Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Verden står i brann – løsningen er lokal
Før du stemmer må du spørre politikerne om de forstår klimaendringene og konsekvensene av dem.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Skogbranner og hetebølge i Sør-Europa er den nye normalen. Tornado i Sveits og styrtregn vi ikke har sett maken til. Varmere hav og undervannsdød er bare forsmaken på hva vi kan vente oss. Effektene av klimaendringene kommer nærmere og nærmere. Bare spør din nærmeste bonde, de som kjenner det på kroppen allerede.
Mange argumenterer med at det ikke har noe å si hva vi gjør i Stavanger. Vi er for små til å utgjøre en forskjell. I en kommune der vi ellers er gode på å framsnakke hva vi kan få til både innenfor næringsliv, akademia og kultur er det litt rart at mange mener at akkurat på klima, der kan vi ikke gjøre en forskjell. Men det er heldigvis ikke sant! Vi både kan og må ta grep før det er for sent. Da er det viktig at du stemmer i kommunevalget. Før du stemmer må du spørre politikerne om de forstår klimaendringene og konsekvensene av dem. Ikke om de tror på dem. Vi er langt forbi der at tro, håp og lavere eiendomsskatt kan redde oss. Vi må handle nå og vi må handle lokalt!
Når Stavanger innførte gratis SFO så viste vi vei. Det vi gjorde ble lagt merke til, og vi kan nå glede oss over at dette har blitt en nasjonal ordning og et prioritert satsningsområde. På samme måte som vi har gått foran med gratis SFO, må vi også gå foran med klimatiltak.
De to største kildene til klimautslipp i Stavanger er transport og energibruk i bygg. Det er stort press på grøntarealer og vi bygger fortsatt ned for mye matjord. Bit for bit bygger vi ned de små hundremeterskogene, hjemmene til de små dyrene og insektene som er viktige for matproduksjonen. Dette naturtapet forsterker effektene av klimakrisen og gjør oss mer sårbare.
Kostnadene ved å ikke tilpasse oss det nye klimaet vil bli enorme. Rent økonomisk påvirker både priser på fôr og andre innsatsfaktorer i landbruket oss direkte med økte matpriser. På lengre sikt blir vi mindre robuste når større deler av matjorda bygges ned. Når vi ikke lenger har stabile forutsetninger for matproduksjon, blir vi mer avhengige av import og enda mer følsomme for prisøkninger på mat. Nasjonale mål for stans i nedbygging av matjord påvirker i liten grad den daglige jobben i de enkelte kommunene. Det er derfor et sterkt SV i kommunestyret vil være en garantist for stans i nedbygging av matjord. Vi skal gå foran og sørge for at Stavanger blir en arealnøytral kommune uten tap av matjord og naturverdier. Dette gjør vi gjennom et forpliktende naturbudsjett med en målsetning om å bli en naturpositiv kommune. En kommune der vi restaurerer natur og legger til rette for å bygge opp mer dyrkbar jord. For å sikre oss og våre barnebarn trygg tilgang på mat også i fremtiden.
Vi har og skal ha et sterkt landbruk i Stavanger. Vi skal derfor sørge for at bøndene har de virkemidlene de trenger for å ta vare på matjorda og klimatilpasse driften. Vi må jobbe for å senke terskelen for installering av solenergi på driftsbygninger – det må være enkelt og forutsigbart. Stavanger kommune skal være en stor innkjøper av lokalprodusert mat – bøndene skal være sikre på at vi går foran og bruker lokalprodusert mat så langt det er mulig. Vi vil også legge til rette for mer plantebasert matproduksjon i Stavanger og legge til rette for reduksjon av fossil energibruk i landbruket.
Stavanger har med sin lange sjølinje et ansvar for å forvalte sjøen og strandsonen. Det viktigste tiltaket vi kan gjøre for sjøen er å sørge for at den er tilgjengelig for alle. Et stadig press for privatisering av strandsonen gjør den mer utilgjengelig. I tillegg til de positive effektene av at sjøen er tilgjengelig for rekreasjon, så tror vi at når innbyggerne bruker strandsonen så passer de også på den. Vi blir mer oppmerksomme på forurensning og nedbygging av strandsonen og bygger eierskap til sjøen. For det er vår sjø i fellesskap og vi skal ta vare på den sammen.
Vi skal stanse utslipp til sjøs og styrke arbeidet med å fjerne og dekke over forurensning i sjøen. En av de største forurensningskildene til sjøen er veitransport. Gummi og metall fra dekk og bremser blir til små partikler som skylles ut i havet. Vi skal sørge for at alle har mulighet til å velge å reise mer miljøvennlig. Vi har allerede vært med og innført gratis kollektiv for de som bor i Stavanger. Nå må vi se fremover og gjøre det enda mer attraktivt å reise miljøvennlig.
Stavanger er en kommune som skal vokse og da må vi sørge for at infrastrukturen er på plass i form av et moderne transportsystem og ikke i en bilfantasi fra 60-tallets USA. Vi vil bygge et høykvalitets sykkelnettverk som sammen med dagens buss og fremtidens bane dekker transportbehovene til de aller fleste. Vi skal vise hvordan vi bygger en kommune der alle kan komme seg til skole og jobb effektivt og miljøvennlig. Med Sykkelstamvegen som en hovedåre mellom Stavanger og Sandnes har vi en unik mulighet til å bygge et finmasket sykkelnett ut i bydelene som vil gjøre det mer attraktivt å sykle. Det er ikke dårlig vær eller bratte bakker som hindrer folk i å sykle mer. Det er trygghetsfølelsen de fleste savner. Derfor må vi prioritere areal til de som sykler. Vi må ta vekk gateparkering og bruke arealet til sykkelnett for fellesskapet - ikke lagring av privatbiler og tilhengere. Vi må sette ned fartsgrensene i nabolag slik at det blir tryggere å sykle. Vi må bygge sikre sykkelparkeringer ved alle kollektivknutepunkt og offentlige bygg i Stavanger.
Det er lokalt vi kan gjøre de gode tiltakene som gjør livet enklere. Det er lokalt vi skal møte klimaendringene med tiltak som fungerer. Vi skal jobbe for de gode løsningene med involvering av de som bor i kommunen. SV vil ta vårt ansvar og vise hva som er mulig å få til. Stavanger skal fortsatt gå foran og vise vei, og du bestemmer hva som er viktigst - en levelig planet eller lavere eiendomsskatt?
