Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Debatt
Arbeiderklassen og kapitalismen
Arbeiderklassen som klasse er oppstått og innehar sin funksjon og eksistens utelukkende som en bestemt økonomisk posisjon innenfor kapitalismen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Innenfor venstreradikal ideologi utgjør forestillingen om arbeiderklassen som en revolusjonær kraft selve grunnelementet og grunnbetingelsen i overgangen fra kapitalisme til sosialisme. Forutsetningen for dette igjen er antakelsen om at arbeiderklassen er en utbyttet og undertrykket klasse under kapitalismen og derfor har objektive interesser av å velte denne og selv ta makten gjennom en sosialistisk revolusjon. Det avgjørende er da at arbeiderklassen blir seg bevisst sine objektive interesser og sin «historiske» oppgave, eller med andre ord oppnår den rette klassebevissthet.
Langt på vei er imidlertid dette basert på en rekke antakelser, for ikke å si ønskedrømmer, uten rot i virkeligheten. Arbeiderklassen som klasse er oppstått og innehar sin funksjon og eksistens utelukkende som en bestemt økonomisk posisjon innenfor kapitalismen. Utover dette eksisterer det strengt tatt ikke noen arbeiderklasse i politisk forstand. For at de individene som sorterer under arbeiderklassen skal kunne fremme sine økonomiske og politiske interesser og bekjempe undertrykking og «utbytting» er det av avgjørende betydning at de organiserer seg som en slags overordnet gruppe da det ifølge ideologien bare er på denne måten, som historien skal ha vist, at det finnes mulighet for å få gjennomslag for sin kamp. Måten en danner slike overordnede grupper, av både nasjonal og internasjonal karakter, er naturlig nok bestemt av den felles posisjonen ulike individer har i den økonomiske produksjonsprosessen. Arbeidere danner normalt sett ikke strategiske interessegrupper sammen med direktører og bedriftseiere. Sagt med andre ord er det vanligvis snakk om å danne interessegrupper som ofte vil ligge i konflikt med hverandre ut fra ønsket om å tilegne seg en størst mulig del av den «kaken» som produseres og de verdiene som skapes, samt generelt å komme i best mulig maktposisjon når det gjelder dette og andre spørsmål som arbeidstid, fritid, ferieordninger, miljøspørsmål, etc. Arbeiderne som gruppe både eksisterer som og organiserer seg som klasse på flere måter og vil derfor stå i et objektivt motsetningsforhold til andre økonomiske grupper eller klasser, så vel i samfunnet som helhet som det enkelte arbeidssted.
Siden arbeiderklassen som sådan derfor konstitueres og blir til virkelighet innenfor den kapitalistiske produksjonsmåten, er det rimelig å anta at en tenkt overskridelse av kapitalismen, for eksempel gjennom en politisk omveltning, også vil innebære en overskridelse av arbeiderklassen som klasse i den forstand at den opphører å eksistere. Ved kapitalismens avskaffelse elimineres derfor samtidig også alle de kategorier som er inneholdt i den, i alle fall dens mest sentrale. Arbeiderklassen utgjør nettopp en slik sentral kategori, i likhet med lønnsarbeid, penger, kapital, osv.
Dette innebærer at de individene som under kapitalismen har sortert under arbeiderklassen som gruppe vil miste den eksklusive makt og innflytelse den tidligere hadde. Noen vil kanskje hevde at arbeiderklassen under en etterkapitalistisk virkelighet, for eksempel under et såkalt sosialistisk styresett, vil fortsette som en politisk arbeiderklasse og til og med ha overtatt den reelle makten. Dette må imidlertid karakteriseres som selvmotsigende da det innebærer at en plutselig erstatter et arbeiderklassebegrep med et annet, nemlig som en slags politisk bevissthet som en ikke engang kan dokumentere eksisterer eller har noen garanti for vil etableres. Arbeiderklassen og den enkelte arbeiders politiske og økonomiske «klassebevissthet» er logisk sett knyttet til den som kapitalistisk kategori og lar seg ikke overføre til en annen økonomisk og politisk logikk eller virkelighet.
Siden arbeidernes makt og innflytelse er betinget av deres tilknytning til en arbeiderklasse som utelukkende eksisterer som kategori – og derfor potensiell maktfaktor under kapitalismen – er det klart at den eneste måten arbeiderklassen kan ivareta sine interesser på går nettopp gjennom, eller innenfor kapitalismen selv, gjennom en reformpolitikk der klassen er sterk nok til å fremme sine interesser, dog i samspill med andre interessegrupper.
Sosialismen som kapitalismeoverskridelse nevnes ofte i forbindelse med arbeiderklassen, da tenkt som et system der arbeiderklassen selv skal overta den samfunnsmessige makten eller i alle fall som et system som styrer ut fra et mandat om å ivareta arbeiderklassens behov og interesser i stedet for kapitalistiske «profittinteresser». Dette må imidlertid også karakteriseres som selvmotsigende da arbeiderklassen ikke kan overta makten all den tid den er opphevet som klasse i et etterkapitalistisk system.
Dette ser en også på et vis i praksis. Mange har selvsagt reist tvil om hvorvidt de tidligere kommunistiske styrene i Øst-Europa kunne karakteriseres som «sosialistiske». Sovjet ble imidlertid kalt den første «arbeiderstat» og denne opprinnelige oppfatningen blir også – feilaktig – delt av mange den dag i dag. Imidlertid viste bolsjevikkuppet i Russland i 1917 – ironisk nok kalt «oktoberrevolusjonen» – at ved overgangen til en såkalt «sosialistisk» og «arbeiderstyrt» stat, slik det ble proklamert, mister arbeiderklassen ikke bare innflytelse, den oppheves også som autonom klasse og atomiseres til fordel for et totalitært partibyråkrati. I slike samfunn eksisterer kapitalismen videre, men nå som en autoritær statskapitalisme der arbeiderklassen framstår som en undertrykt masse av individer som er fratatt den posisjon de evt. innehadde i privatkapitalistiske og antatt liberaldemokratiske samfunn. Dette har da som konsekvens at den makt og innflytelse som kom arbeiderne til gode som medlemmer av en aktiv klasse i et demokratisk samfunn forsvinner.
Konklusjonen blir at den eneste måten arbeiderne kan utøve makt og innflytelse på er gjennom organiseringen av seg selv som klasse innenfor en liberal kapitalisme, som utelukkende en kapitalkategori i seg selv, båret oppe av lønnsarbeid, penger, kreditt, osv.
En annen, men foreløpig bare utopisk mulighet er selvsagt at alle klasser og grupperinger i samfunnet går sammen og i fellesskap skaper en helt ny samfunnsorden, et system vi pr. i dag har få konkrete forestillinger om, men som har som konsekvens opphevelsen av alle disse grupper som gruppe eller klasse i seg selv.
