Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
217.000 tyske industriansatte borte siden 2019
Den pågående økonomiske krisen har kostet tysk industri mer enn 100.000 arbeidsplasser i løpet av ett år. Landets bilsektor er hardest rammet, ifølge en ny rapport.
Det er en analyse fra revisjons- og konsulentfirmaet EY, som nyhetsbyrået DPA har sett, som viser det enorme kuttet i arbeidsplasser det siste året.
Bare i bilsektoren ble rundt 45.400 stillinger kuttet netto.
Ved utgangen av første kvartal sysselsatte tysk industri 5,46 millioner mennesker. Det er 1,8 prosent – eller 101.000 færre enn året før – ifølge tallene som er basert på data fra det tyske statistiske sentralbyrået.
Siden 2019, året før koronapandemien, har antall ansatte falt med 217.000, noe som er en nedgang på 3,8 prosent. I 2018 hadde industrien rundt 5,7 millioner ansatte.
Det er flere grunner til nedgangen, ifølge EY. De peker blant annet på at prisene presses ned, at etterspørselen i Europa har stagnert på et lavt nivå, og betydelig usikkerhet rundt det amerikanske markedet. I tillegg sliter selskapene med høye kostnader, blant annet til strøm og lønn.
– Vi kommer til å høre mye dårlig nytt før ting begynner å bedre seg igjen, sier Jan Brorhilker, som er administrerende partner i EY.
Han tror minst 70 000 flere industrijobber vil gå tapt innen utgangen av året.
(©NTB)
Brann i Lærdal har spredt seg
Det brenner i en eldre trebygning i Lærdal sentrum lørdag morgen. Brannen har spredt seg til en nabobygning og politiet evakuerer nærliggende bygninger.
Brannen skal ha oppstått i en butikk i bygget. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyser politiet at brannen har spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg har startet.
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
Krisestab
Vi har ikke oversikten over antall som er blitt evakuert. Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Brannmannskaper er på stedet og har startet slokking. Det er sendt inn røykdykkere og det er kalt inn ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
Vaktkommandør i 110-sentral Vest, Tore Fanebust, sier til VG at det er tett trehusbebyggelse rundt brannen.
– Vi frykter videre spredning, det er vi redd for, sier han.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Frp fosser fram – Høyre faller under 20 prosent
Tre måneder før valget får Høyre sitt svakeste resultat på en Norfakta-måling siden 2009, mens Frp gjør et kraftig byks og sikrer et knepent borgerlig flertall.
I målingen Norfakta har gjort for Klassekampen og Nationen nå i juni får Høyre 18,2 prosent – en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra forrige måned. Det er partiets laveste oppslutning på Norfaktas målinger siden september 2009. Til sammenligning hadde Høyre 34,6 prosent på topp i februar 2023.
Samtidig går Frp fram hele 4 prosentpoeng til 21,5 prosent. Venstre holder seg over sperregrensen med 4,6 prosent, noe som gir flertall på borgerlig side med 85 mot 84 mandater.
Høyre-ordføreren i Bø, Sture Pedersen, erkjenner at Høyre står i en skvis.
– Vi er i en skvis. Det er en urolig verden, og da får styringspartiene noe ekstra. Vi må spisse budskapet, sier han til Klassekampen.
Valgforsker Svein Tore Martinsen som har fulgt partimålinger med argusøyne siden 1980-tallet, sier til Nationen at Høyres store utfordring nå er at de lekker velgere i begge ender, både til Frp og Ap. Samtidig understreker han at konkurransen er størst mellom Solberg og Listhaug:
– For mange velgere er det nesten et fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier han.
Rødt nest størst på venstresiden
SV leverer sin dårligste måling på godt over seks år, med 5,5 prosent.
– En del SV-velgere som står og vipper mellom SV og Arbeiderpartiet, finner Ap attraktivt og har gått dit, sier Martinsen,
I denne målingen er Rødt nest største parti på rødgrønn side, med 6,3 prosent, men Rødt bør ikke ta seieren på forskudd, mener Marthinsen:
– Rødt er ofte et parti som leverer et svakere valgresultat enn på målinger.
