Guri fikk ikke sørgehjelp etter mannens død

I dag, snart ett år etter at mannen Ole gikk bort, har hun tatt hverdagen tilbake, selv om savnet og tomheten etter ektemannen aldri kan fylles.

– Utenpå kan jeg virke sterk og mestrende, men inni meg er det vondt, sier hun stille til Dagsavisen.

[ Langt flere kvinner enn menn melder om bivirkninger av koronavaksiner ]

Fransiskushjelpen

Fransiskushjelpen driver Norges største sorgstøttetilbud gjennom sorggrupper. Nå er de bekymret. De erfarer at sorgstøttestilbudet har lange ventelister av sørgende som ikke får hjelp.

– Vi har ikke lenger nok plass i våre sorggrupper. Tilbudet er sprengt. Det skyldes delvis at de som går i sorggrupper ikke slutter, slik at det frigjøres ledige plasser, men også at pågangen er veldig stor, sier Mariell Lian Jansen, leder av frivillighet i Fransiskushjelpen til Dagsavisen.

Sorggruppene kan ikke gjennomføres som normalt, og de sørgende får ikke den naturlige støtten de ville fått gjennom sitt nettverk.

—  Mariell Lian Jansen, Fransiskushjelpen

Fransiskushjelpen opplever at ventelistene for å gå i sorggrupper øker fra uke til uke. Mer enn 70 personer står nå i kø for å få plass i en gruppe, samtidig som nærmest ingen slutter.

– Vi ser det i sammenheng med at samfunnet er stengt ned under korona. Sorggruppene kan ikke gjennomføres som normalt, og de sørgende får ikke den naturlige støtten de ville fått gjennom sitt nettverk. Derfor er det heller ingen som får bearbeidet sorgen ordentlig, sier Mariell Lian Jansen.

– Vi har en fleksibilitet i tilbudet vårt som gjør at man begynne og slutte i sorggruppe etter behov. Vanligvis skjer det en naturlig rotasjon, noen slutter og noen begynner, slik at det til enhver tid står rundt ti personer på liste for å få plass. Men fordi sorggruppene ikke kan møtes slik de pleier, får ikke folk hjelp til å bearbeide sorgen slik at de kan gå videre, og dermed frigjøre plass til andre. Svært få har sluttet de tolv månedene. Altså har vi nesten ikke plasser å tilby til sørgende som tar kontakt med oss, sier hun videre.

Mens kapasiteten i det offentlige helsetilbudet er sprengt, henvises mange til Fransiskushjelpen.

– Når sorg ikke blir bearbeidet, øker faren for å utvikle komplisert sorg. Å gå i sorggruppe og å dele erfaringer med andre som har opplevd noe av det samme, er med på å forebygge langvarige konsekvenser og psykisk uhelse, sier Mariell Lian Jansen.

[  Ett år etter covid-sykdommen: – Når jeg er ute og går, er det fortsatt som om hele himmelen detter i hodet på meg (+) ]

Som lyn fra klar himmel

Da Guris mann brått fikk hjernesvulst høsten 2019, hadde de akkurat begynt å planlegge en aktiv pensjonisttilværelse. De hadde kjøpt hytte i Drøbak, og så fram til mange gode år. De gledet seg, og så plutselig så var den ene der ikke lenger.

– At han ble syk kom som lyn fra klar himmel. Men det verste var at jeg ikke fikk være der for ham. Han lå i isolat på sykehuset, og jeg fikk ikke besøke ham. Han mistet kommunikasjonsevnen, og jeg fikk ikke være der mens han fortsatt kunne snakke. Først helt på slutten fikk vi være sammen, sier hun.

Jeg er åpen og kan si det meste, men jeg kan ikke bruke venner som terapeuter. Ikke barna heller.

—  Guri Monsen

– Jeg prøvde en periode å ha ham hjemme, men det nyttet ikke. Jeg kom skadeskutt ut av det, sier hun stille.

Guri har selv jobbet i helsevesenet, og har opplevd døden på nært hold mange ganger. Men å opplevde det med sin nærmeste var tøft.

– Livet gikk helt i stykker, sier hun ærlig.

Trengte hjelp

Etter mannens bortgang trengte hun støtte for å komme bort fra tomheten og sorgen hun følte.

– Da han døde var det noen tilbud, som jeg fikk vite om, men som jeg ikke reflekterte så veldig over. Jeg snakket med psykolog, venner og familie. Men koronaen gjorde det ekstra vanskelig å møte mennesker. Jeg følte en stor tomhet, og trengte støtte for å finne riktig vei ut av sorgen. Jeg er åpen og kan si det meste, men jeg kan ikke bruke venner som terapeuter. Ikke barna heller, sier hun.

