Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
– Trenger strakstiltak for løslatte
Innsatte som har blitt løslatt de siste to månedene, har blitt sluppet ut til et samfunn som er blitt stengt ned. Nå vil Frelsesarmeen ha strakstiltak for denne gruppen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Løslatte har blitt sluppet ut i et sort hull, og situasjonen vil være krevende i lang tid fremover. Koronatiltak har ført til at innsatte har mistet to måneders mulighet til å forberede løslatelse, sier prosjektleder/familieterapeut i Frelsesarmeens prosjekt «Mellom oss», Martine Howden til Dagsavisen.
Martine Howden. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen
Frelsesarmeens pilotprosjekt ble startet opp i 2019. Et prosjekt som er for innsatte og nylig løslatte som opplever utfordringer med, eller mangel på, nettverk og relasjoner.
Les også: Innsatte får snakke med familie på nettbrett
Strakstiltak
– For å dempe de negative konsekvensene, må tilbudet til nylig løslatte styrkes nå som et strakstiltak, sier hun, og får støtte av Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret, James Stove Lorentzen, som ber byrådet om å gå i dialog med Frelsesarmeen som søker om 800.000 kroner i strakstiltak til prosjektet.
I midten av april skrev Dagsavisen om «Petter», som nylig ble løslatt.
– På en måte var det litt godt å møte en mild og stille by og et samfunn som går for halv maskin, for da ble ikke overgangen så enormt stor. Men på den andre siden ble praksisjobben jeg skulle begynne i på et hotell ikke noe av. Og det forventes ingen snarlig oppstart der, ettersom ingen vet hvordan denne krisen vil utvikle seg. Så jeg gikk jo ut i et stort intet, fortalte han til Dagsavisen.
Les også: Han ble løslatt til korona-isolasjon: – Uforutsigbarheten er det verste
Men i revidert nasjonabudsjett som ble lagt frem tirsdag, foreslår regjeringen å bruke sju millioner kroner til innkjøp av sikret IKT-utstyr som nettbrett og telefoner er nødvendig for å gi de innsatte kontakt med pårørende under koronaepidemien.
– Innkjøp av sikret IKT-utstyr som nettbrett og telefoner har blitt nødvendig for å la de innsatte holde kontakt med pårørende og advokat, samtidig som kriminalomsorgen ivaretar de pålagte smittevernhensynene, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.
Skal løslates
«Terje» har i midten av september sonet ferdig dommen på fire år, og er klar til å igjen møte samfunnet. Noe han både gruer og gleder seg til.
– Jeg er førstgangssoner, og kjenner ikke systemet så godt. Men jeg skal prøveløslates på grunn av god oppførsel og gjennomføring, sier han.
«Terje» startet soningen på høgsikkerhetsfengsel, før han ble overført til åpen soning. Den siste tiden har han vært i overgangsbolig .
– Det blir omtrent som å bo i et hybelhus, hvor vi er på jobb dagtid, og bare sover i overgangsboligen, sier han.
Han sier selv at han er privilegert når han er ferdigsonet, med både bolig og økonomi på plass.
– Men jeg må jobbe litt med nettverket mitt før jeg skal løslates, sier han.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Problemer har også koronapandemien skapt for de som soner i fengsel.
– Over natten ble alt snudd på hodet. Ikke fikk vi jobbe, ikke fikk vi permisjoner og ikke fikk vi fremstillinger, og alle besøk ble stoppet. Det var som å komme tilbake til et lukket regime, hvor vi hadde kun en times tur i nærområdet med en ansatt i døgnet, sier han stille.
– Vi ble fullstendig isolert, og hodet ble satt tilbake i et «lukket regime», noe som sliter både fysisk og psykisk. jeg hadde kommet så langt i soningen at jeg var i gang med å treffe folk igjen. For så å bli helt innelukket. Det var et voldsomt tilbakeslag, sier han.
Da koronaen stengte Norge fikk mange som nærmet seg løslatelse tilbud om soningsavbrudd.
– Jeg fikk også tilbud om det. Men tiden jeg da hadde vært ute, måtte jeg da ta igjen senere. Og for meg var det uaktuelt, siden jeg er ferdig sonet i september, sier han.
