T-banetabbe nr. 1: Å holde igjen dørene

---

HVEM: Erlend Grøner Krogstad (42)

HVA: Forfatter

HVORFOR: Har skrevet boka «T-banen – Sporene som skapte storbyen», på Cappelen Damm.

---

Yo! Var det virkelig banen som bygde byen?

– Ja! Det beste eksempelet på det er linje 5, i Groruddalen, hvor hver T-banestasjon er hjertet i hver sin lille bydel. Men historien begynner på 1800-tallet. Da var det ikke det offentlige, men de rike og mektige som bygde den første banen mot Holmenkollen. Først ville de ha en slags sportsbane til skistuene, men da de ikke fikk penger lagde de et annet prosjekt. De tilbød borgerskapet å bo i rene omgivelser på trygg avstand til forslummingen i byen. De to linjene har til felles at banen har skapt byen.

Og så kommer folka etterpå?

– Ja, før bygde de gjerne bane der hvor det var bondeland. Byen kom etter.

Det blir billigere å gjøre det på den måten, sikkert?

– Det var ikke billig, og det ble ikke bygget da Oslo var en rik by. Men det motet de politikerne hadde den gangen … før var det en vedtatt sannhet at hvis du skulle bygge metro måtte du ha en million innbyggere. På 50-tallet hadde Oslo 400.000. Så Oslo har lenge vært verdens minste by med et skikkelig T-banesystem.

Vakkert. Hva er byens beste stasjon?

– For meg er det Stortinget. En ting er hvordan stasjonen ser ut, med plater som i en vrengt Rubiks Kube. Men Stortinget var jo i mange år stasjonen hvor du ikke kom lenger. T-banen definerte hvor øst og vest møttes, det var ikke Akerselva som gjorde. Nå reklamerer Sporveien med «vi binder byen sammen». Men veldig lenge var T-banesystemet et uttrykk for skiller. I vest gikk det små trikker, i øst var det lange, røde baner.

Nå, en liten test: Hvor mange ganger har du … sovna og blitt med T-banen inn i en tunnel på endestasjonen?

– Det har skjedd. La meg anslå tre ganger. Jeg har i hvert fall våkna på Østerås.

[ – Trump burde blitt utvist på livstid fra amerikansk politikk ]

… tatt T-banen til Carl Berner ved en feil, og måtte ta banen tilbake?

– Det veit jeg ikke om har skjedd faktisk. Men jeg har som alle andre blitt lurt av Ringen. Ringen foretar jo en magisk forvandling underveis. Den er ikke en ring, men en loop.

… blitt tatt i billettkontroll?

– Opptil flere ganger. Men det var en tid hvor det å snike var en litt slags legitim protest mot et system var dyrt og ikke funka. Nå har jeg jo råd. Og systemet er blitt så bra. Før hadde man jo SMS-varsling av kontroller, men «Planka» forsvant jo. Jeg tror folk etter hvert er blitt mer fornøyd.

Er det noen andre klassiske feil vi gjør?

– Det er en ting førerne hater. Når folk holder igjen dørene. Åååh, de hater det. Det som gjør Oslos system så sårbart er jo at alle avgangene skal gjennom sentrum. Ett forsinka tog forplanter seg veldig lett. Så du forsinker tusenvis av mennesker, potensielt.

[ Torsdag på linje 5 er best. Her er åtte små statistikkbiter fra Oslos kollektivtransport ]

Du skriver mye om graffiti i boka. Hvorfor det?

– Graffiti var nesten det nærmeste du kommer et generasjonsopprør på nittitallet, og T-banen var arenaen. Jeg skriver om hvordan Sporveien begynte med en positiv holdning til graffiti, men så går det surt. Det er fascinerende at Sporveien leide inn kjernen i Oslos torpedomiljø for å drive jakt på taggere.

Å gi ungdom juling, man skulle ikke tro det var et offentlig ansvar?

– Sporveien har selvfølgelig ikke sagt at de skal banke ungdommer. Men de satte i gang ting de burde ha visst at ikke var greit.

[ – Foreldre gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de gir søt grøt ]

Hva kan man lære av den historien?

– Det er jo noen åpenbare ting. Det funker dårlig å idiotforklare ungdommer. Graffiti handler om mye mer enn at noen ungdommer synes det er gøy å gjøre noe ulovlig. Det handler om hva slags tilbud ungdom har også. Det tror jeg man skjønner mer av i dag. Men fra Sporveiens perspektiv skjønner jeg jo at når folk prøver å bruke opp vedlikeholdsbudsjettet til Sporveien, så funker ikke det. Og det er jo farlig. Å løpet rundt i sporet ved siden av en strømskinne. Du kan dø av det. Eller få T-banen i hodet. Så at man ikke bare kunne si «nå kan dere holde på og la fargene sprake», det skjønner jeg veldig godt. Men det ble alt for steile fronter.

Til slutt noen faste spørsmål: Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for, eller mot?

– Å ta vare på T-banen. Eller, jeg har jobba med klima og miljø veldig lenge. Så det må være klima.

Var du på nippet til å demonstrere da kommunen vurderte å droppe Fornebubanen?

– Nei, jeg var ikke helt der. Jeg er jo glad for at den kommer, men jeg er ikke sikker på at det Fornebubanen er det aller viktigste T-baneprosjektet heller.

Er det noe du angrer på? Har du gjort noe T-banerelatert og dumt?

– Ja, når du sier det. Det tok lang tid før jeg vokste av meg en sånn dust greie at jeg bare måtte klatre opp høye steder. Så jeg har vært oppe i noen lysmaster og sånt. Det gikk bra heldigvis. Men jeg kan huske en sekstenårsdag hvor det sto en far som brølte «nå er festen over» fra langt der nede.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være en person det er hyggelig å prate med. Jeg sender en liten hilsen til rapperen Mae her. Jeg digger det han gjør.

[ Høyre vil ha førerløs T-bane i Oslo. Men er det noe vits? ]

[ Frykter sparkesykkel-aktig kaos med selvkjørende biler ]