Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
I jern og lenker
Oslo I 1739 ble det oppretta slaverier ved de norske festningene, blant annet Akershus, der de holdt det gående frem til 1900.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Vi stod med ett foran den gamle Fæstningsport, en lang skummel Gjennemgang, beliggende et Snes Skridt ovenfor Frimurerlogen. Den saa ikke indbydende ud. Men min Ængstelse steg til Forfærdelse, da der ud af denne Port kom en lang Dobbbeltrække af fæle Mænd, med gustne Ansigter, raslende Lænker om Ben og Arme og de besynderligste Bukser.»
(Camilla Collett om sitt møte med Akershus-slavene, i et essay fra 1870/73.)
I 1739 ble det oppretta slaverier ved de norske festningene. Før den tid ble de fleste lovbrytere dømt til straffarbeid ved orlogsverftet på Bremerholm i København. Noen ble også sendt på tvangsarbeid i bergverk eller fiskevær. På Akershus kom det på 1600-tallet fengselsceller med fasiliteter som kakkelovn, seng og vindu, for kjeltringer av høyere stand, og mørke, fuktige og iskalde fangekjellere for andre folk.
Slaveriene var hovedsaklig for menn som hadde begått alvorlige forbrytelser, men ikke blitt dømt til døden. De ble omtalt som slaver og måtte bære jern natt og dag. Ifølge «Beretning om beskaffenheden af Norges strafanstalter og Fangepleie samt Betænkning og Indstilling om en Reform i begge, efter fremmede Staters Mønster» (1841) var dette foreskrevet «dels for at gjøre Straffen mer følelig, dels som et Sikkerhedsmiddel med Hensyn til Bevogtningen».
Hvor mye jern slavene ble pålessa, avhang av dommen, den enkeltes helse, muskelkraft og oppførsel samt hvorvidt de var «ærlige» eller «uærlige». Begrepet uærlig betyr i denne sammenheng å ha tapt sin ære, blitt vanæra, ved for eksempel kakstrykning, en form for offentlig piskestraff.
På Akershus ble det benytta tre typer fangejern: halsjern, fotjern og hele fangejern. Halsjernet besto av «en efter Halsen formet, af 2 Bøiler med udstaaende Endestykker bestaaende Ring, som sammenklinkes med 4 i Endestykkerne anbragte Klinknagler».
Fotjerna fantes i tre varianter: hel Helle, halv Helle og Spore. Hel Helle var fotskinner eller -ringer som ble festa rundt begge ankler og forbundet med en lenke «af 1 Alens Længde», det vil si cirka 63 cm. Ved halv Helle slapp slaven unna med jern på det ene beinet, og lenka fikk enten henge fritt eller kunne «for Beqvemmeligheds Skyld fastbindes ved Strømpebaandet».
Spore var en «med Led forsynet Ring med en let og kort Lænke». Den ble festa like nedafor det ene kneet og ble regna som den letteste formen for jern. Spore ble gjerne tildelt fanger som hadde vist god oppførsel over lengre tid.
Hele fangejern kunne bestå av halsjern, jernlivgjord (jernbelte), hel Helle og jernringer over hvert kne, som alle var forbundet med lenker. Til sammen kunne vekta bli over 30 kilo. Spesielt rømningsfarlige slaver ble i tillegg lenka til celleveggen. I eldre tider hendte det også at lenka til de utearbeidene ble festa til en treblokk som slavene måtte bære på ryggen eller skuldrene.
Fangene på Akershus ble i første omgang satt til arbeid innafor festningsvollene, blant annet steinhogging. Noen av dem utvikla seg til dyktige billedhoggere. Gulbrand Eriksen Mørstad og hans medfange Sivert hogg for eksempel ut steinløvene foran Stortinget, etter tegninger av Christopher Borch. På festninga ble det dessuten anlagt verksteder der fangene ble beskjeftiga med håndverk. Og fra 1764 kunne kommunen og byens borgere leie slaver til for eksempel gatefeiing, steinsetting, grøftegraving eller vedhogst. Fanger som skulle på nattarbeid i byen, for eksempel ved vann- eller reinholdsverket, ble lenka sammen med hverandre.
Les mer om Gulbrand Eriksen Mørstads skjebne nederst i saken!
Slavene hadde fortjeneste av arbeidet, og i tillegg mottok de en sum penger til livsopphold. Hver femte dag fikk de en viss mengde brød. Lenge måtte de kjøpe drikke og annen mat på «marketenteriet». De kunne velge mellom ferdiglaga mat eller varer de måtte tilberede sjøl.
Fanger som utførte spesielt hardt arbeid, fikk lov til å nyte én dram daglig. Dette ble forbudt i 1822, men de ivrigste klarte å «forskaffe sig Brændeviin og deri beruse sig» også etter den tid. Ti prosent av slavene på Akershus var visstnok «i egentligere Forstand Drikfældige eller til Drukkenskabens Last Hengivne».
De fleste fangene bodde på sovesaler. I en rapport fra 1823 heter det: «Fangernes Senge ere ordnede i tre Rader paa Gulvet, hver Seng for to Personer. De hvile her paa en Straaemadrads og en Straaepute og have et med Strie foret grovt Uldteppe til Bedækning. Straaet skiftes hver tredie Maaned, men Sækkerne, der omgive samme, aldrig, førend de ere udslidte, hvilket sædvanlig finder Sted i andet Aar.» I 1837 var forholdene blitt noe bedre. I hvert fall hadde hver mann sin egen seng.
Epilog
Stortingsløvene er kjent for hele Norge. At det var straffanger som hogde dem ut er nok atskillig mindre kjent. Gulbrand Eriksen Mørstad, som sammen med en medfange gjorde jobben, var dømt til døden for mord. Forhistorien var at Mørstad, som ble født i Øystre Slidre i 1929, i andre halvdel av 1850-årene flyttet til Bergen sammen med kone og barn. Der ble han raskt kjent med Knut Olson Offerdalen, og sammen begynte de å lage falske penger. Men de gjør en dårlig jobb og de falske myntene oppdages. Offerdalen presser Mørstad for penger for at han ikke skal avsløre at det var Mørstad som hadde laget støpeformene. Offerdalen blir drept med en rekke knivstikk og får hodet kappet av. Mørstad blir dømt til døden for drapet, men Høyesterett mildnet straffen til livstid i straffeleir. Han endte opp på Akershus festning. I 1865 hogde Gulbrand Eriksen Mørstad ut stortingsløvene av to store steinblokker. I årene som fulgte fikk han avslag på tre søknader om benådning. Men så, i 1873, ble Gulbrand Eriksen Mørstad – som også ble kjent som Gulbrand i Lia – benådet av regjeringen «for fortjenester mot Norges nasjonalforsamling». Han bodde på Grünerløkka. Hans første kone døde, men han giftet seg på nytt og utvandret med familien til Amerika i 1881. Han ble rydningsmann på prærien og døde i Chicago i 1888.
