Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
De narkomanes lege
Da lege Sverre Eika begynte å behandle narkomane, fikk han en aha-opplevelse. Smertestillende og beroligende tabletter han kunne velge og vrake i til kreftpasienter, var ikke tilgjengelige for rusavhengige.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Lege Sverre Eika gikk bort søndag 12. september. Denne saken ble først publisert i 2016.
– Skal vi få Norge ned fra overdosetoppen, må vi bruke hele felleskatalogen. I kreftbehandling kan legene velge og vrake i medisiner for å lindre alt som er vondt og smertefullt, sier Sverre Eika, som også har vært medisinsk ansvarlig ved ett av Norges største sjukehjem, med en lindringsenhet for syke og døende.
Eika og flere andre leger opplever at de helt uberettiget blir uglesett, og at det er ansett for å operere i gråsonen av hva som er tillatt, når de skriver ut legale legemidler til narkomane. Dette er medisin som er tilgjengelig for andre pasienter med somatiske og psykiske lidelser og smerter.
250 dødsfall
– Norge topper overdosestatistikken med 250 dødsfall i året. I tillegg har denne pasientgruppen 20 år kortere forventet levetid enn andre. Sveits har i et tiår gått over til å trappe ned narkomane med lovlige medisiner. Der har antall overdoser sunket fra 400 til 30 i året, sier Sverre Eika.
I seks år har han vært lege på 24sju – det døgnåpne helse- og velferdstilbudet til Kirkens Bymisjon på hjørnet av Skippergata/Tolbugata i Oslo. I arkivet har 24sju journaler til nærmere 3.000 pasienter – og følger mellom 700 og 750 brukere i året.
24sju-teamet driver et utstrakt sosialfaglig arbeid. Hit kommer tunge narkomane som lever på gata, har elendig helse, lite nettverk, dårlig økonomi, og liten eller ingen kontakt med familie og nyktre venner. På det knøttlille legekontoret uten vindu, innenfor det lille oppholdsrommet, som også rommer en kafé, behandler han og 24sju-teamet flere hundre pasienter.
– Mine pasienter sliter med psykiske lidelser som angst, depresjon og psykoser. De har kroppslige plager som hepatitt C, hiv, botulisme, lungebetennelser, endokarditter, blodforgiftning, byller og sår. De har astma, kols, epilepsi og blodpropper i beina, underernæring, mangelsykdommer og ofte elendig tannstatus, sier Eika.
– I Norge skal vi både hjelpe og straffe rusavhengige - det er norsk ruspolitikk i et nøtteskall gjennom 20 år. Vi gir dem sprøyterom sånn at de kan få satt sprøyter med illegale og skitne stoffer de ikke veit hva er, stoffer de ikke har råd til å kjøpe med lovlig tjente penger.
Sverre Eika mener at den norske ruspolitikken er preget av en enten-eller-diskusjon om ja eller nei til heroin, subutex og subuxone - og etterlyser en både-óg-tilnærming.
– Vi må også bruke de legale stoffene som finnes midt i mellom: Stoffer som går under fellesbetegnelsen «benzo» - eller benzodiazepiner, tabletter som sobril, valium og rivotril, men også opiater som dolcontin, mener han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Erstatter narkotika
– Dette er medisiner som individuelt tilpasset og riktig dosert er fullverdig erstatning til illegal narkotika. Folk som er avhengige av opiater må få et opiat som passer dem. De med «benzo-avhengighet» må også få hjelp, da denne avhengigheten ofte sitter dypere enn avhengighet av opiater. Da har man forandret en «kriminell» til en pasient, sier Eika.
Han anslår at det er cirka 2.000 til 3.000 injeksjonsbrukere i Norge, mange av dem injiserer i det skjulte.
– Det vil nok alltid finnes en kjerne av narkomane som ikke vil slutte å injisere, som får et kick av å sette sprøyter. Men de aller, aller fleste vil kunne slutte å injisere ved at vi tilbyr dem legale legemidler, sier han.
– I tillegg til å bedre livskvaliteten og livslengden til rusavhengige, vil vi også få russcenene vekk fra gata. Uten narkomane i gatebildet, vil nyrekrutteringen nesten forsvinne, spår Eika.
Utradisjonell lege
Sverre Eika har en utradisjonell legebakgrunn. Han hadde en tøff oppvekst og vanket i flere av Oslos undergrunnsmiljøer. Han utdannet seg til rørlegger og bilmekaniker, før han studerte medisin og ble lege. Han har forsket på blodsykdommer og stamceller.
– Jeg har fått noen ørefiker i livet. Det gjør kanskje at jeg trives så godt med denne gjengen av pasienter. Jeg liker å jobbe med eksistensielle problemer, og synes det er en ære å få komme mennesker så nært innpå livet og forsøke å hjelpe. Slik var det også med kreftpasienter når jeg fikk følge dem gjennom sykdommen og ofte livet ut. Dette er helt annerledes, men like meningsfylt.
Les også: Dansk heroinsuksess
– Doktor Sverre er blitt en helt
– Doktor Sverre har en helt unik posisjon i rusmiljøet, ja nærmest en heltestatus.
Det sier stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap). Hun og andre medlemmer i helse- og sosialkomiteen har møtt lege Sverre Eika og 24sju-teamet på samlinger for å utforme partiets ruspolitikk.
– Doktor Sverre går rett på sak, har topp faglig innsikt og møter alle med respekt og raushet, sier Grung.
Når helse- og sosialkomiteen på Stortinget i dag presenterer sin rusmelding, ønsker Ap å flytte fokus fra justis til helse.
– Det er bingo
– Før jul besøkte vi 24sju for å kjenne på kroppen hvilken virkelighet doktor Sverre snakker om. Det er her han har legekontor. Vi forsto fort hva det handlet om: Oppfølging av rusavhengige som de alvorlig syke de er. Det er mye bra rusbehandling i Norge, men vi konstaterer at det er bingo om du får god og rett behandling. Slik kan vi ikke ha det, sier Grung.
Hun har utfordret helseminister Bent Høie på hvorfor leger som behandler ruspasienter ikke kan bruke «hele Felleskatalogen», men kun må forholde seg til Helsedirektoratets LAR-veileder. LAR står for Legemiddelassistert Rehabilitering for opiatavhengighet. Pasientene får erstattet heroin med metadon eller buprenorfin (Suboxone eller Subutex) og behandlingen er ment å være livslang.
– Ifølge doktor Sverre er det så godt som umulig å komme inn i LAR-systemet hvis du er avhengig av angstdempende eller smertestillende midler. Det fører til at de narkomane som ikke greier å slutte med disse medisinene, forblir på gata, sier Grung.
3.000 utenfor
Sverre Eika og 24sju-teamet anslår at vel halvparten av alle som injiserer heroin, faller utenfor LAR-systemet. Det kan være så mange som 3.000.
– Arbeiderpartiet er tydelig på at ruspasienter skal behandles som andre pasienter. Det er det helhetlige helsebehovet som må legges til grunn, ikke bare LAR. Få har behov for så mye helsehjelp som tunge rusavhengige. Det gjelder somatiske lidelser og ikke minst psykisk helsehjelp, sier Ruth Grung.
– Arbeiderpartiet vil at rusavhengige som tas for mindre alvorlige lovbrudd knyttet til eget rusbruk ikke skal møtes med bøter, dommer og straff, men ivaretas av helsevesenet, sier Grung.
