Politikk

Høyre vil ha førerløs T-bane i Oslo. Kan man det?

Oslo kjøper inn nye T-banevogner og bygger nytt signalsystem. Høyre mener det er en anledning til å droppe T-baneførerne.

Anne Rygg på Nasjonalteatret T-banestasjon

– T-bane er veldig velegnet til selvkjøring. Det er på tide at vi klargjør for i Oslo også, sier Anne Haabeth Rygg.

Gruppelederen for Oslo Høyres bystyregruppe sitter i Oslopakke 3-forhandlingene, og er også i samferdselsutvalget i bystyret. De skal i disse dager vedta bestillingen av alle de nye T-banevognene som skal frakte passasjerer på den nye Fornebubanen.

Det er en anledning, mener Høyre-toppen, til å forandre Oslos T-bane. Fra gode, gammeldagse førerstyrte baner, til selvkjørende baner. Som de har på noen linjer i Paris, Barcelona og København.

– Det har vært veldig mye diskusjon i Norge om selvkjørende busser. Men på T-banen så har man jo egne spor, hvor den ikke kjører i blandet trafikk, men kan suse av sted i god fart, sier Haabeth Rygg.

Men fullt så enkelt er det kanskje ikke.

Helsikes mye penger og styr

Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) mener faktisk det er så vanskelig at de i sin tid argumenterte for å få Sporveien til å vurdere førerløs T-bane i prosjektarbeidet med de nye innkjøpene. For førerløs bane krever avstengte perronger. Og det betyr ombygging.

– Skal du innføre det i Oslo, med 101 stasjoner, så må du gjøre det på alle. Det blir helsikes mye penger og styr, sier Ola Floberg.

Han er leder i Sporveisarbeiderforeninga, som OSA iblant kalles for enkelhets skyld. Men han virker ikke rasende, når jeg ringer for å spørre om selvkjørende T-baner, sjøl om det er lett å tenke at det kan være en fare for arbeidsplassene til folk han organiserer.

Ola Floberg portrett

Han referer både til erfaringene fra den førerløse banen i København, og fra da T-banen i Oslo slutta med betjente stasjoner. I den danske hovedstaden fant de ut at de måtte ha mennesker i vognene i alle fall, for evakuering og sånt. Dermed mista de ikke jobbene sine. Dessuten ble folk flytta fra førerkupéene i selve T-banene til drift av systemene.

– Fagbevegelsen har vel konkludert med at det ikke forsvinner arbeidsplasser, men at blir nye jobber, sier Ola Floberg.

– Så du er ikke redd for førerløse baner?

– Nei. Det blir litt med den diskusjonen om selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene. De har stort sett konkludert med at det ikke blir færre ansatte, men at de gjør jobber som ikke er så ensformige. Men vi som fagbevegelse må være våkne. En innsparing må vi ta inn i mer lønn eller fritid.

– Men får man det, da?

– En slags parallell skjedde jo på åttitallet, hvor Betjeningsforeninga og Sporveien gjorde en rasjoneringsavtale da de fjerna sperringene og konduktørene. Den besparelsen ble henta ut i kortere arbeidstid. Så førerne jobber nå 33,6 timers arbeidsuke.

– Fortsatt? På grunn av en avtale fra åttitallet?

– Ja. Det var flinke raddiser i betjeningsforeninga. Haha.

Mange hindre

Den store nyvinningen i Oslos T-banesystem er uansett signalstyringssystemet CBTC. Det vil allerede gjøre T-banen langt mer selvkjørende enn den er i dag. Og det vil gi førerne færre arbeidsoppgaver knytta til selve kjøringen av banen.

Men helautomatisk blir det ikke. De aller fleste helt førerløse T-banesystemer i verden er bygget for å være førerløst. En ombygging fra vanlig til førerløs T-bane kan fort koste langt mer enn en mulig gevinst på andre sida.

Den danske Dronning Margrethe

Høyre, på sin side, insisterer på at det ikke er innsparing i antall ansatte som gjør at de nå vil foreslå førerløs T-bane.

– Noe av verdien er at man kan øke kapasiteten i systemet. At man kan frakte flere reisende med vogner vi allerede har. Det er den store verdien. Pluss at man kan tilpasse rutetilbudet. Vi vil bare at man skal se på teknologien og være litt nysgjerrig, sier Anne Haabeth Rygg.

– Det er så lange prosesser. Fra man tar beslutninger og til det ruller på sporene tar det veldig lang tid. Teknologien utvikler seg eksponentielt, mens vi politikere jobber så sakte som vi alltid har gjort, sier hun.

Og dermed skal hun legge fram forslag ved første anledning, hvor bystyret ber byrådet om å legge fram en plan for innkjøring av selvkjøring på T-banen i Oslo.

– Men det får vel neppe flertall?

– Vi får se da. Hvorfor ikke? Det er jo fornuftig å bruke teknologien til det beste for de som bor i byen. Vi har jo selvkjørende buss, liksom. Nå har vi prøvd det litt.

Ville blitt mye dyrere

Enn så lenge er byrådet skeptisk, for å si det forsiktig. Samferdselsbyråd Sirin Hellvin Stav fra MDG stiller ikke til intervju med Dagsavisen, men sender oss en mail. Der forteller hun at automatisk T-banedrift har vært vurdert av Sporveien.

– Sporveien sier at om vi skal ha helautomatisk T-bane må alle 101 T-banestasjoner i hele nettet bygges om med sperringer og annet utstyr. Alle 101 stasjonene må dessuten være betjent i åpningstiden. Investeringskostnaden ville ifølge konseptvalgutredningen være 125-175% dyrere enn den anbefalte løsningen, skriver byråden.

Bompengene må økes betydelig for å skaffe penger til kollektivtrafikken, sier Oslos byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Sporveien har konkludert med at dette ikke er lønnsomt – heller motsatt. Den løsningen som er valgt for signal- og sikkerhetssystemet gir like god økning av kapasiteten som man ville oppnådd med førerløse tog, avslutter hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen