Politikk

Den eneste gangen Brage (18) er blitt stoppet av politiet, var da han besøkte Holmlia: – Ville nok aldri skjedd på Røa

Tilliten til myndighetene er høyest på vestkanten, viser ny undersøkelse. Hva mener 18-åringer på vestkanten om politiets håndtering av ungdom i byen – spiller det noen rolle hvor du befinner deg?

Den eneste gangen Brage Planke (18) fra Holmen i Oslo ble stoppet av politiet, var da han besøkte kjæresten sin på Holmlia. Politiet mente han gikk rart og at han var rusa. Den første og eneste gangen han ble stoppa av politiet var altså på andre siden av byen. Han har en skade i foten, men har aldri opplevd at noen har kommentert det før.

– Det ville nok aldri skjedd på Røa, sier han.

Vennene Jonas Yran Syversen (18) og Anton Sayegh (18) har ikke opplevd å bli stoppa av politiet selv, men Anton har sett ungdomsskoleelever med minoritetsbakgrunn bli slengt i bakken av politiet, tilsynelatende uten grunn.

– Slike hendelser svekker min tillit til politiet, sier Anton.

De har inntrykk av at ungdom på vestkanten kanskje lettere kan slippe hvis de blir siktet for noe, fordi de har foreldre med høyere utdannelse som kjenner til smutthull i systemet, og vet hvordan de skal utnytte det.

Vanskelig å være toppidrettsutøver

Alle tre går på toppidrett på Persbråten videregående skole i bydel Vestre Aker, der smitten har vært lav. Brage bor i nærområdet, mens Anton og Jonas bor på Frogner. Vi starter med å snakke om hvordan koronatiltakene har rammet dem, og hvordan det har påvirket tilliten til regjeringen.

– Det har gått veldig ut over treningshverdagen. Det er litt urettferdig at det har vært veldig harde tiltak retta mot idrett. Alle kurs har vært stengt. Folk har ikke fått trent på et år. Jeg kjenner folk som trener på veldig høyt nivå, men fordi de ikke har deltatt på NM, så får de ikke trene, sier Brage.

Vennene Anton Sayegh (18) og Jonas Yran Syversen (18) går på Persbråten videregående skole i Oslo.

En haug med prøver som venter

Også skolen og det sosiale har blitt kraftig redusert som følge av tiltakene. Oppfølgingen på teams har vært varierende, og de vet ikke om det blir prøver på skolen eller ikke.

– Det har gjort det vanskelig å jobbe for å få gode karakterer, sier Anton.

– De sier at de utsetter prøvene til skolen åpner, men ingen vet jo når det er. Når vi kommer tilbake på skolen har vi en bunke med prøver å lese til, sier Brage.

Jonas og Brage har foreldre som jobber på kontor, og har dermed huset for seg selv. Anton deler rom med lillesøsteren og jobber fra senga – noe ryggen hans har fått merke, samtidig som han hører moren snakke i telefon på hjemmekontor.

– Vi er jo bare hjemme, og har ikke friminutt der vi møtes. Det er ikke revyfester eller revy. Vi hadde i alle fall muligheten til å bli kjent med folk det første året, og lagd russebusskonsepter. De som begynte i førsteklasse under pandemien har gått glipp av alt, sier Jonas.

Men de er tydelige på at hverdagen nok har vært tyngre på østkanten der flere bor i små leiligheter og er mer utsatt for smitte.

Klasseforskjeller på skolen

De har alle tre tillit til at skolesystemet i Norge fungerer, men kjenner seg igjen i at skolen er mer tilpasset middelklassen.

– Å skrive jobbsøknader eller søke om stipender lærer man ingenting om på skolen, og da er man avhengig av å ha ressurssterke foreldre som hjelper deg. Det mener jeg skaper klasseforskjeller. Det samme gjelder leksehjelp fra foreldre, som man har fått et forsterket behov for nå under korona, sier Brage.

