VATT­LANDSELVA 1930–40: Fra Vaterlands bru mot Hausmanns bru. FOTO: ANDERS BEER WILSE/OSLO MUSEUM

«Vattlandsguttas» elv

For Harald «Labben» Herlufsen og kameratene var nedre del av «Vattlandselva» et spennende fristed.

 

Se flere bilder fra Vaterlandselva i bildeserien over!

Vaterland og nedre del av Akerselva inngikk i territoriet til «Labben fra Grønland».Før elva ble lagt i rør og kulvert, lå det tett i tett med robåter og små husbåter langs elvebreddene.

Ifølge Labben dreide det seg om mange hundre båter: «Folk bodde i husbåtene hele året. De lå etter hverandre fra Schweigaards bru og nedover mot jernbanebruene.»

Nederst i elveløpet lå det også svære trelastprammer som ble brukt til å skipe trelast fra høvleriene på Grønland og ut til båtene i havna.

BAKGRUNN: Dette er Harald «Labben» Herlufsen

17.mai-bad

Det hendte at unga i strøket fikk seg et bad i «Vattlands-elva», både frivillig og ufrivillig. Labben fikk et av de sistnevnte en 17. mai han var antrukket i sin fineste stas. Gutta var som vanlig på jakt etter noe å tjene penger på, da de fikk øye på noen tomflasker som lå og duppa i elva:

«Feiringa av dagen hadde vel begynt noe tidlig lenger opp i elva. Nok av det, kameratene mine var også i sin fineste puss, og det var nok derfor dem sa til meg: 'Dø, Labben', sa'rem, 'ta den kjeppen der og len deg utover, så lager vi andre rekke og holder i deg.' Det var jo greit, jeg tok kjeppen og lente, og så glapp taket for gutta. Jeg stupte på hue ut i elva med de pene 17. mai-klærne. Det var vel ikke nasjonaldagens skyld, men det var mer møkk i Vattlandselva enn vanlig. Jeg tørte nesten ikke gå hjem. Mor gråt. Fatter var sinna.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ulovlig bading

Ifølge Labben kunne alle unga i strøket svømme, samme hvor små de var. Men ingen regel uten unntak. En dag datt ei lita jente ut i elva mellom to trelastprammer og holdt på å drukne. Men Labbens kompis Kaffedunken stupte resolutt uti og fikk redda jenta.

Stolte som haner fulgte kameratgjengen den søkkvåte jentungen hjem, kanskje med et lønnlig håp om belønning. Men den gang ei: «I stedet for å si takk tok han derre faren og ga Kaffedunken kraftig juling, han hadde ikke noe med å blande seg bort i sånt noe, sa'n.»

De frivillige bada nederst i elva eller på Kran-brygga, vest for Nylands Mekaniske verksted, der det var ulovlig:

«Det hendte at polti kom roendes over fra Tollbuhuset for å ta vårs, men før dem nådde fram, hadde vi fått kledd på vårs og stikki av.»

Voksne promenerende fant det underholdende å se unga stupe. Noen av dem kasta en 5- eller 2-øring ut i sjøen for at gutta skulle dykke etter den. På dager med ekstra pent vær kunne gevinsten bli stor, men gutta delte broderlig uansett hvem av dem som fant mynten. De kalte det «å butte».

SE BILDESERIE: Da fabrikkene dominerte langs Akerselva

I det kreative hjørnet

En gang gutta var i det kreative hjørnet, lagde de seg ei vannsklie, inspirert av en stumfilm de hadde sett på kino. De fant en lang planke på Kranbrygga og satte den opp mot ei kran. Kaffedunken var den modigste og meldte seg til å være førstemann. Men han ble også den siste:

«Kaffedunken opp i krana og seilte ned den derre planken, men så skreik'n plutselig noe forferdelig, men uti me'n, han svømte inn og opp trappa, og der i baken på'n satt det ei tjukk flis, forstår'u. Ja, så måtte vi løpa opp på legevakta, og der tok dem en svær nebbetang og dro ut alt detta. Han hadde hull i lange tider.»

LES OGSÅ: Etter krigen bodde hundrevis av uteliggere i marka

Når gutta følte seg ekstra rike, hendte det at de leide en båt av Moe i Elvegata. For to kroner og noen tomflasker fikk de ha båten fra lørdag formiddag til søndag kveld. Men farkosten var ikke mye å skryte av: «Vi måtte væra fire gutter, nemlig én mann til hver åre og en til å øsa og en til å styre. For disse båta til Moe var plimsollere som nesten sank under vårs.» Målet for turen var som oftest Kneppeskjær, øst for Sjursøya, som nå er en del av Kneppeskjærsutstikkeren. Der fiska de torsk, hvitting og flyndre og overnatta i telt.

Var sjøen stille nok, hendte det de rodde helt til Skjærholmene i Bunnefjorden. Én gang ble det sterk sønnavind da de skulle hjem igjen: «Voksne advarte vårs, for sjøen gikk høy, men vi spikra fast et ullteppe på ei åre og strakte det ut som vikingseil, og tru det eller ikke, vi fem gutta seilte den prammen fra Skjærholmen og inn til Nylands verksted i Vattlands­elva på litt under en time! Alfred Leppa blei sjøsjuk på turen, men han gikk til sjøs seinere likavæl.»

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!