Å gjennomføre først og planlegge etterpå, har sjelden vært en god idé. Det er i strid med hvordan vi vil at samfunnet vårt skal styres, og det er også i strid med plan- og bygningsloven.
Likevel er det nettopp en slik uryddig prosess som utspiller seg i Geitmyra kommunale skolehage på Sagene.
Geitmyra svarer: En skolehage først og fremst for voksne?
Fikk penger, hadde ikke tomt
Regissøren bak det hele er Andreas Viestad, kjendiskokk og matskribent. Han er en viktig aktør i den private stiftelsen Geitmyra Matkultursenter for barn, som ofte forveksles med den 110 år gamle Geitmyra kommunale skolehage.
I 2015 fikk Matkultursenteret 3,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen til et «besøksdrivhus» (et undervisningsbygg med to innendørs klasserom) som Viestad ville plassere i Geitmyra kommunale skolehage – uten noen avtale med skolehageledelsen eller Utdanningsetaten som drifter skolehagen.
I sin søknad til Sparebankstiftelsen hevdet Viestad at det forelå et samarbeid med den kommunale skolehagen om planene. Dette ble i ettertid avvist av skolehagelederen.
Mange motforestillinger
Drivhusplanene har møtt mange motforestillinger, både prinsipielle, faglige og juridiske.
Saken har skapt sterke reaksjoner fordi oppføring av «besøksdrivhuset» vil innebære privatisering av kommunal eiendom, og at det etableres konkurrerende virksomhet til kommunens eget gratis skolehagetilbud.
Å nedbygge matjord er heller ikke særlig miljøvennlig.
Har latt seg forlede
Prosessen har derfor trukket ut i tid. Ifølge Andreas Viestad har det tatt altfor lang tid, og han har de siste årene vært en kontinuerlig pådriver for kreative løsninger for å realisere sitt prosjekt.
Forvaltning og politikere har latt seg lede og lokke med på de kreative snarveiene.
Da regelverket for offentlige anskaffelser gjorde det vanskelig for kommunen å etablere et privat drivhus på kommunal grunn, ble det utlyst en konseptkonkurranse. Konkurransen forutsatte at eventuelle tiltak skulle være midlertidige. Derfor var behov for omreguleringer av arealet ikke et tema.
Som forventet var Matkultursenteret eneste søker i den skreddersydde konseptkonkurransen, i den kommunale skolehagen.
Ikke et midlertidig tiltak
Men Matkultursenterets drivhus i Geitmyra kommunale skolehage er ikke et midlertidig tiltak. Det fremgår av planene at drivhuset skal ha et 0,2 meter tykt betongdekke og spredegrøfter for gråvann, og det er selvfølgelig ikke flyttbart.
Av saksdokumenter fremkommer det at Bymiljøetaten arbeider med et avtaleutkast med Andreas Viestads Matkultursenter som forutsetter en evigvarende leieavtale.
Utleie av areal til annet enn det arealet er regulert for krever konsesjon, dersom avtalen varer lenger enn 10 år. Framtidige generasjoners behov og hensyn til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser skal vurderes. Konsesjon er en forutsetning for tinglysing. Å forringe et område før konsesjon foreligger bøtelegges.
Loven krever en åpen prosess
En omreguleringsprosess vil ta tid, men den vil innebære at vi får en faglig, åpen og demokratisk prosess før bystyret kan fatte et vedtak i saken. Plan- og bygningsloven krever – og vektlegger – en åpen prosess der informasjon, ideer, motforestillinger og alternativer diskuteres. Plan- og bygningsetaten skal sørge for at forslag til arealdisponeringer belyses og måles mot vedtatte rammer og føringer. Alternativ arealbruk skal vurderes. Konsekvenser skal beskrives og eventuelt avbøtende tiltak skal diskuteres. Drivhusforslaget må blant annet vurderes etter gjeldende målsettinger som politikerne selv har vedtatt.
Mangler utredninger
Besøksdrivhuset må blant annet vurderes i forhold til CO2-avtrykk/bærekraft. Hvor er dette miljøregnskapet?
Her må det også tas med at det bygges ned matjord, samt konsekvensene for overvannshåndtering.
Det mangler også utredninger av konsekvenser av spredegrøfter for gråvann, krav om ROS-analyse for overvann og ROS-analyse for geologi på grunn av marin grense. Hvor er Byantikvarens arkeologiske registrering av planområdet?
Byantikvaren har funnet fornminner fra steinalderen i skolehagen. Slike blir automatisk fredet. Før omfanget av funnområdene er avklart kan man ikke støpe betongsåle til et privat drivhus.
Avhengig av at kommunen kjøper tjenester
Andreas Viestads drift er avhengig av gaver og kommunens kjøp av tjenester. Så vidt jeg vet er det ikke satt av midler til vedlikehold av drivhuset. Dersom drivhuset ikke er permanent, må det settes av midler i et fond for å flytte eller rive det.
I dag er Geitmyra skolehage gjerdet inn. Det er nødvendig for skolene og for barnehagene som bruker området. Gjerdene gjør at barna kan løpe fritt rundt inne i den grønne oasen.
Andreas Viestad har gått ut i dagspressen og skrevet at hans initiativ handler om å rive gjerder. Å rive gjerder er i strid med 110 års skolehagedrift. Viestads plan for skolehagen innebærer dermed også en arealkonflikt.
Hvilken rett har en privat aktør til å definere hva skolehagen skal være?