Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Nyheter
Ønsker å fortsette som ordfører
Marianne Borgen (SV) trives som ordfører i Oslo. Så godt at hun ønsker å fortsette i jobben også etter kommunevalget neste år.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Ordførerkontoret i Oslo rådhus har vært Marianne Borgen sitt siden valget i 2015, da hun tok over for Fabian Stang (H).
Et rådhus som sto ferdig et drøyt år før Marianne Borgen ble født 2. juni i 1950.
Med utsikt rett mot Aker Brygge, Nesodden og det nye nasjonalmuseet, hvor hun ser en ny og utskjelt del av Oslo tar form, regjerer Oslos ordfører.
Om sommeren minner Fridtjof Nansens plass foran Rådhuset mer om den Himmelske Freds plass i Beijing:
Full av kinesere, med mobiltelefoner og selfiestang på Oslotur.
Og alle skal de innom rådhuset.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Vil fortsette
Når Dagsavisen møter henne for sommerintervju og en oppsummering av det siste politiske året, åpner hun med å fortelle at hun har gitt nominasjonskomiteen i partiet beskjed om at hun ønsker å fortsette å være Oslos ordfører.
– Jeg har gitt beskjed om at jeg vil fortsette. Og jeg har avtale med dem etter sommerferien, sier hun med et smil.
I snart tre år har Marianne Borgen hatt kontoret som ordfører Brynjulf Bull var den første som hadde.
Fortsatt er det møbler fra hans tid som dominerer. Et lite PC-bord og en moderne kontorstol er det eneste som bryter mønsteret fra da Rådhuset ble åpnet i 1950.
Travle dager
Å være ordfører i Oslo er, i tillegg til det politiske, å være en «gallionsfigur» for byen.
– Mye av jobben går med til å representere byen. Å møte byens innbyggere og gjester til byen er veldig hyggelig og lærerikt, og en utrolig trivelig del av jobben. Jeg føler meg veldig heldig og privilegert som får lov til å ha denne jobben. Bare i fjor var jeg med på over 400 arrangementer i regi av min rolle som ordfører og deltok på over 100 mottakelser, internasjonale seminarer, konferanser og større middager. Etter at de har vært på Slottet hos kongen, er det vanlig at alle nye ambassadører kommer innom ordføreren, sier hun.
– Så er det den politiske delen av jobben. Jeg var bystyremedlem på begynnelsen av 80-tallet, da jeg fikk to av mine tre barn, sier Borgen, som har vært politiker på heltid siden 2011.
Les også: Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret
Politisk år
Politisk har det vært et hektisk og innholdsrikt år.
Og det har ikke manglet på litt kjeft, men også utrolig mange positive og oppmuntrende tilbakemeldinger.
– Hva har vært de største politiske sakene det siste året?
– Gjengkriminaliteten og volden i enkelte bydeler i Oslo har gjort inntrykk på meg, og det er et problem vi gjør alt vi kan for å løse, sier Borgen.
– Jeg har vært med politiet på patrulje, og det jeg stadig vekk får høre er at de hadde mer ressurser tidligere. Det er utsagn vi må ta på alvor, sier hun.
Borgen er opptatt av tilstedeværelse fra politiet side.
– Den beste bevæpningen politiet har, er den tilliten de skaper mellom politi og befolkning, politi og ungdom, sier hun.
– Den grove kriminaliteten er det politiets oppgave å slå ned på. Det er ille med all den knivstikkingen, skytingen og gjenger som skaper problemer, sier hun.
– Vi vet en del om hvordan vi skal løse dette. Et viktig moment er å sette inn ressurser i tidlig alder, sier Borgen.
Et av tiltakene fra byrådets side er å gi unger i første til tredjeklasse gratis AKS (aktivitetsskole). Kommende skoleår vil 9.000 barn i åtte bydeler få tilbudet.
– Når du lever i en fattig familie i en by som Oslo, blir man ofte sosialt ekskludert. Ungene får ikke være med på leken. De går ikke i barnehage, de går ikke på AKS. De er ikke med i musikken, kulturskolen eller i idretten. De blir satt på utsiden og utvikler seg over tid en frustrasjon og sinne. De føler at det er verden mot oss. Noe som igjen kan føre til kriminalitet, sier hun.
– Gratis AKS til tusenvis av barn er en suksess jeg er veldig stolt av. Målet er at det blir gratis etter hvert for alle barna i byen, og vi er godt i gang, sier Borgen.
Borgen mener også at kontantstøtten er med på å hindre god integrering og ønsker å fjerne denne helt, og å heller bruke pengene på å få barn i barnehage.
– Kontantstøtte har en negativ effekt og er med på å sette barn utenfor leken, sier Borgen.
Som et tiltak for å få barn og unge med på idretten, setter byrådet av 8,5 millioner kroner ekstra til Oslo Idrettskrets for å få flere med i idretten.
– For mange er det for dyrt å drive med organisert idrett. Slik skal det ikke være, sier Borgen alvorlig.
Les også: Bringebærdronning i Lalla-land
Hjemmebesøk
Et annet tilbud som byrådet nå setter i gang hos «nye familier», er hjemmebesøk før barnet er født.
