Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Nyheter
– Fortvilende og flaut å be om hjelp
– Jeg er sjokkert over hvor mye nød det er i Oslo, sier «Marit» (50). Hun er en av mange som søker hjelp fra fremmede på nettet for å klare seg gjennom jula.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– Jeg satte inn en annonse for første gang i fjor. For meg var terskelen for å gjøre det enormt høy. Det er fortvilende og flaut å be om hjelp.
«Marit» bor i Oslo og er en av mange som ikke greier å få endene til å møtes før jul. 50-åringen har lagt ut en annonse på nettet der hun spør om noen kan hjelpe henne så hun får gitt døtrene en skikkelig gave. Hun ber om å få være anonym av hensyn til barna.
Marit forteller at hun hadde en god jobb i 25 år og levde et middelklasseliv med bil og enebolig. Et samlivsbrudd og sykdom gjorde at hele det økonomiske fundamentet forsvant. Hun gikk på arbeidsavklaringspenger i flere år før hun ble uføretrygdet. Marit mener trygda er altfor lav til å leve et fullverdig liv.
– Jeg har lånt og lånt fra familie og venner. Det kunne jeg ikke gjøre lenger. Så lenge jeg ikke eksponerer ungene mine, har jeg rygg til å stå for det jeg gjør. I fjor var jeg helt desperat, og jeg ble så utrolig glad da noen ville hjelpe meg slik at jeg kunne gi dem noe fint som de satte stor pris på.
Les også: Skilte foreldre i full konflikt om barnefordelingen i jula
Rop om hjelp
Dagsavisen har gått gjennom nærmere 100 annonser på markedsplassen Finn.no der folk fra hele landet og i alle aldre ber om hjelp. Det er desperate rop fra mennesker som har havnet i en vanskelig livssituasjon og som forteller at de knapt har råd til mat. Mange er skrevet av mødre som går på uføretrygd. I annonsene skriver de hvor vanskelig det er å be om hjelp, men at de gjør det for at barna skal få oppleve en jul som andre barn. Noen trenger klær og sko, andre spør pent om en gave.
Dagsavisen har kontaktet flere av dem. En enslig mor i slutten av 30-årene forteller at hun ikke så noen annen utvei etter at hun fikk avslag på en søknad om arbeidsavklaringspenger og kun lever på sosialstønad.
– Selv om jeg er økonomisk flink, handler det meste brukt og er god til å holde oversikt over tilbud i matbutikkene, er det ikke noen penger igjen til julefeiring.
I annonsen skriver hun at ungene ønsker seg lego og brettspill og at de drømmer om å se «Knerten» på kino.
Etter at hun satte inn annonsen har barna hennes fått tilsendt hver sin gave. Hun har også fått kinogavekort og gavekort til en matbutikk.
– For meg som mamma er det selvsagt vanskelig å be om hjelp på denne måten. Det var siste utvei for å prøve å få til en jul for barna. Som andre barn, har også mine forventninger om juletre, gaver, god mat og julestrømpe.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Fattigdommen
Marit har også fått svar på sin annonse. Vi møter henne hjemme. Hun bor i en liten leilighet på litt over 30 kvadratmeter. Marit viser fram en pakke fra en anonym avsender. Hun forteller at hun også har blitt kontaktet av en yngre dame som skal sende henne brukt rideutstyr som den ene datteren ønsker seg.
– Jeg er utrolig glad for at noen har lest det jeg har skrevet og vist at de bryr seg.
Etter at Marit havnet utenfor arbeidslivet, har hun fått innblikk i en verden hun ikke kjente til.
– Jeg er sjokkert over hvor mye nød det er i Oslo. Det er mye rus, men også veldig mange barnefamilier som sliter. De sier ikke noe for å skåne barna, sier hun og legger til:
– Det har alltid vært fattigdom i Norge, men har det vært så ille hele tida? På meg virker det som om vi har et Nav-system som har gått helt av hengslene.
Denne dagen har hun hentet mat på slumstasjonen til Frelsesarmeen, noe hun gjør hver måned. I begynnelsen kjente hun på skam da hun gjorde det. Men det har gått over.
– Jeg kjenner mange som gjør det samme. Vi har blitt venner og deler erfaringer. Det er også mange av oss som har lite som stiller opp frivillig og hjelper andre. Det er det nok ikke så mange som tenker over.
Hun åpner posene på kjøkkenbenken og lyser opp når hun ser all den gode maten. Men da hun kom til slumstasjonen var hun redd hun ikke skulle få noe. Hun fikk først høre at det ikke var mer mat igjen, men så ordnet det seg likevel.
– Det er en grunn til at slumstasjonen går tom for mat – det sier noe om hvor mange som sliter i Oslo.
Les også: Perler av svin
Stor forskjell
Irene Mathisen, daglig leder ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo, forteller at det er veldig stor forskjell fra i fjor når det gjelder antallet mennesker som oppsøker stasjonen.
– Vi opplever mye større pågang i år. Flere har vært tidlig ute og meldt at de trenger hjelp, men det er også flere som bare kommer innom.
Hun tror det henger sammen med at ulikheten øker i Norge.
– Vi speiler samfunnet, og alle statistikker viser at det blir større forskjeller i samfunnet. Når barnefattigdommen øker i innvandrerfamilier, kommer det flere til oss.
Hun forteller at det er mange som vegrer seg før de tar kontakt.
– Terskelen for å komme hit er høyest for dem som har klart seg til daglig gjennom året, men som har kommet skjevt ut før jul. For dem som aldri har vært her, er det veldig vanskelig å be om hjelp. Det hender at vi ordner det slik at de kan komme hit utenom åpningstida, slik at de ikke trenger å bekymre seg for å møte andre.
På slumstasjonen ser de også at mange som går på trygd sliter med å få det til å gå rundt.
– De som er uføretrygdet, har store utfordringer. Når du er trygdet, er du litt låst fast i din situasjon. Økte boutgifter rammer denne gruppen hardt.
Hun forteller at ensomhet også er et økende problem.
– Det er ikke alle som nødvendigvis trenger mat og klær. Noen trenger bare noen å snakke med.
Før jula ringes inn, regner hun med at godt over 2.000 mennesker har fått utdelt matposer fra slumstasjonen.
– Det er bra at det settes søkelys på alle som har det vanskelig. Vi er blitt et egosentrisk samfunn, men det er heldigvis mange som vil være med og hjelpe. Her har vi nok frivillige som vil stille opp, sier Mathisen.
Lange køer
Sverre Rusten, talsperson for Fattighuset, bekrefter også at behovet for hjelp er stort i år. Det er lange køer både når de deler ut mat og klær.
– Det jeg kan si, er at det har vært en jevn stigning de siste årene. Det er alltid mye folk her, og vi må gi folk kølapp. Noen må vente i flere timer før de kommer inn til matutdelingen.
Mange av dem som kommer Fattighuset, sliter med økonomien hele året.
– Det er rett og slett mye fattigdom i Oslo. I jula vil særlig de som har barn forsøke å feire som alle andre. Det er vanskelig når man har lite penger.
Fattigdom i Norge
* En nylig publisert Nav-rapport viser at andelen med lavinntekt i Norge har gått opp fra 7,7 prosent i 2011 til 9,3 prosent i 2015.
* Rapporten viser at de med lavest inntekt ikke har tatt del i inntektsveksten de siste tre årene.
* Ifølge Nav skyldes økningen svakere konjunkturutvikling og høy innvandring.
* Tall fra SSB viser at det er rundt 100.000 barn i Norge som lever i familier med vedvarende lavinntekt.
* I 2015 utgjorde personer med innvandringsbakgrunn 43 prosent av alle med vedvarende lavinntekt.
* Økningen i lavinntekt har vært størst blant unge voksne i alderen 18 til 34. Lav inntekt i denne aldersgruppen knyttes ofte til manglende videregående utdanning.
* Andelen med lavinntekt har også økt blant enslige forsørgere og blant mottakere av korttidsytelser fra Nav.
* Tidligere var eldre utsatt, men andelen med lav inntekt blant eldre over 67 år har gått ned de siste årene.
Kilder: Nav, SSB, NTB