Gjennom datteren kom hun i kontakt med Fransiskushjelpen, og hun hadde et møte med Gry Fjeldet i Fransiskushjelpen kort etter at mannen gikk bort.

– Hun ga meg så mye i løpet av den ene timen jeg var der, og satt på en enorm klokskap og kompetanse, sier Guri Monsen.

Men på grunn av koronarestriksjoner ble det ikke noe av sorggruppen, som de måtte legge ned i mars etter at koronaen stengte landet.

– Jeg tenkte at dette skal jeg greie å komme meg gjennom alene, og tenkte ikke så mye på sorggruppen til Fransiskushjelpen. Det første halve året brukte jeg til å komme meg videre. Som å lære å betale regninger. Nå går det på skinner, og jeg har struktur på hverdagen. Jeg har også mange prosjekter jeg holder på med, og har ikke sunket ned i apatien etter ha mistet Ole. Selv om jeg nå har vendt meg til at han er borte, så mangler det et godt menneske. Den eksistensielle sorgen går ikke bort i løpet av et halvt eller ett år, sier hun.

– Jeg bygger på hytta og ordner opp, og jeg bruker tid på å gjøre hyggelige ting for å få fri fra sorgen. Men de som kjenner meg ser at jeg sliter, sier den tidligere fysioterapeuten.

[ Her kan du snart bade: Dette er status for Oslos bassenger ]

Videogrupper

Rundt 300–350 sørgende får årlig hjelp til å bearbeide tapet av sine nærmeste gjennom den sorgstøtten Fransiskushjelpen gir. Det å stå på venteliste er naturligvis ikke godt. Sorgen må bearbeides.

– Vi vil derfor gå i gang med et prøveprosjekt hvor vi etablerer digitale sorggrupper, sier Lian Jansen.

– Akkurat nå er det ikke er alternativ å møtes fysisk i grupper. Vi ser at vi er nødt til å finne en måte å møte mennesker som trenger det. Nå tror vi mange ikke kan vente lengre. De digitale sorggruppene starter opp rett etter påske. Så får vi evaluere prosjektet når det har gått en stund, og vi har gjort oss noen erfaringer. Vi tror uansett at det blir fint for mange sørgende å få snakke med andre i samme situasjon, sier Mariell Lian Jansen.

Guri Monsen har takket ja til tilbudet om å være med på Fransiskushjelpen digitale sorggruppe.

– Jeg trenger et verktøy for å stable meg selv på beina, for å komme meg videre. Jeg går inn i den digitale sorggruppen med åpent sinn, men aner ikke hva som venter meg. Videokonferanser er ukjent for meg som er pensjonist. Det jeger redd for er at det nære og varme ikke er til stede når man sitter ved en skjerm og skal utlevere seg, og at spontaniteten blir borte. Men jeg skal være med, og se hva jeg får ut av det, og hvordan Fransiskushjelpen løser dette, sier hun.

[ Ordfører Marianne Borgen etter ett år med korona ]

Fransikuskushjelpen

• Fransiskushjelpen er en ideell, diakonal stiftelse som henter sin inspirasjon fra Frans av Assisi. Med han som eksempel etterstrebes et helhjertet engasjement for å hjelpe, lindre og være til stede for mennesker i nød. Vi har vært i drift siden 1956.
• Yter profesjonsbaserte og frivillighetsbaserte tjenester innenfor palliasjon (lindrende behandling), rusomsorg, sorgstøtte, møtested for kreftrammede og familiehjelp.
• Alle våre tjenester skal bære preg av at vi har tid, at vi ønsker å være til stede og at vi har en dyp respekt for det enkelte menneske.
• Fransiskushjelpen samarbeider tett med både offentlige og ideelle aktører. Vi er et ubyråkratisk lavterskeltilbud- hos oss skal det være enkelt å få hjelp. Alle våre tjenester er gratis for mottakeren og tilgjengelig i alle bydeler.

Sorgtjenesten

• Individuell samtale med ansatt for støtte, avklaring av situasjonen og vurdering av videre oppfølging.
• Plass i en egnet gruppe som møtes hver 3. uke.
• Samarbeid med andre instanser som driver med sorgstøtte eller behandling.
• Ettervernsgruppe for eldre etterlatte, som møtes for sosialt fellesskap 1 gang i uken.
• Billedgruppe for dem som ønsker å bearbeide sin sorg gjennom billedarbeid.
• Individuelle samtaler og gruppetilbud for dem som er pårørende ved alvorlig sykdom.

(Kilde: Fransiskushjelpen)