– Helsestasjonen vil reise rundt og bistå familier allerede før barnet er født. På den måten kan vi skille ut familier som er i risikosonen og gå tidlig ut med hjelp, så det ikke utvikler seg negativt, sier hun.
Eldre som blir fjernet fra sine vante sykehjem, på grunn av manglende bad på rommene, er et annet tema som har skapt debatt den siste tida.
– Vi jobber nå med å sikre god materiell kvalitet på sykehjemmene. Det har ført til at noen av beboerne har måttet flytte. Jeg forstår at noen beboere og pårørende har opplevd det som belastende og krevende, sier hun.
Ett av kjerneområdene til det rødgrønne byrådet er å gjøre Oslo sentrum mest mulig bilfritt, og mer tilgjengelig for syklister og gående.
– Vi ønsker en levende by, sier ordføreren.
Hun er oppriktig glad over hva de har fått til så langt. Og lover enda mer fra den kanten.
– Men bilfritt sentrum handler ikke om å forby bilen. Selv om noen kunne tro det, sier hun med et smil.
– Stadig flere mennesker bor i byer. I dag bor rundt halvparten av verdens befolkning i byer. Om 15–20 år vil nesten 70 prosent av oss gjøre det. Vi som politikere har et ansvar i å sikre at det blir sunne og ikke helsefarlige byer vi skal bo i. I Oslo har antall passeringer i bomringen gått ned med 400.000 etter at vi økte passeringsprisene. Det betyr mindre luftforurensing, sier Borgen.
Utenfor ordførervinduene skinner sola, i en forhåpentligvis klar og ren luft, som den har gjort i hele mai, nesten hele juni, og nå til langt ut i juli.
Akkurat finværet tar ikke byrådet æren for, selv om de har tatt grep som har fått ned luftforurensingen i byen.
– Den skinner på bystyret også, sier hun med et smil, og skuer ut over Aker Brygge og et yrende folkeliv.
Les også: – Oslo er en kampsak for meg
Miljøhovedstad
I 2019 er Oslo er Europas miljøhovedstad. Og det skal markeres. Hele 118 millioner kroner skal byrådet bruke for å markere at Oslo er best i miljøklassen.
Noe som har fått opposisjonspolitikerne til å rase. De synes det er sløseri og stormannsgalskap å bruke så mye penger på en fest. De vil heller bruke pengene på skole, eldre og syke.
– Eller er det dét, Marianne Borgen?
– Pengene kommer også til å brukes til aktiviteter blant annet i skolene, det vil være mye kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Så dette tror jeg er vel anvendte penger som vil sette tydelige spor, sier Borgen.
I Lonely Planet er Oslo rangert som en av ti byer som «må besøkes».
– Det har aldri skjedd før, sier ordføreren med stolthet i stemmen.
– Oslo er også kåret til verdens elbil-hovedstad, sier hun.
– Klima og miljø er viktig for dette byrådet. Og det skjer mye positivt over hele byen. Ikke bare på miljøsiden, sier hun og lener seg tilbake i sofaen, som har vært der siden Brynjulf Bull var ordfører, selv om den riktignok har blitt trukket om et par ganger.
5.000
Da ordførerens foreldre kjøpte leilighet i den nye drabantbyen Veitvet i 1954, betale de 5.000 i innskudd.
– Det var halve årslønna til faren min, sier hun og penser oss inn på et nytt tema:
Boliger.
– Det er ekstremt vanskelig å komme inn på boligmarkedet i Oslo om du ikke får hjelp fra foreldre eller besteforeldre. Derfor gjør det vondt å se at enkelte utnytter folks boligbehov ved å bygge om leiligheter til små enheter som de leier ut dyrt, sier Borgen engasjert.
Hun ønsker nå et tredje boligmarked i Oslo.
– Det er å bygge «leie til eie-leiligheter». På den måten kan folk komme seg inn på boligmarkedet ved å leie først og bli boende. Noe som også forsterker nærmiljøet. Folk får et bedre forhold til både bolig om området rundt når de vet at de kan bli boende der over lang tid, sier Borgen.
– I dag forsterker boligmarkedet klasseskillene. Folk kan leie og bli boende der. Husbanken gir en del muligheter vi kan utnytte enda bedre enn i dag, og da i forhold til «leie til eie». Jeg ønsker også flere kommunale utleieboliger, slik vi ser i mange andre byer, som for eksempel i Wien, sier hun.
Lytter til barna
I fjor vår var det et eget «Rådhus» utenfor ordførerens kontor hvor barn kunne komme meg sine innspill til en bedre by. Og da «Rådhuset» ble åpnet, strømmet det ut flere hundre innspill.
Mindre mobbing, bedre miljø, varmmat på skolen og flere sykkelveier var noen av temaene som gikk igjen, men også McDonalds-mat på skolen hver dag var ett av ønskene,
Nå er postkassen utenfor kontoret permanent.
Og ordføreren lytter til byen yngste borgere.
– Barn har rett til å bli hørt. Barn er opptatt av mange ting, men det som går igjen er at de synes det er for mye plast og plastforsøpling. Vi som kommune ønsker å gjøre noe med det, og vi er allerede godt i gang. Det å være Europas miljøhovedstad i 2019 forplikter, sier Borgen.
Og bruker rådhusets eget porselen når hun serverer kaffe.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
