I Danmark har fem byer tilbudt heroin gjennom helsevesenet i fem år. Det betyr at enkelte av landets tunge narkomane får gratis heroin og helsehjelp, dersom de oppfyller strenge kriterier. FOTO: MIMSY MØLLER

Dansk heroinsuksess

HEROIN I LAR: I fem år har danskene gitt tunge narkomane heroin gjennom helsevesenet. - En suksess, er konklusjonen fra det danske Helsedirektoratet.

- Vi har konkludert med at heroin til narkomane i helsevesenet har vært en suksess, sier avdelingslege i den danske Sundhedsstyrelsen, Vibeke Thygesen.

I 2010 åpnet Danmarks første klinikker som tilbyr heroinbehandling åpnet, og i tur og orden åpnet klinikker i store byer som København, Aarhus, Odense, Esbjerg og Hvidovre. Innen utgangen av 2012 var det i overkant av 250 pasienter innom heroinklinikkene. To ganger om dagen får de hjelp av helsepersonell til å sette heroin.

I fjor kom den første store utredningen fra Sundhedsstyrelsen, tilsvarende det norske Helsedirektoratet. Der var konklusjonen klar:

- Der konkluderer vi med at ordningen har vært en suksess i forhold til å forbedre stoffmisbrukerens sosiale situasjon, begrense misbruket av illegale stoffer, nedsette kriminaliteten og redusere risikoatferden, forteller Thygesen.

 

Heroin i Oslo

I onsdagens Dagsavisen gikk ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Tone Tellevik Dahl, og mangeårig forkjemper for en ny narkotikapolitikk, Thorvald Stoltenberg, ut i Dagsavisen og foreslo at Oslo skulle bli forsøkskommune for heroin i legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- Det er sju land i Europa som har gjort det vi foreslår med forsøksordningen. De fornyer forsøksordningen hvert år fordi det er vellykket, forklarte Stoltenberg, som for få år siden ledet Stoltenbergutvalget som skulle meisle ut en ny narkotikapolitikk.

Samtidig er motstanden mot heroin i LAR stor i Norge. Tidligere i år forsøkte Helse Bergen å søke om å få bruke heroin som legemiddel, men fikk nei fra helseminister Bent Høie.

Thygesen i Sundhetsstyrelsen er klar på at det stilles svært strenge krav for hvem som kan få heroin gjennom helsevesenet.

- Den er en lang rekke betingelser som skal være oppfylt for at stoffmisbrukeren kan få heroin gjennom helsevesenet. Ut ifra pasientens historie om misbruk, og gjennom samarbeid med misbrukeren er det en legefaglig vurdering som skal avgjøre hvilken type substitusjonsbehandling som skal brukes, forteller Thygesen.

 

Skeptisk til heroin

Samtidig som flere er positive til heroin i LAR, er både politikere, fagfolk og forskere delt i synet på behandlingen. Forskningsleder ved Statens senter for rusmiddelforskning (Sirus), Astrid Skretting, er ikke overbevist om at heroin i LAR er rett vei å gå. Hun mener at det er viktigere å sette inn mer ressurser på oppfølging av dem som er i dagens substitusjonsbehandling.

- Det er krevende å være i heroinbehandling, og man må møte opp 2-3 ganger i døgnet. Det er mer krevende enn behandling med metadon eller buprenorfin, sier Skretting, og viser til de andre kunstige substansene narkomane kan få gjennom LAR i dag.

- Det er klart man finner solskinnshistorier i andre land, men det er lett å se seg blind på dem. Dette er ikke en enkel oppskrift som løser alt. Heroin i LAR blir ofte problematisert for lite, sier Skretting.

Hun forteller at LAR har gitt mange et bedre liv, men at det fortsatt er mye å hente. Når det gjelder sprøyterommet i Oslo vil en kunne si at det har bidratt til økt verdighet for brukerne og at de injiserer på en måte som reduserer fare for infeksjoner. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at det har bidratt til reduksjon i overdosedødsfall.

- Spørsmålet som melder seg blir jo da hva som virker?

- Det er tusenkronersspørsmålet. Jeg har stor forståelse for politikere som føler et behov for å handle. I dag brukes det store ressurser på denne gruppa, noe vi ikke alltid får inntrykk av gjennom aviser og andre medier. Politikere kan imidlertid ofte framstå som noe naive i letingen etter hva som skal bidra til for å redusere rusmiddelproblemene. Mange etterlyser bruk av heroin i substansbehandling, mens det trolig vil gi mer uttelling å bruke mer ressurser på ulike oppfølgingstjenester i dagens ordning, sier Skretting.

stian.fyen@dagsavisen.no