– Hvis de kjøper fruktstenger i tro om at dette er det samme som frukt, blir de lurt

---

Hvem: Maja Skogstad (34)

Hva: Influencer for sunn barnemat. Har master i samfunnsernæring. Starta Barnematbyen.

Hvorfor: Lanserer boka “Barnematrevolusjonen” i april.

---

For de som ikke kjenner deg på sosial medier, hva er greia di? Hva er hjertesaken din, mener jeg?

– Det som driver meg at flere skal få vokse opp i friske kropper - noe som oppnås gjennom å blant annet bli skeptisk til markedsføring. Alt i matbutikken ikke er sunt og trygt, selv om det fremstår sånn.

Blir vi lurt?

– Ja, det vil jeg si. Mange matvarer sunnvaskes. Altså at de fremstår sunnere enn de er.

Hvordan da?

– Med barnemat, for eksempel, så har industrien fått definere hva vi ser på som barnemat. Det gir et inntrykk av at det beste for barna er babygrøt og barnemat på glass.

Da antar jeg du mener at det ikke er det beste for barna?

– Hehe, stemmer det.

Så nå skal du gi oss noen råd som gir foreldre mer dårlige samvittighet?

– Jeg skal ikke fortelle hva foreldre bør gi barna, men jeg vil de skal ta informerte valg. Hvis de kjøper fruktstenger i tro om at dette er det samme som frukt, blir de lurt. Barnematen er så bearbeidet for å være fri for bakterier, at de mister næringsstoffer. På pakken med fruktstenger og klemmeposer står det for eksempel at de består av masse frukt. Men frukten er så bearbeidet at vitaminene er kokt bort, så det er i bunn og grunn bare sukker igjen. For mye søtt skaper preferanser for søtt. De vanene tar barna med inn i voksenlivet. Morsmelk er søtt, og kjøpegrøt er søtt, som kan gjøre overgangen til vanlig grøt vanskeligere. Man blir stuck i en ond sirkel.

[ Tine kutter omstridt e-stoff i skolemelk ]

Jeg vil tro foreldre gir denne type barnemat fordi ungene faktisk spiser det. Er ikke dette et poeng?

– Barn er mer åpne for nye smaker fra de er klar for fast føde til de er 1,5 år. Foreldre gjør seg selv en bjørnetjeneste som de gir søt grøt, istedenfor å utnytte det gylne tidsvinduet hvor barnet er åpent for nye smaker. Etterpå kommer en periode der barnet blir mer skeptisk til mat, kalt neofobisk periode, og dersom du ikke har gitt barna forskjellige smaker, slår frykten inn for at barnet ikke får i seg nok mat. Som igjen fører til mer ultraprosessert mat.

Men er ikke dette likevel bedre enn å gi ungene rosiner og boller? Små mager spiser jo oftere enn voksne.

– Det står på produkter som maispinner at man skal gi det til barn for bedre spisemotorikk, men i bunn og grunn lærer du barn snackskultur, og vanen om å konstant putte noe i munnen. Snacks til barn ble innført med barnematdirektivet i 2002, og møtte stor skepsis. Ernæringsrådet frarådet da å innføre slike produkter. De mente det var unødvendige produkter, og at det ble vanskeligere for foreldre å navigere.

Så hva skal vi gi barna?

– Barna bør spise det samme som voksne. Unntaket er honning og matvarer med kvelningsfare.

Hvordan har du introdusert nye smaker til ungene dine, da?

– Jeg har ikke stått timevis på kjøkkenet, men har gjort det veldig enkelt. Jeg setter fram en plukketallerken med mye forskjellig. Litt avokado, en skinkebit, en gulrotstang og oliven, for eksempel.

Kan man bli for fanatisk når det gjelder barnas kosthold?

– Ja, jeg oppfordrer ikke til å ha nulltoleranse, men det handler om å begrense mengden, og ikke sette godteri på en pidestall. Vi er ikke sånn “Hoho! Nå skal du få godteri!”

[ Mener mellommåltider gjør oss syke ]

Vi har noen faste spørsmål også. Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er glad i Mövenpick-is og popkorn.

Har du en favorittbok?

– Kid food av Bettina Elias Siegel.

Hva ville gått i demonstrasjonstog for eller imot?

– Imot markedsføring rettet mot barn. Matbransjen bestemmer selv reglene for markedsføring gjennom Matbransjens faglige utvalg og har bestemt at emballasjen ikke skal regnes som markedsføring. Men er det noe barn hyler etter i butikken, så er det fengende emballasje.

[ – Trump burde blitt utvist på livstid fra amerikansk politikk ]

[ Hun var opprørt over det hun hadde vært vitne til i barnevernstjenesten ]