«Ivar» og «Kjell» blir tvunget til å flytte: – Vi føler oss sviktet av myndighetene

Etter at fristen for å flytte ut av de gamle «søsterboligene» i Sinsenveien i Oslo innen 1. juli hadde gått ut, var «Kjell» og «Ivar» de eneste som fortsatt ikke hadde funnet et nytt sted å bo.

For hver dag som gikk over 1. juli fryktet de at politiet og Namsmannen ville komme på døra og kaste dem ut. Og det var et fortvilet par Dagsavisen møtte tirsdag. Da ante de ingenting om at det et par dager senere ville ordne seg.

De hadde sett for seg alderdommen i leiligheten på Sinsen. Men de hadde ikke sett for seg brevet som kom i mars. Der sto det at de måtte ut innen første juli.

Bakgrunn: 50 beboere kastes ut: – Det er ikke rikfolk som bor her

I en uke har de bodd med utkastelse-spøkelset hengende over seg. Men torsdag snudde fortvilelse til glede for samboerparet. Boligselskapet Heimstaden, som eide leiligheten i Sinsenveien, før de solgte til staten, kom opp med et par forslag til ny leilighet.

Etter å ha vært på visning på en treroms i en annen bydel torsdag, takket de ja, selv om leieprisen var høyere enn den de har i dag.

– Nå er vi letta, sa Ivar torsdag ettermiddag.

Han var med på visningen, sammen med Anne-Rita Andal fra Leieboerforeningen.

– Jeg føler meg ynkelig

Men selv om de til slutt fikk et sted å bo, velger de å fortelle å fortelle sin historie for å vise hvordan det står til bak fasaden i bolig-Norge.

De ønsker ikke selv å stå fram som ofre, men mener det er viktig å få fram at alt ikke er på stell i Velferds-Norge. At det er noen som faller utenom og som ikke får den hjelpen de trenger.

På grunn av store helseutfordringer har ikke Kjell vært ute av leiligheten på fire år. Han har holdt seg innendørs, eller på den lille hageflekken de har, hvor kun en støyskjermingsvegg skiller dem fra Ring 3.

Jeg føler meg ynkelig, selv om jeg ikke burde være det. Vi har ikke bedt om å flytte. Og når vi ikke klarer oss selv, burde vi få hjelp.

—  Kjell

Begge ønsker å være anonyme, da de føler på skam ved å ikke kunne greie å finne et sted å bo på egen hånd.

– Jeg føler meg ynkelig, selv om jeg ikke burde være det. Vi har ikke bedt om å flytte. Og når vi ikke klarer oss selv, burde vi få hjelp. Vi lever tross alt i verdens beste velferdssamfunn, sier Kjell.

– Vi føler oss sviktet av myndighetene. Ignorert av bydelen og kommunen. Gjennom 20 år har vi betalt millionbeløp i husleie. Men når leilighetene nå skal rives, og vi står uten et sted å bo, burde vi i det minste fått hjelp til å finne annet sted å bo, sa samboerparet tirsdag.

Det var to dager før de fikk tilbud om ny leilighet.

I mars fikk beboerne i de ti blokkene i Sinsenveien, det som ble kalt «søsterboligene» på folkemunne, varsel om oppsigelse, og at de måtte være ute senest 1. juli. De aller fleste har klart å finne nye boliger på egen hånd, men med høyere leiepriser enn de har hatt i Sinsenveien.

Midt i en spøkelsesby bestående av tomme blokker bor Kjell og Ivar. De er de eneste gjenboende etter at alle leietakerne i våres ble sagt opp.

– Sist vi skrev kontrakt, i november, fikk vi beskjed om at det ikke ville skje noe her på 20 år. Og så får vi plutselig oppsigelse, sier Kjell.

---

• Mellom Aker sykehus og Store Ringvei ligger de gamle sykehusboligene på Aker. I 2001 ble 1.740 sykehusleiligheter, tomter og næringslokaler i Oslo solgt til boliginvestor Ivar Tollefsen og hans selskap Heimstaden for 703 millioner kroner. Av disse ligger 475 av leilighetene, fordelt på ti blokker ved Aker sykehus.
• For blokkene i Sinsenveien betalte Tollefsen i underkant av 200 millioner kroner for ifølge DN.
• Oslo universitetssykehus (OUS) kjøpte eiendommene i Sinsenveien 56–74 for 1,5 milliarder kroner i vinter og engasjerte Heimstaden til å drifte leieforholdene videre på deres vegne.
• Nå skal blokkene rives, til fordel for nytt lokalsykehus.

