– Trenger strakstiltak for løslatte

– Løslatte har blitt sluppet ut i et sort hull, og situasjonen vil være krevende i lang tid fremover. Koronatiltak har ført til at innsatte har mistet to måneders mulighet til å forberede løslatelse, sier prosjektleder/familieterapeut i Frelsesarmeens prosjekt «Mellom oss», Martine Howden til Dagsavisen.

Martine Howden. Foto: Mette Randem/Frelsesarmeen

Frelsesarmeens pilotprosjekt ble startet opp i 2019. Et prosjekt som er for innsatte og nylig løslatte som opplever utfordringer med, eller mangel på, nettverk og relasjoner.

Les også: Innsatte får snakke med familie på nettbrett

Strakstiltak

– For å dempe de negative konsekvensene, må tilbudet til nylig løslatte styrkes nå som et strakstiltak, sier hun, og får støtte av Høyres fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i bystyret, James Stove Lorentzen, som ber byrådet om å gå i dialog med Frelsesarmeen som søker om 800.000 kroner i strakstiltak til prosjektet.

I midten av april skrev Dagsavisen om «Petter», som nylig ble løslatt.

– På en måte var det litt godt å møte en mild og stille by og et samfunn som går for halv maskin, for da ble ikke overgangen så enormt stor. Men på den andre siden ble praksisjobben jeg skulle begynne i på et hotell ikke noe av. Og det forventes ingen snarlig oppstart der, ettersom ingen vet hvordan denne krisen vil utvikle seg. Så jeg gikk jo ut i et stort intet, fortalte han til Dagsavisen.

Les også: Han ble løslatt til korona-isolasjon: – Uforutsigbarheten er det verste

Men i revidert nasjonabudsjett som ble lagt frem tirsdag, foreslår regjeringen å bruke sju millioner kroner til innkjøp av sikret IKT-utstyr som nettbrett og telefoner er nødvendig for å gi de innsatte kontakt med pårørende under koronaepidemien.

– Innkjøp av sikret IKT-utstyr som nettbrett og telefoner har blitt nødvendig for å la de innsatte holde kontakt med pårørende og advokat, samtidig som kriminalomsorgen ivaretar de pålagte smittevernhensynene, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.

Skal løslates

«Terje» har i midten av september sonet ferdig dommen på fire år, og er klar til å igjen møte samfunnet. Noe han både gruer og gleder seg til.

– Jeg er førstgangssoner, og kjenner ikke systemet så godt. Men jeg skal prøveløslates på grunn av god oppførsel og gjennomføring, sier han.

«Terje» startet soningen på høgsikkerhetsfengsel, før han ble overført til åpen soning. Den siste tiden har han vært i overgangsbolig .

– Det blir omtrent som å bo i et hybelhus, hvor vi er på jobb dagtid, og bare sover i overgangsboligen, sier han.

Han sier selv at han er privilegert når han er ferdigsonet, med både bolig og økonomi på plass.

– Men jeg må jobbe litt med nettverket mitt før jeg skal løslates, sier han.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Problemer har også koronapandemien skapt for de som soner i fengsel.

– Over natten ble alt snudd på hodet. Ikke fikk vi jobbe, ikke fikk vi permisjoner og ikke fikk vi fremstillinger, og alle besøk ble stoppet. Det var som å komme tilbake til et lukket regime, hvor vi hadde kun en times tur i nærområdet med en ansatt i døgnet, sier han stille.

– Vi ble fullstendig isolert, og hodet ble satt tilbake i et «lukket regime», noe som sliter både fysisk og psykisk.  jeg hadde kommet så langt i soningen at jeg var i gang med å treffe folk igjen. For så å bli helt innelukket. Det var et voldsomt tilbakeslag, sier han.

Da koronaen stengte Norge fikk mange som nærmet seg løslatelse tilbud om soningsavbrudd.

– Jeg fikk også tilbud om det. Men tiden jeg da hadde vært ute, måtte jeg da ta igjen senere. Og for meg var det uaktuelt, siden jeg er ferdig sonet i september, sier han.

Mandag er imidlertid karantenetiden over for «Terje».