Sperregrensen kan bli avgjørende ved valget 8. september, og på denne målingen havner både KrF og MDG under med henholdsvis 3,5 og 3,7 prosents oppslutning.
– Ingen grunn til panikk
Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det ikke er grunn til panikk:
– Jeg mener at det er Høyres oppdrag å dra politikken til høyre. Da får vi mer borgerlig politikk. Jeg tror ikke at man skal lide av noe panikk, men fortsette å kjøre på med et tydelig budskap, sier han.
Målingen i sin helhet, med endring fra mai i parentes:
Rødt: 6,3 (+0,3), SV: 5,5 (-1,5), Ap: 27,3 (-1,1), Sp: 5,9 (-0,2), MDG: 3,7 (+1,2), KrF: 3,5 (-0,7), Venstre: 4,6 (+0,4), Høyre: 18,2 (-2,5), Frp: 21,5 (+4), Andre: 3,4.
Størst blant de øvrige partiene er Konservativt med 1,0 prosent og det nye partiet Fred og rettferdighet med 0,8 prosent. Det er kun endringene for Frp, Høyre og SV som er utenfor feilmarginen og dermed kan sies å være statistisk signifikante.
Målingen er gjennomført 3. og 4. juni med 1000 spurte.
(NTB)
Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Nyheter
Krisemøte om Osloskolen
«Sjokkerende», «ekstremt» og «fullstendig uakseptabelt». Slik betegner kunnskapsminister Henrik Asheim situasjonen på Stovner videregående skole etter gårsdagens oppslag i Dagsavisen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
– En rektor skal virkelig ikke måtte si, på forsiden av avisen, at han ikke kan garantere for sikkerheten til lærere og elever. Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det i norsk skole, sier kunnskapsminister Henrik Asheim (H).
Han viser til flere eksempler av vold og trusler i skolen som Dagsavisen har satt søkelyset på gjennom en serie artikler.
I går sa rektor på Stovner videregående skole, Terje Wold, rett ut at han frykter for ansatte og elever.
– Vi har en situasjon ved skolen som vi ikke kan leve med over tid. Jeg kjenner på uro for at elever og lærere kan bli skadet, uttalte Wold.
Ifølge Oslo-rektoren har situasjonen med hyppige slåsskamper, alvorlige voldsepisoder og uro blant elevene over tid skapt et helt uholdbart arbeids- og læringsmiljø på skolen.
For snart to uker siden ble en elev truet av en annen elev med øks og brekkjern. En annen elev ble hentet av politiet etter å ha blitt tatt to ganger med strømpistol på skolen. Sist uke ble en elev tatt med til legevakta etter nok en slåsskamp.
– Eksemplene som har kommet fram er rett og slett ekstreme og ganske sjokkerende, sier Asheim.
I en e-post til skoleetaten ba rektor for en drøy uke siden om hjelp i form av strakstiltak.
– Må reagere raskt
Nå går kunnskapsminister Henrik Asheim til det uvanlige skrittet å innkalle til et hastemøte for å diskutere situasjonen i hovedstadsskolen.
– Som minister har jeg ansvar for norsk utdanning og skole. I det ligger også et ansvar for skolen som en trygg arbeidsplass for lærere og elever. Dette dreier seg ikke om uro i klassen, men om en situasjon som setter sikkerheten på spill. Vi må reagere raskt, poengterer Asheim, og fortsetter:
– Alle som jobber i skolen skal være trygge på jobb. De skal verken behøve å miste nattesøvnen eller frykte for eget liv. Vi ville ikke tolerert slike tilstander på noen annen arbeidsplass. Da skal vi heller ikke godta det i skolen, sier Asheim.
I går sendte han en henvendelse til Utdanningsetaten i Oslo kommune, Oslo-politiet og Justisdepartementet.
