Navn i nyhetene

Fikk grisebank av grisen i spermrace

Forfatter og matematiker Jo Røislien er opptatt av mer enn bare tall. I sin nye bok «Livsviktig» har han skrevet om alt du ikke visste at du trengte å vite om livet. Alt for å komme til bunns i hvordan levende liv fungerer. Og om da han tapte det store spermracet mot gris, avlsokse og hund.


Hvem: Jo Røislien (48).

Hva: Forfatter og matematiker.

Hvorfor: Ute med nye bok 24. mars, « Livsviktig» – Sperm, gener og evig liv.

– Du er ute med ny bok, «Livsviktig» – med undertittelen Sperm, gener og evig liv. Er dette en bok om alt vi ikke trenger å vite, men som vi likevel er nysgjerrige på?

– Nja. Jeg er opptatt av at kunnskap og viten er noe mer enn bare fakta. At det også handler om å få en forståelse. Jeg, som er matematiker, er ikke bare opptatt av det tekniske, men også hva liv grunnleggende er for noe. Det å ta noe stort, og hente ut essensen av det. Jeg følger i boka hele forplantningen, som å fortelle hvorfor det er mulig å lage selvlysende mus og hvorfor ikke kloning er så skummelt som det høres ut. Boka er skrevet i jeg-form og er min oppdagelsesreise. Alt for å komme til bunns i hvordan levende liv fungerer, hvilke av livets regler som kan bøyes, og hvilke som kan brytes.

– Boken gir en innsikt i hvor vi alle kommer fra – og hvor vi er på vei. Vi har vel stort sett oversikt over hvor vi kommer fra. Men hvor er vi på vei?

– Ja, hvor vi er på vei? Veldig mye av det som vi opplever som naturlig, er ikke egentlig nødvendig for liv. De store hannene i ulike arter, som har som eneste oppgave å bidra med halvparten av det genetiske materialet før de forsvinner ut av bildet. Sånn sett er mannen mest plunder og heft. Nå trenger man ikke engang å ha en sædcelle for å lage barn. Y-kromosomet, som menn har, er det eneste kromosomet som ikke er viktig for liv. Jeg er glad ikke bare i resultatene fra forskning, men også i selve prosessen – hvordan kan vi være så sikre på resultatene?»

Sperm er en utrolig spesiell organisme. Det er den eneste cellen som er utviklet for å klare seg på egen hånd utenfor kroppen..

—  Jo Røislien, matematiker og forfatter

– Du skriver i boken «For mennesker og dyr har sex vært planetens mest populære forplantningsform i over to tusen millioner år. Likevel er det mulig å lage museunger med to biologiske mødre. Forklar?

– Urforplantningen er kloning. Bakterier som bare deler seg selv. Og så, på et tidspunkt, i et sexløst samfunn, var det noen bakterier som blandet seg og fikk barn sammen. Det var en kjempesuksess. Det å ha to foreldre har overtatt fullstendig, og 99 prosent av alle dyr har sex, så det har helt tydelig sine fordeler. Det må ikke lenger nødvendigvis være en mann og kvinne heller, bare fordi mannen har en spermkanon midt på kroppen og kvinnen en mottaker samme sted, for å få barn.

– Du beskriver i boken et spermrace, hvor du, en gris, en okse og en hund konkurrerer mot hverandre. Hva ville du ha fram med det eksperimentet?

– Sperm er en utrolig spesiell organisme. Det er den eneste cellen som er utviklet for å klare seg på egenhånd utenfor kroppen. Den skal ut av hannen for å gjøre en bestemt oppgave, som er å gjøre hunner gravide. Mus puler rundt, og vi forventer derfor at spermcellene svømmer raskere hos dem enn hos menneskemannen. Derfor rigget vi til et spermrace for å se om spermien til menneskemannen, grisen, oksen og hunden var lik. Men jeg fikk grisebank av grisen. Grisespermen dro av gårde i et høyt tempo, fulgt av spermien til avlsoksen og hunden. Jeg havnet sist. Spermfarten avhenger av det sosiale livet til det dyret spermien tilhører, og dyr som er notorisk utro har gjerne kjappere sperm. Jo mer sex og jo flere sexpartnere et dyr har, jo flinkere må spermien være til å komme fram før alle de andre. Det som er litt morsomt med musesperm er at spermiene hekter seg sammen til små spermtog. Slikt blir mange unger av.

– Hvem er boken ment for?

– Den er ment for folk som vil forstå hvordan livet fungere. Hva som er teknisk mulig å få til, og hva som ikke er det. Vi trenger alle å vite mer om dette enn det vi lærte på skolen.

– Du er matematiker og kjent for blant annet TV-serien «Siffer». Du er også professor i medisinsk statistikk. Har du noen gode eksempler på hva det brukes til?

– Tall og matematikk er en del av moderne helse. I disse pandemitider har kanskje det blitt tydeligere for flere. Tall og matte er forskjellen på det å tro, og harde bevis. Smittetallene har vært styrende for samfunnet, og tall er med å legge grunnlaget for valg av de behandlingene vi legger til grunn. Vi matematikere hjelper helseforskerne med å skaffe bevis for at noe virker bedre enn noe annet. Dette er egentlig overraskende nytt innen helse, selv om matematikken i dette er over 100 år gammel. Før var det legenes personlige erfaring man la til grunn.


Hvilken bok har betydd mest for deg?

– La meg rusle bort i bokhylla og se … Det har vært en håndfull bøker som har betydd mye. Men jeg leste George Orwells «1984» i 1984 da jeg var 12 år gammel. Det gjorde inntrykk. Det gjorde også «New York Trilogien» av Paul Auster. De bøkene ga meg aha-opplevelser.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg er veldig glad i å få til vanskelige ting, så når jeg fikser det blir jeg lykkelig. Det kan være tekniske ting, eller det å holde en presentasjon, noe jeg pleier å grue meg til. Men lykkeøyeblikket når man før det til, når det hele er over, er stort. Selv om det ikke varer så lenge.

– Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er forferdelig glad i musikk og spilte piano fra jeg var liten. På ungdomsskolen ble jeg litt lei klassisk piano, og begynte i band. Da ble det låtskriver Martin Gore i Depeche Mode som ble det store idolet. Han lagde stadig nye typer lyder, og jeg er fortatt en stor fan av ham.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er ikke så flink til å være glad i de små hverdagsøyeblikkene. Som å sette meg ned en søndag formiddag, og bare kikke rundt på ting. Får jeg det til, blir jeg veldig glad.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg er veldig glad i det som er nytt. Mat jeg ikke har smakt, eller steder jeg ikke har vært før. Men det er grenser for utskeielser når jeg har kone og to små barn. Jeg er også glad i å gå på en fest, hvor jeg drikker for mye og gjøre noe dumt.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg er veldig opptatt av like rettigheter og at alle skal ha like muligheter. Jeg er en hvit, voksen mann i verdens rikeste land. Det blir ikke mer privilegert enn det. Men det er ikke min fortjeneste. Så jeg bruker mye tid og energi på at andre skal få samme muligheter.

– Er det noe du angrer på?

– Det er et feil formulert spørsmål. Man gjør massevis av ting man i ettertid tenker burde vært gjort annerledes, men de var riktige da. Jeg angrer ikke, men tenker heller, «hva lærte jeg av dette her?»

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg er glad i folk som har levert meg gode kulturelle opplevelser. Og vil gjerne stå fast i heisen med forfatter Roy Jacobsen. Han er en som får sagt veldig mye med få ord.



Tom Vestreng

Journalist