– Da er jeg tilbake i jobb igjen. Men med restriksjoner og smitteverntiltak, sier han.

Men det løser ikke alle utfordringene.

– Men han vil sannsynligvis ikke vil få permisjon de neste fire ukene fremover heller. At han går tilbake til jobb er positivt, men det er fortsatt vanskelig å skulle forberede løslatelse uten permisjoner og besøk. Innsatte som nå er i åpne eller lukkete fengsler får hverken permisjon eller frigang de neste fire ukene. Det er også uklart når de får besøk, sier Martine Howden.

Bekymret

I to måneder har alle permisjoner vært stanset, ingen innsatte har fått gå på jobb, og ingen innsatte har fått motta besøk av hverken familie eller oppfølgingstjenester.

–  Frelsesarmeen er bekymret, og vi mener at dette fører til høyere risiko for tilbakefall til rus og kriminalitet. Dette er snakk om menneskeskjebner, familier – og er et samfunnsøkonomisk spørsmål: Bør ikke norske myndigheter sørge for å fullføre sluttløpet av en rehabiliteringsprosess og tilby tett oppfølging i sluttfasen når man er så nærme målet om å komme tilbake til samfunnet? I stedet står vi nå i fare for at mange rett før «mål» får tilbakefall til rus og kriminalitet – og høyere sannsynlighet for en ny runde med soning for mange, sier Martine Howden.

– For å dempe de negative konsekvensene, må tilbudet til nylig løslatte styrkes nå som et strakstiltak, legger hun til.

Kriminalomsorgen vil gradvis åpne opp igjen, i takt med resten av samfunnet. Men det sitter innsatte inne som snart skal løslates som har vært innelåst i to måneder og har blitt satt tilbake i soningsprogresjonen sin. De har ikke fått de rehabiliteringstilbudene og det innholdet i soningen som de ellers ville fått.

– Frelsesarmeen er bekymret for konsekvensene smitteverntiltakene har fått for innsatt mulighet til forberedelse av løslatelse. Uten mulighet for utgang fra fengselet gir dette følgende bekymringsverdige konsekvenser, sier hun og nevner noen av utfordringene:

• Praktiske forberedelser har vært vanskeligere - som å skaffe pass, identitetsbevis, hente post, møte Nav og skaffe bolig.
• Kontakt med familie og nettverk har vært betydelig begrenset. Positive relasjoner vet vi av erfaring at er viktig for å redusere risikoen for tilbakefall.
• Ingen har hatt mulighet til å etablere nye relasjoner, delta på nettverkarenaer i forkant av løslatelse
• kontakten med hjelpeapparatet har vært begrenset.
• Innsatte har ikke fått «trent» seg på å være utenfor murene.
• Jobbmuligheter/arbeidsmuligheter, innsatte har ikke fått startet opp i jobber i perioden.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Store kostnader

Bystyremedlem, og medlem av helse og sosialutvalget, James Stove Lorentzen (H) har lenge vært opptatt og jobbet for de innsattes kår.

Bystyremedlem, og medlem av helse og sosialutvalget, James Stove Lorentzen.

– På et eller annet tidspunkt skal de tilbake til samfunnet, og da er det viktig å legge forholdene til rette, sier han.

Han frykter at mangelen på tilbud under nedstengingen på sikt vil få store ekstrakostnader for samfunnet.

– Først og fremst er det tøft for dem det gjelder. Og veien tilbake til fengsel og rus kan bli kort. For samfunnet betyr dettes tore kostnader i form av dyre rettsprosesser, politiarbeid, eller at de innsatte bare ender som Nav-klienter, sier Stove Lorentzen til Dagsavisen.

Stove Lorentzen mener at prosjektet «Mellom oss» i disse dager er enda mer aktualisert, byrådet bevilge ekstra midler til blant annet Frelsesarmeen i strakstiltak til dette arbeidet.

– I den situasjonen landet er i nå, blir det enda vanskeligere å komme tilbake. Derfor er det viktig å hjelpe disse tilbake til å bli gjengs borgere, sier Høyre-representanten.