Kampen om beitemarka i byen

I bunnen av saken finner du saker/debattinnlegg om fjorårets krangel om Geitmyra.

Gårdsanlegget Geitmyra ligger i dag som en delvis skjult hemmelighet inne på Nordre gravlund. Men en gang i tida var eiendommen «83 673 kvadrat alen stor», attraktiv og gjenstand for en rettslig dragkamp mellom byen og Ullevåls herre. Størsteparten av eiendommen, som da ble kalt Gjetemyren eller Gjædemyhren, var ubebygd beitemark, muligens for blant annet geiter, og derav navnet.

I en artikkel i St. Hallvard i 1930 gjør daværende sekretær for Selskabet for Oslo Byes vel og seinere byantikvar Arno Berg rede for krangelen om Geitmyra. Den ble innleda ved at magistraten i Christiania innlemma Gjædemyhren i en oversikt over marker som tilhørte byen, noe Ole Dorph, som eide naboeiendommen Ullevål, protesterte mot. Men «Commission til Christiania Byes publicevæsen af 1723» fastslo at «Byens Qvæg» hadde hatt «fælles græsgang» der «i hevds tid» og tildømte byen Geitmyra.

Saken fortsetter under bildet.

Med sine upanelte tømmervegger, svalganger og inngangsportal og vinduer med rik utsmykning har hovedhuset på Geitmyra blitt betegna som en perle blant norske rokokkobygninger. Foto: Ukjent person/Norsk folkemuseum

Dorph påsto på sin side at marka hadde tilhørt Ullevål «i meer end Hævds Aar», og at «Byens Qvæg» dermed beita på hans mark. I 1734 skal han ha gitt seg til å innhegne «et stort stykke af Byens mark Gjædemyhren kaldet», og nå var det magistratens tur til å protestere.

Les også: Geitmyra-Viestad: – Det nytter ikke å servere makaroni med ketsjup eller brødskive med grillkrydder som pålegg

Krangelen endte i retten hvor bare én av 14 «høiesterettsassessorer» var på byens side. Denne assessoren hevda blant annet at «tingsvidnet» var falskt fordi det ikke var innført i tingboka, og at saken var dårlig utreda og at «Generalfiskalen» var udyktig i sitt embete. Men motparten anførte at om Generalfiskalen «havde havt 10 Gange saa meget Forstand, kunde den aldrig have tient til at fravinde ham hans lovlige Ret til Gedemyhren».

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Det lot seg ikke bevise at tingsvitnet var falskt. Byen klarte heller ikke å framskaffe bevis på å ha erverva Geitmyra. Ifølge Arno Berg hadde byens åtte vitner «kun anført at byens kjør gresset der, men ved at ens kjør gresser på en annens mark får man ikke eiendomsrett til den».

Ole Dorph derimot vant rettens sympati da han hevda at han og hans menn «som fattige folck» ikke hadde makta å innhegne «dette store stycke Iord» og derfor hadde måttet «taale at Byens, saavel som andet Qvæg gik og græssede paa denne uindhægnede Mark», fordi den lå så tett opptil byens grense.

Ved 12 vitner, «gamle Mænd, som have hørt det af andre gamle Folk», fant retten det i 1746 tilstrekkelig bevist at Geitmyra tilhørte Ullevål. Ole Dorph vant altså saken, men han hadde solgt eiendommen og flytta til Romerike allerede før dommen ble avsagt. Det var den nye eieren, Johan Carlsen, som omsider fikk skjøte på Geitmyra.

Fra 1732 ble deler av Geitmyra brukt som ekserserplass for «1ste Aggershus Nasjonale Inf. Regiments livbatalion». Til gjengjeld fikk Johan Carlsen rett til å brygge øl og brenne brennevin til bataljonen, men det er uvisst om han benytta seg av retten. I 1752 begynt han i hvert fall å dyrke korn. Med vice-stattholderens «kraftige støtte» kvitta han seg med de militære og kunne disponere marka som han sjøl ville.

Les også: Bygger grønt klasserom av glass på Geitmyra (Dagsavisen+)

Når den første bebyggelsen kom på Geitmyra, er usikkert, men hovedbygningen som står der ennå, skal ha blitt oppført i 1755. Samme år solgte Johan Carlsen Ullevål, men beholdt Geitmyra og skal ha blitt boende der til sin død i 1771. De siste åra eide broren Jess Carlsen gården fordi Johan hadde gått konkurs.

Seinere ble gården brukt som sommerresidens for velstående byfolk. Så kjøpte Sagenekjøpmannen Joh. Fr. Biermann gården og hadde kreatur gående der. Han skal også ha drevet brenneri. Produktene solgte han i butikken sin i bygningen i Maridalsveien, som fortsatt går under navnet Biermannsgården.

Biermann var så glad i Geitmyra at han ifølge en avisartikkel fra 1916 skal ha svart en interessert kjøper sånn: «Ja, by’ paa Gjetemyra, til hu ligger midt i Kristiania, så skal Dere faa se pris på a!» Og om det ikke akkurat gikk troll i ord, så solgte i hvert fall en seinere eier Geitmyra til Kristiania kommune i 1884.

Saken fortsetter under bildet.

Veiarbeid ved Geitmyra gård og krysset Tåsenveien/Kierschows gate cirka 1896. Foto: Oscar Hvalbye/ Oslo museum

En del av Geitmyra ble utlagt til kirkegård, den nordvestlige delen til det planlagte Ullevål sjukehus, en annen til «Nedgravningsplads for Dyr, der er døde af Miltbrand eller anden smitsom Sygdom». I 1909 ble området øst for Kierschows gate lagt ut til skolehage.

Geitmyras gårdsbygninger var en stund bolig for presten og kirkegårdsforvalteren, seinere ble hovedbygningen leid ut til kommunale funksjonærer og andre, og låven ble obygd til kapell. I 1898 ble alle uthusa revet og stabburet flytta til Lillo gård på Sandaker. Det gjenstående hovedhuset, drengestua og bryggerhuset ble freda i 1924 og restaurering påbegynt på 1930-tallet. En lang periode sto husa tomme, men i 2011 ble det igjen liv og røre på gården da Geitmyra matkultursenter for barn flytta inn.

Kilder: St. Hallvard 1930/8, Byminner 1976/4, Byminner 1989/4, Botolv Helleland, oslobyleksikon.no, Morgenbladet, Aftenposten, Dagbladet, nbl.no

Her noen saker og debattinnlegg fra fjorårets krangel om Geitmyra, mellom Geitmyra Skolehage og Stiftelsen Geitmyra Matklultursenter:

[ Fikk millionbeløp for å bygge «Norges grønneste klasserom» i Oslo. Men så sa byråkratene nei ]

[ Han uttalte seg til Dagsavisen. Da ga Utdanningsetaten ham munnkurv ]

Debatt: «Geitmyra-saken avslører en trist mangel på styringsevne»

Debatt: «Hvilken rett har en privat aktør til å definere hva skolehagen skal være?»

Debatt: Geitmyra svarer: «Veien til der vi står nå har vært alt annet enn snar»

Debatt: «Oslo Kommune må ikke la en privat stiftelse ta for store jafs av kaka»

[ Bygger grønt klasserom av glass på Geitmyra (Dagsavisen+) ]