve en dyrisk kar opptre med spontankonserter med intense versjoner av Elvis. Det var her Anders Bru og resten av dansebandet han spilte med tidlig på 1970-tallet stanset på vei hjem fra spillejobb på Jæren, for å få med seg denne etter hvert navngjetne Elvis-opptredenen nattestid, sjekke ut hva det var for slags kar som kunne skape slike rykter.
Froddien elsket Elvis!
Han drømte om en forestilling kun med Elvis-sanger, ville spille og synge dem så likt originalen som mulig. Alf Terje Hana på gitar, Per Vervik på trommer, Øystein Eldøy på bass og Froddien som Elvis.
I begravelsen spilte de «Can’t Help Falling in Love», med Jarle Børresen på sit-in piano og Espen Hana på stand-in vokal: «Take my hand / Take my whole life, too / For I can’t help / Falling in love with you.»
Det siste Froddien gjorde på en scene skjedde på Musikkstuen Påfyll et par uker før han døde. Han strevde seg opp trappene med krykka i håndå og ein fod så knapt virka. Det så ikke bra ut, det var så vidt han kunne gå.
Armar & bein spilte, med Froddiens kanskje viktigste musikalske venn gjennom livet ved bandroret, Øystein Eldøy.
Froddien stavret seg møysommelig bort, slapp krykkene og levde seg inn i sangen som om han var 30 år.
Kissaen (Bjørn Kristensen), vokalisten, inviterte Froddien opp på scenen underveis. Froddien stavret seg møysommelig bort, slapp krykkene og levde seg inn i sangen som om han var 30 år og klar for å kaste trøya allerede halvveis ut i første sangen, spratt rundt med sine energiske og lattermilde øyne, publikum lett sjokkerte, foten helt glemt, og sang som bare han kunne den Tom Waits-aktige sangen «Kast loss»:
Kast loss, bare se på oss!
Elvis det va kongen, det va han me likte best
Me fant ein fine solnedgang og satt oss ner og sang
Nå sitte di nok hjemma og fryse adle mann
Kast loss, bare se på oss!
Hvordan måle et rockeliv?
Jeg spurte Frode (eller var det Froddien) direkte våren 2022; om han tenker at han har noe ugjort? Vi snakket om den enorme krafta hans som verktøy både til magiske sceneopptredener og til nedfarter i mørkeste underverden, og at han med denne krafta i seg kunne ha vært der som Tore Renberg antydet etter dødsbudskapet; at Froddien var et verdensformat som kunne ha lyst for åndshungrige musikkelskere ganske så langt utenfor Stavanger-regionen.
I et bittelite glimt skinner det gjennom at det nok kanskje kunne vært mer, han kunne fått enda mer ut av sine mesterlige rockegjerninger. Men det er bare en liten touch med den tanken, kan jeg se på ham, så er han ferdig med den. Han var lugn.
Froddien fikk gjort sitt, han, og Frode Rønli sin nedstigning i dødsriket utpå 2010-tallet hadde nok andre og sterkere grunner enn arbeiderguttens rock’n’roll-suksess i 1981.
Froddien var sjelsliv, så det er sagt. Han var for mye sjelsliv, sjelå va blitt skitna te av livet. Som Philip Larkin skrev i diktet «This be the Verse»: «They fuck you up your mum and dad / They may not mean to, but they do.»
Stavangerensemblet er etter Froddiens død uansett en bølge av godlyd fra leg og lærde etterkommere.
Hvordan måle et liv? De gamle grekerne mente det var et bra og lykkelig liv om slutten ble bra, sett utenfra, av de andre. Det var et bra liv om helheten var god, med en rød tråd av gode dygder gjennom hele livet, at en stod for noe. Det var et bra liv om etterlivet ble bra, altså om ringvirkningene i etterkommerne kom med merverdi og godlyd, at det så blei sådd i livet bar frukter i livet og kunsten te di etterlatte.
Det å kunne stå opp fra helvete og deretter blomstre på slutten av livet øker lykkefølelsen kolossalt etter disse målene.
Jeg tror vi må si at Frode Rønli og hans alter ego Froddien har levd et bra og lykkelig liv på alle tre måter. Det å kunne stå opp fra helvete og deretter blomstre på slutten av livet øker lykkefølelsen kolossalt etter disse målene.
Hvorfor ble Stavangerensemblets Ta ein kjangs! en så spesiell og viktig norsk rockeplate? Hva er grunnstoffene som ligger gjemt i rillene og forbinder seg til det sjeldne stoffet som ga denne umiskjennelige stavangerske rockelyden? Jeg tenker at det er snakk om fire grunnstoff.
Det er Anders Bru sin visjon for det siste Stavangerensemblet.
Det er den performative åndskrafta til Froddien, som skyter visjonen inn i hjertene til folk.
Det er det nye, originale tekstuniverset til Svein, Gunnar og Tor som lytteren flyr inn i.
Og sist, men ikke minst er det et utrolig tøft og tight band – som et grunnstoff med veldig høyt atomnummer – som våger musiske forbindelser som pakker lydstoffet ut som en perfekt norsk albumklassiker.
Bruium + Froddium + SveinGunnarTorium + Ensemblium = Ta ein kjangs!
Knapt noe har endret Stavanger mer enn den plata!
70-årskrigen derimot, er ei av de platene som universet og tidrommet av en eller annen uforståelig grunn har valgt vekk, men som vi kan ane lyset fra gjennom sitringen i kroppen bare ved tanken.
Ja, om ikke Ketil Bjørnstad og restene av Ensemblet i siste liten samler seg om å måle ut en ny rockeopera, som altså like gjerne kunne hete Frode Rønli Superstar!
Les også: «Frode Rønli var lyden av Stavanger»