Han og Jonas har aldri opplevd lærere som har gitt dem opp, mens Anton forteller at han ved to anledninger har blitt fortalt av lærere har at han ikke kom til å klare noe.

– Men så fikk jeg toppkarakter og viste dem at de tok feil. Det ga meg litt motivasjon til å motbevise dem, men samtidig var det kjipt å oppleve at de tvilte på meg i stedet for å tro på meg, sier han.

Ingen av dem har blitt rådet til å søke yrkesfag i møte med rådgiver, selv om yrkesfag ble presentert på skolen som et «veldig godt alternativ til dem som ikke trives så godt med tradisjonelt skolearbeid», og riktignok en som en retning som kan by på mange muligheter. Men alle tre satt likevel igjen med inntrykket av at skolene presenterte det fordi de slet med rekruttering.

Er politikere til å stole på?

Sosiologene Jørn Ljunggren og Patrick Lie Andersen, som står bak studien om osloungdoms tillit, påpeker at lav tillit til myndighetene i ytterste konsekvens kan føre til at folk avstår fra å stemme ved valg.

På tross av at Jonas, Brage og Anton bor på vestkanten, har de ganske lav tillit til politikerne. Men stemme skal de. Det er deres første gang, men de er ikke overbegeistret.

– Jeg ser ikke for meg at jeg stemmer på MDG. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om klimakrisen, men jeg synes MDG har noen dårlige løsninger for Oslo. Jeg kjører bil, og for meg virker det som om MDG ikke tenker på folk som bor i byen sier Anton.

Brage heller mot venstresida, men er usikker på hva han skal stemme.

– Det er ikke så mange gode partier.

Jonas har ikke bestemt seg, eller satt seg så godt inn i det ennå.

– Foreldrene mine står på hver sin side av politikken. Så jeg havner naturligvis et sted i midten.

Ukritiske medier

Med valgkamp følger bred mediedekning, og heller ikke mediene har høy tillit hos de tre 18-åringene fra vestkanten.

– Jeg har mista tilliten til NRK. Jeg synes de har alt for ukritisk dekning av smitteverntiltakene. Ellers syns jeg det er negativt at mediene løper i flokk, og går inn for en massiv dekning av valget i USA, og lite om andre land rundt oss og forholdet mellom dem, sier Brage.

Familien hans har papiraviser hjemme, og han liker best Klassekampen. Han opplever at viktige og kritiske saker han leser om der, får lite mediedekning ellers. Anton har pushvarsler fra VG på mobilen, og ser litt på NRK og får ellers nyheter gjennom sosiale medier.

– Jeg foretrekker egentlig The Guardian, som er litt mer saklige, mens på VG synes jeg det litt varierende kvalitet i blant.

Jonas synes ikke mediene er så klikkdrevet og ser på kveldsnytt hver kveld, og Debatten på NRK innimellom med foreldrene sine. Brage savner i tillegg mer kritikk av staten utover korona, og flere opplysende artikler som forklarer fenomener.

– Jeg savner flere saker som faktisk er viktig for oss, sier han.

---

Dette er typiske overklasse, middelklasse og arbeiderklasseyrker:

Overklasse: Professor, kunstner, musiker, regissør, lege, dommer, tannlege, ingeniør, administrerende direktør.

Øvre middelklasse: Lektor, bibliotekar, journalist, underholdningsmusiker, konsulent, spesialsykepleier, fysioterapeut, eiendomsmegler.

Nedre middelklasse: Lærer, barnehage- og primærlærer, sosialarbeider, sykepleier, politibetjent, sekretær, selvstendig næringsdrivende, finansiell rådgiver, gründer.

Arbeiderklasse: Hjelpearbeider, elektrikere, snekker, assistent, renholder, privat sikkerhetsansvarlig, vaktmester, sjåfør.

Arbeidsledig/velferd: Uten arbeid, ufør.

---


Mer fra Dagsavisen