---

[  De har ropt varsku lenge. Selvfølgelig ville vi ikke høre ]

– Vi er de eneste som bor her

Tirsdag: Ingen biler på parkeringsplassene, ingen gardiner i vinduene, ingen blomster på balkongene. Ikke engang vinden tok tak i huskene på lekeplassen. Foran blokkene var det folketomt og stille.

– Jeg var ute en runde i formiddag, og det var helt tomt her, sier Ivar stille.

– Vi er de eneste som bor her, sier de to fortvilet til Dagsavisen.

Samboerparet på 55 og snart 75 år har bodd sammen i 30 år, hvorav de siste 20 årene i Sinsenveien.

– VI har søkt om omsorgsleilighet, men har fått beskjed om at det kan vi nærmest glemme å få, sier Kjell.

[ Gikk ned i lønn etter de fikk tariffavtale ]

Helseutfordringer

De to ble slått ned og ranet for noen år siden. Det var blind vold og gjerningsmenn som aldri er bitt tatt.

– Den opplevelsen sitter igjen i kroppen fortsatt, sier Kjell.

Han forteller Dagsavisen om flere traumatiske opplevelser.

– Moren min omkom i en bilulykke for en del år siden, og jeg mistet broren og faren min samme året. Det er ikke mer enn en måned siden jeg kom ut av sykehuset, og kroppen min er fortsatt helt på bunn. Jeg har ikke krefter til noen ting, og jeg blir andpusten etter å ha gått ti meter.

Vi prøver å pakke litt hver dag, men vi har ikke krefter.

—  Ivar

Leiligheten bærer preg av et hjem i oppbrudd. Siden de ikke lenger har tilgang til boder, er alt de eier stablet rundt om i leiligheten. Selve leiligheten er nedslitt, og skriker etter oppgradering. Noe som er utelukket, siden alle blokkene skal rives.

– Vi prøver å pakke litt hver dag, men vi har ikke krefter, skyter Ivar inn.

Å leie leilighet i Oslo er stadig blitt dyrere. Snittprisen for å leie i Norge har steget med 7,4 prosent sammenlignet med 2022. Det viser ferske tall for andre kvartal 2023 fra Husleie.no. I Oslo er prisen opp hele 8,4 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Nå er snittprisen for å leie i hovedstaden 15.990 kroner.

På ett kvartal har månedsprisene i Oslo steget 1.133 kroner, skriver E24.

Non som gjør det enda mer håpløst for de som har lite å bruke på husleie fra før av.

I Sinsenveien betaler de 14.000 i måneden for 60 kvadratmeter. Og de er klare på at de ikke kan ha noen mindre.

[ Ola Svenneby går hardt ut mot skolebyråden: – Jeg er dypt sjokkert ]

Sover dårlig

Den siste uken, hvor de har bodd i leiligheten på overtid, har vært slitsom for samboerparet. Hverdagen går med på å holde motet og humøret oppe, forteller de.

– Men det er ikke lett. Jeg kjenner jeg blir dårlig bare av å tenke på dette. Jeg kjenner at hjertet banker nå, og at det er tungt å puste, sier han.

– Vi sliter også med å få sove, og sovner sjelden før ved firetiden om morgenen, sier Ivar.

Blokkene i Sinsenveien har ikke hatt rykte på seg for å ha det beste bomiljøet, og har ofte blitt betegnet som et slumområde. Noe både Kjell og Ivar kan bekrefte.

– Det har vært veldig mye ut og inn. Om vinteren har vi sett fulle bleier komme fykende ut av vinduer over oss, og ned på snøen. Og vi har sett folk gjøre fra seg rett utenfor kjøkkenvinduet vårt, sier Kjell.

– Det har hele tiden vært mye ut og inn av beboere her. Mye narkotika og rus. Bomiljøet har ikke vært bra de siste årene, sier de to.

[ Kristian målløs etter politivold-dommen: – Det er helt sinnssykt ]

Leieboerforeningen

Organisasjonssekretær Anne-Rita Andal i Leieborerforeningen har engasjert seg i saken til de to mennene, og har stått på ut over det som er hennes vanlig jobb for å hjelpe til. Hun er med når Dagsavisen besøker Kjell og Ivar, og har fulgt med når de har delt sin historie.

– Som leieboer har man jo ikke råderett over eget liv egentlig. Man får ikke muligheten til å bestemme hvor lenge man vil bo der man bor. Boligpolitikken legger opp til at ansvaret for å skaffe seg et sted å bo er opp til hver enkelt av oss, men samtidig har man har nesten ikke gitt noen rettigheter til de av oss som leier. Det som skjer her i Sinsenveien er et veldig godt eksempel på en ansvarspulverisering. Det er ingen som har ansvar, sier Anne-Rita Andal til Dagsavisen.

Selv ikke den nye boligsosiale loven som det skrytes mye av, innebærer noen klare forpliktelser for at kommunene skal stille opp med bolig til de som ikke greier det selv, sier Andal.

