– Det første som vil ryke er bruk av munnbind innendørs

Hvem: Hallvard Sandberg (54)

Hva: Journalist i NRK.

Hvorfor: Formidler kompliserte koronasaker på en måte folk flest forstår.

God ettermiddag. På en skala på en til 10. Hvor lei er du hele koronaen?

– Sju. At det ikke er 10 er fordi jeg fortsatt finner temaet interessant, og det er stadig interessante elementer i dette. Personlig er jeg lite berørt. Jeg er i jobb, og har barm og kone rundt meg som jeg kan klemme på. Jeg var ikke noen nattklubbjeger før pandemien, og i en alder av 54 år har jeg ingen problemer med å sette ting jeg savner som kino, teater eller en tur til London på vent. Men for mine barn på seks og åtte år er ett år lenge, og det er mye de ønsker å gjøre, som jeg ikke kan tilby dem.

Hvorfor er du blitt så interessert i å formidle noe som de fleste av oss forstår så lite av, og likevel får oss til å sitte klistret til skjermen?

– Jeg liker godt å fortelle folk om noe de ikke kan noe særlig om. Og jeg liker godt å formidle om rene faktabaserte ting, som virus, smittevern og spredning. Det er gøy å være litt jovial i formidlingen av harde vitenskapsfakta, og levendegjøre det med historier. Jeg har alltid vært opptatt av virus og bakterier, og det har vært en av greiene mine i NRK. Allerede seks uker før det smalt i Norge, begynte jeg å dykke ned i temaet og brukte all tid på å sette meg inn i dette. Så da Norge ble nedstengt hadde jeg mye av tankegangen klar, og hadde en sekk ferdig med formulerte saker. Jeg hadde også skrevet mye om dette, og følte at jeg mestret feltet. Det har også ført til at jeg har kunne vært litt løsere i snippen når jeg har formidlet dette på nyhetssendingene.

Hva er hemmeligheten med å formidle noe så komplisert til å få det ned til noe folk flest skjønner?

– For det første har det vært viktig å være entusiastisk og opptatt av feltet. Dette har jeg på en måte greid å overføre til seerne. For å få folk til å forstå kompliserte ting, må jeg få folk til å kjenne seg igjen. Det har jeg gjort ved å bruke eksempler fra dagliglivet. Som bilkjøring og økonomi. Men jeg har styrt unna eksempler fra sex og samliv. Hele tiden dukker det opp bilder i hodet, som jeg kan bruke på å formidle teamet på en forståelig måte.

Saken fortsetter under videoen

Selv er jeg blant dem som ikke får lagt meg før jeg har fått det siste døgns smittetall. Hvor mye tid bruker du på å sette deg inn i temaet?

– Jeg bruker ikke hele dagen på det, siden det er lite nytt som skjer. Dette er nå mer som et skuespill, hvor vi er inne i tredje akt, og er på vei til å avslutte. Uten at vi aner om skurken dør i den oljebrønnen eller ikke. Men vi vet at helten vinner, og at dama blir. Det nærmer seg teppefall, men vi vet ikke hvor lang tredje akt blir. Den kan bli langdryg, men handlingen er mer eller mindre låst fast. Mer smitte, som for eksempel at vi får veldig mye av det brasilianske viruset, vil endre bildet. Uten at jeg tror det skjer.

Har myndighetene gjort en god koronajobb?

– Det er det egentlig ikke min jobb å kommentere. Men jeg synes myndighetene har gjort en god jobb i å handle i et rom med manglende informasjon. De har tatt en rekke avgjørelser på kort tid, hvor de har hatt dårlig med informasjon til rådighet. Men noen ganger har jeg sagt, da med tanke på stengte og åpne grenser at «slik gjør de det i andre land, og de har ikke noe smitte på andre siden. Hvorfor gjør vi ikke det samme her?».

Ser på Facebook at du har fått egne fanklubb. Trodde de nesten bare var forbeholdt popstjerner og fotballsparkere?

– Det er koselig da. At det er så mange som bryr seg om at jeg gjør en god jobb. Men jeg tenker også på de kollegene jeg har, som jobber like hardt som meg, men som ikke får samme oppmerksomheten.

Vaksineprogrammet skyter fart og smittetallene går ned. Når tror du selv på et åpent samfunn igjen?

– Det spørs hva du mener med åpent samfunn? Tenker du på det som å gå på kino, konsert, restauranter, og reise fritt, som vanlige middelklassen regner som normalt, så tror jeg det vil være i august. Dette er noe jeg har sagt siden i fjor høst. Det første som vil ryke er bruk av munnbind innendørs. Men den tette barscenen med flere hundre personer stimet sammen innendørs, tror jeg vi må vente med. Vaner som vi nå har fått, som å vaske og sprite hendene vil nok vare en god stund. Og så håper jeg det å bli hjemme om man er syk, blir permanent. Problemet men folk som meg er at vi spår, og mange ganger blir det riktig. Men ingen kan vite.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg har lest sjukt mange bøker, men de fleste for underholdningens skyld. Jeg har alltid vært glad i science fiction, som har vist meg måten jeg ser teknologi på. Boken «The Mote in God’s Eye» av Larry Niven og Jerry Pournelle var nok en vekker i så måte.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å oppdage noe jeg ikke visste fra før. Sånn « ja vel, ok. Dette hadde jeg ingen anelse om». Slike øyeblikk gjør meg lykkelig.

Hvem var din barndomshelt?

– Kan ikke huske at jeg hadde noen spesielle helter. Men jeg hadde bilde av den nederlandske skøytehelten Ard Schenk, og de tre astronautene fra Apollo 11 i fotoalbumet mitt.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det er mye. Men mest min manglende evne til å gjennomføre ting. Jeg kan starte på noe som er kjempeinteressant, men, når jeg ikke lenger synes det er så spennende forsvinner motivasjonen til gjennomføre prosjektet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg for mye. Jeg sitter ved siden av kjøleskapet og jobber, og det er ikke bra.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mot rasisme, og for kvinners rettigheter. Jeg har vært feminist siden jeg var barn, og husker jeg for veldig mange år siden, med avsky, leste i et motorblad om en kvinne som skulle blir rallyfører, hvor det stor skrevet, « … men lille deg, vet du hvor motoren sitter?». Det som har gjort meg mest forbannet de siste 20 årene, var hopperne som om natten tok det første hoppet i Nye Holmenkollen. Det hoppet som Anette Sagen var lovet. At de kunne finne på noe slikt. Jeg er også neste fristet til å si at menn er diskvalifisert til å bli politiske ledere for det er stort sett de som starter kriger. Selv om det finnes unntak.

Er det noe du angrer på?

– Stort sett bare småting, og ingen store greier.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg har klaustrofobi, og ville antakelig drept den personen som var med meg i heisen. Men et par timer med helseminister Bent Høie hadde vært ok. Uten at han har noe å frykte.

Tom Vestreng

Tom Vestreng er journalist i nyhetsavdelingen i Dagsavisen. Han skriver mye om sosial ulikhet. Tips han gjerne om en sterk historie.