– Jeg mener ikke å overstyre Oslo, men ønsker at vi så raskt som mulig skal møtes for å diskutere hvor skoen trykker, hva som gjør at lignende situasjoner dukker opp igjen og igjen og hva Utdanningsetaten sammen med andre kan gjøre for å snu en negativ trend, sier Henrik Asheim.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Ut av skyttergraven
– Hva tenker du er årsaken til at Stovner, og flere andre utsatte Osloskoler, har havnet i denne situasjonen?
– Det er et vanskelig spørsmål jeg gjerne vil ha skolenes eget svar på. Men det kan se ut som dette er en utvikling som har eskalert over tid uten å bli stoppet. Mange elever sliter med utfordringer som ikke fanges opp tidsnok, påpeker Asheim.
– Ifølge Ap er forklaringen at 18 år med høyrestyre; med markedsretting og stykkprisfinansiering, har skapt A- og B-skoler med opphoping av faglig svake og ressurskrevende elever. Er det en forklaring du tilbakeviser?
– Ja. Vi må ut av skyttergravene og sette oss ned med dem som kjenner dette på kroppen. Men å si at fritt skolevalg fører til angrep med strømpistol og øks blir en for enkel forklaring. Denne gangen tror jeg ikke vi skal ta utgangspunkt i vår egen ideologi for å finne forklaringer, advarer Asheim.
Han mener det kunne vært enkelt å skyve ansvaret over på det sittende Ap-byrådet i hovedstaden, men velger å avstå:
– Vi må slutte å peke på hverandre. Det vil ikke være til hjelp for rektor, lærere og elever på Stovner. Nå må vi finne ut hva vi konkret kan gjøre for å snu utviklingen, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.
Ekstra handlingsrom
På spørsmål om det kan være aktuelt å gå inn med ressurser fra statlig hold, svarer kunnskapsministeren:
– Oslo kommune har egentlig ansvar for dette. Men i den situasjonen vi er kommet opp i nå, mener jeg det er riktig at vi i fellesskap diskuterer hvordan flere etater kan jobbe bedre sammen for å bekjempe problemene. Det finnes også organisasjoner som kan bidra positivt, fremholder Asheim, og legger til:
– Dette er helt uholdbart og noe vi absolutt må komme til bunns i.
Dag Hovdhaugen er assisterende direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Han sier dette om hva etaten gjør som svar på Stovner-rektorens desperate rop om hjelp:
– Stovner fikk 11,2 millioner kroner utover stykkprisfinansieringen i 2016, og 10,7 millioner kroner i budsjettet for i år. Det er ingen andre videregående skoler som har fått et tilsvarende forsterket beløp.
– Totalt utgjør dette om lag 14 stillinger som skolen selv kan prioritere slik den ønsker. Denne skolen har et ekstra økonomisk handlingsrom.
Les også: Høyre vil ha uniformert politi på enkelte Oslo-skoler
Ikke avgjort
Slik Dagsavisen skrev i går, har Stovner videregående skole leid inn tre ekstra miljøarbeidere, som er en dobling fra normalen. I et intervju med Dagsavisen 31. mai i år, bekreftet skoledirektør Astrid Søgnen at etaten i visse tilfeller betaler og forhåndsgodkjenner bruk av vektere/miljøarbeidere, men at dette skjer ytterst sjelden.
På spørsmål om etaten vil dekke kostnaden for de tre ekstra miljøarbeiderne på Stovner, sier Hovdhaugen:
– Skolen er i en spesiell situasjon og dette vil vi løse sammen med skolen slik at dette ikke blir økonomisk belastende for dem.
– Er det et ja?
– Vi har ikke avgjort om vi skal betale hele eller deler av beløpet, men vil uansett dekke noe.
Hovdhaugen sier videre at skolen denne uka har fått en ekstra administrativ ressurs. Han forteller også at skolen får bistand fra etatens læringsmiljøteam, men kan ikke svare på omfanget av denne støtten.
– Dette er en prosess som skjer i dialog med skolens ledelse, sier han.
Les også: – Jeg frykter at adgangskontroll kan brukes som en enkel løsning på et mye større problem