Mandag er imidlertid karantenetiden over for «Terje».
– Da er jeg tilbake i jobb igjen. Men med restriksjoner og smitteverntiltak, sier han.
Men det løser ikke alle utfordringene.
– Men han vil sannsynligvis ikke vil få permisjon de neste fire ukene fremover heller. At han går tilbake til jobb er positivt, men det er fortsatt vanskelig å skulle forberede løslatelse uten permisjoner og besøk. Innsatte som nå er i åpne eller lukkete fengsler får hverken permisjon eller frigang de neste fire ukene. Det er også uklart når de får besøk, sier Martine Howden.
Bekymret
I to måneder har alle permisjoner vært stanset, ingen innsatte har fått gå på jobb, og ingen innsatte har fått motta besøk av hverken familie eller oppfølgingstjenester.
– Frelsesarmeen er bekymret, og vi mener at dette fører til høyere risiko for tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette er snakk om menneskeskjebner, familier – og er et samfunnsøkonomisk spørsmål: Bør ikke norske myndigheter sørge for å fullføre sluttløpet av en rehabiliteringsprosess og tilby tett oppfølging i sluttfasen når man er så nærme målet om å komme tilbake til samfunnet? I stedet står vi nå i fare for at mange rett før «mål» får tilbakefall til rus og kriminalitet – og høyere sannsynlighet for en ny runde med soning for mange, sier Martine Howden.
– For å dempe de negative konsekvensene, må tilbudet til nylig løslatte styrkes nå som et strakstiltak, legger hun til.
Kriminalomsorgen vil gradvis åpne opp igjen, i takt med resten av samfunnet. Men det sitter innsatte inne som snart skal løslates som har vært innelåst i to måneder og har blitt satt tilbake i soningsprogresjonen sin. De har ikke fått de rehabiliteringstilbudene og det innholdet i soningen som de ellers ville fått.
– Frelsesarmeen er bekymret for konsekvensene smitteverntiltakene har fått for innsatt mulighet til forberedelse av løslatelse. Uten mulighet for utgang fra fengselet gir dette følgende bekymringsverdige konsekvenser, sier hun og nevner noen av utfordringene:
- Praktiske forberedelser har vært vanskeligere - som å skaffe pass, identitetsbevis, hente post, møte Nav og skaffe bolig.
- Kontakt med familie og nettverk har vært betydelig begrenset. Positive relasjoner vet vi av erfaring at er viktig for å redusere risikoen for tilbakefall.
- Ingen har hatt mulighet til å etablere nye relasjoner, delta på nettverkarenaer i forkant av løslatelse
- kontakten med hjelpeapparatet har vært begrenset.
- Innsatte har ikke fått «trent» seg på å være utenfor murene.
- Jobbmuligheter/arbeidsmuligheter, innsatte har ikke fått startet opp i jobber i perioden.
Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen
Store kostnader
Bystyremedlem, og medlem av helse og sosialutvalget, James Stove Lorentzen (H) har lenge vært opptatt og jobbet for de innsattes kår.
Bystyremedlem, og medlem av helse og sosialutvalget, James Stove Lorentzen.
– På et eller annet tidspunkt skal de tilbake til samfunnet, og da er det viktig å legge forholdene til rette, sier han.
Han frykter at mangelen på tilbud under nedstengingen på sikt vil få store ekstrakostnader for samfunnet.
– Først og fremst er det tøft for dem det gjelder. Og veien tilbake til fengsel og rus kan bli kort. For samfunnet betyr dettes tore kostnader i form av dyre rettsprosesser, politiarbeid, eller at de innsatte bare ender som Nav-klienter, sier Stove Lorentzen til Dagsavisen.
Stove Lorentzen mener at prosjektet «Mellom oss» i disse dager er enda mer aktualisert, byrådet bevilge ekstra midler til blant annet Frelsesarmeen i strakstiltak til dette arbeidet.
– I den situasjonen landet er i nå, blir det enda vanskeligere å komme tilbake. Derfor er det viktig å hjelpe disse tilbake til å bli gjengs borgere, sier Høyre-representanten.