Som leieboer har man jo ikke råderett over eget liv egentlig. Man får ikke muligheten til å bestemme hvor lenge man vil bo der man bor.

—  Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen

[ De beste TV-seriene – så langt i år ]

– Bør skrive om boka

Andal mener at alt er gjort formelt riktig, fra de ble sagt opp til datoen for de måtte flytte ut.

– Selv om alt er gjort etter boka, så betyr det bare at boka er for dårlig, sier hun.

Hun synes det er forferdelig at så mange leieboliger i Oslo nå bare forsvinner.

– Leiemarkedet i Oslo mister nå nesten 500 leiligheter. Oslo universitetssykehus sier selv at de skal ta samfunnsansvar og at de skal oppfylle menneskerettigheter, men hvilke samfunnsmessige konsekvenser har dette kjøpet for et leiemarked som fra før av er presset? Nå blir det enda færre leiligheter og leieboliger i Oslo. Ser man på de som har bodd her, må de nå ut på et marked hvor prisene stiger veldig. Her har de hatt en relativt gunstig leie, men må nå ut på et marked jeg frykter mange ikke vil klare, sier hun

– Når man skal bygge motorveier tar man hensyn til sommerfugler, frosker og biller og alt mulig. Det er flott og det er viktig. Men når man skal bygge et nytt sykehus, og jeg husker ikke hvor mange av de som har bodd her til sammen, men jeg tror det er over 1.000. Dem trenger ikke OUS å ta ansvar for. Det er mennesker det er snakk om. Jeg synes det er helt forferdelig, sier hun.

Andal har vært i kontakt med bydelen om Kjell og Ivar, men deres og andre bydelers problem, er at det ikke finnes nok utleieleiligheter. Hun har også forsøkt å få kontakt med Oslo Universitetssykehus uten hell.

– Nå er vi i Leieboerforeningen veldig glade for at Heimstaden er sitt samfunnsansvar bevisst, og har funnet et nytt sted å bo til Kjell og Ivar. Det at de kan få bo i den nye leiligheten så lenge de vil uten å måtte fornye leiekontrakten hvert tredje år, er også et stort pluss som bidrar til at de får økt råderett over egen livssituasjon, sier hun.

[ Vi mistolker og tillegger ofte ulike observasjoner «feilaktig» mening ]

Tett dialog

OUS sier til Dagsavisen at de ikke har noe formelt ansvar for leietakerne, men at de har jobbet aktivt for å finne gode løsninger for beboerne.

– Sammen med Heimstaden, bydelen og NAV har vi jobbet aktivt med å finne gode alternative løsninger for de som må flytte. Bydelen har det overordnede ansvaret og har jobbet aktivt med å finne gode nye boalternativer til alle som har trengt det. De som fortsatt ikke har flyttet eller fått et tilbud de ønsker, har bydelen og NAV dialog med for å kartlegge behov og finne løsninger for. Bydelen er sitt ansvar bevist og har planer for å håndtere dette, sier Gry Strand, seksjonsleder, eiendomsavdelingen ved Oslo universitetssykehuset til Dagsavisen.

Bydel Bjerke kjenner godt til Kjell og Ivars situasjon, men kan på grunn av taushetsplikt ikke kommentere enkeltsaker.

– Vi er i løpende dialog med Heimstaden om boliger som ikke er fraflyttet. Er det noen som ikke har et sted å bo eller har utfordringer med å finne bolig vil bydelens Nav-kontor bistå, skriver avdelingsdirektør for velferd i Bydel Bjerke, Alexander Standal Bergli i en e-post til Dagsavisen.

Heimstaden skriver i en e-post il Dagsavisen, at det har vært viktig for dem å gjøre det de kan for hjelpe beboerne på Sinsen.

– Derfor har vi vært i tett dialog med mange av de som ikke fant en ny bolig raskt, og vi er svært glade for at vi fikk på plass en god løsning for de nevnte beboerne, skriver kommunikasjonssjef i Heimstaden, Ina Karine Hesle.

– Det at Staten tar over så mange boliger for å få plass til et nytt sykehus er i seg selv uvanlig. Derfor har vi satt inn ekstraordinære ressurser for å sikre at dette går så sømløst som mulig for beboerne, skriver hun videre.

Kjell og Ivar kan bo i sin nye leilighet så lenge de ønsker.

– De kan bo hos oss til de selv velger å flytte. Vi har tidsubestemte leiekontrakter, som vil si at de som inngår kontrakt med oss ikke trenger å tenke på fornyelser, sier Ina Karine Hesle.

[ Ariel (26) fikk oppfylt leilighetsdrømmen: – Jeg ville klare meg selv ]

[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]