Geitmyra-Viestad tar et oppgjør med lettvint barnemat

Hvordan kantina i Kunnskapsdepartementet er vites ikke, men kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) satte pris på hjemmelagde fiskepinner og stekte grønnsaker da hun besøkte AKS på Sinsen skole.

– Maten må være god, hvis ikke så gidder de ikke spise den. Det nytter ikke å servere makaroni med ketsjup eller brødskive med grillkrydder som pålegg, som noen skoler gjør. Da må minstemålet være at man følger kostrådene, sier grunnlegger og fagansvarlig ved Geitmyra, Andreas Viestad til Dagsavisen.

Sinsen skole er en av 14 skoler i Oslo som har vært med i prosjektet  «Læringsrikt Mat», i regi av Geitmyra Matkultursenter for barn.

Ti har gjennomført, og det vil snart bli oppstart i Bærum, Ringsaker og Kristiansand.

Ambisjonene er å løfte kompetansen på ernæring, og at barna og de ansatte på AKS/SFO skal få kunnskap om og tilgang på god og sunn mat.

Saken fortsetter under bildet

Kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) fikk en opplæring i å lage hjemmelaget aioli av tredjeklasse elevene David, Noori, Olivia, Umayama, Adrian og Mayra. Bak kokk Bushra Kanwal og prosjekleder ved Geitmyra matkultursenter for barn, Selje Lyngset.
Foto: Tom Vestreng

Kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) fikk en opplæring i å lage hjemmelaget aioli av tredjeklasse elevene David, Noori, Olivia, Umayama, Adrian og Mayra. Bak kokk Bushra Kanwal og prosjekleder ved Geitmyra matkultursenter for barn, Selje Lyngset. FOTO: TOM VESTRENG

Les også: Grønn matglede på Geitmyra

Ingen krav om kompetanse

160.000 barn går på SFO (Skolefritidsordning) i Norge. Tilbudene varierer veldig, også innad i den enkelte kommune og bydel. Noen skoler velger også å bruke litt mer penger på mat, men henter det da fra andre aktiviteter. Om det er pølser, makaroni eller gulrøtter som kjøpes inn er opp til hver enkelt.

Det finnes bare en nasjonal retningslinje, utarbeidet av Helsedirektoratet,  for mat og måltider få mat på aktivitetsskolen/skolefritidsordningen  (AKS/SFO). Det er ingen krav om matfaglig kompetanse hos dem som jobber med maten på AKS/SFO, selv om det ofte serveres for flere hundre barn hver dag.

I Oslo følges «Rammeplan for Aktivitetsskolen» hvor det står at AKS skal bidra til næringsrike måltider for elevene, og at Helsedirektoratets kostråd skal følges.

I Oslo er det derfor ikke lov å servere kaker og saft på AKS/SFO.

Kunnskapsminister Trine Skei Grande og grunnlegger og fagansvarlig ved Geitmyra Matkultursenter for barn Andreas Viestad får servert hjemmelagende fiskepinner av David og Mayra, tredjeklasselever ved Sinsen skole.
Foto: Tom Vestreng

Kunnskapsminister Trine Skei Grande og grunnlegger og fagansvarlig ved Geitmyra Matkultursenter for barn Andreas Viestad får servert hjemmelagende fiskepinner av David og Mayra, tredjeklasselever ved Sinsen skole. Foto: Tom Vestreng

To år siden

Les også: Bygger grønt klasserom av glass på Geitmyra

– Vi startet opp med dette for to år siden, hvor målet var å vise hvordan man kan lage bedre, næringsrik og læringsrik mat på AKS.  Ungene spiser mer, og de får mer energi. Og det beste av alt, sier Viestad henvendt til Trine Skei Grande.

– Det koster ikke mer.

Les også: Viestads snarveier på Geitmyra

Skrekkeksempler

Men ikke alle skoler har det samme tilbudet som det Sinsen skole nå har, og skrekkeksemplene er mange, ifølge Geitmyra.

  • Noen skoler bruker nærmere null kroner i måneden på grønnsaker og 4.434 kroner på pølser.
  • En skole brukte en måned null kroner på fisk.
  • Enkelte steder deler de opp fiskekakene i mindre biter fordi de ikke har råd til å servere en hel fiskekake til hver elev.
  • Brødskiver med grillkrydder som pålegg.

Mat fra bunnen av

På Sinsen skole gå de motsatt vei. Der serveres det varmmat til elevene fire dager i uken.

Og alt er laget fra bunnen av.

– Det er rimeligere for oss å lage tomatsuppe fra bunnen av, enn å lage posesuppe. Vi bruker mindre penger på mat nå, enn da vi lagde halvfabrikata, sier undervisningsinspektør Sigrid Lyngmo til Dagsavisen.

Saken fortsetter under bildet.

Kokk Bushra Kanwal og undervisningsinspektør Sigrid Lyngmo (til høyre)
Foto: Tom Vestreng

Kokk Bushra Kanwal og undervisningsinspektør Sigrid Lyngmo (til høyre). FOTO: TOM VESTRENG

Les også: Viestads bløff om Geitmyra

– Vår utfordring var ikke mangel på kjøkkenutstyr, men kunnskap og hvordan vi skulle greie å lage næringsrik mat til 320 AKS-elever, sier hun.

På kjøkkenet er seks elever fra tredjeklasse travelt opptatt, sammen med kjøkkenpersonalet med å lage mat til over 300 sultne AKS-barn.

Tallerkener, glass og bestikk skal på bordene, og mates skal serveres.

– Jeg liker maten her veldig godt. Men synes det er mer morsomt å være med å lage maten, enn å spise den, sier Oliva med et smil, og bærer ut et fat med hjemmelagde fiskepinner.

Som sammen med like hjemmelaget aioli smakte mange ganger bedre enn det som er å få kjøpt i frysedisken.

Les også: Kneblet av Utdanningsetaten

Mindre svinn

Før Sinsen skole kom med i Geitmyras matprosjekt, bestod mathverdagen av pizza, ris med grønnsaker og havregrøt med sukker og smør.

– Vi hadde en undersøkelse blant elevene om hva de ønsket å spise, og vi har lyttet til deres ønsker. Denne uken står fiskekaker med søtpotetsmos, hjemmelagde fiskepinner med grønnsaker, grønnsaker med hummus og thaigryte på menyen. En dag i uken er det knekkebrød. Vi bytter menyen hver måned, sier undervisningsinspektøren.

Og elevene setter pris på det nye mattilbudet.

– Den første dagen vi hadde det nye tilbudet, gikk vi tom for skjeer. Vi hadde aldri opplevd tidligere at alle barna spiste.  Og det er ingen som savner det gamle tilbudet, sier hun.

Skolen er bevisst på å redusere matsvinnet, og lar gjerne elevene få en smakebit for å se om de liker maten, før de får en full porsjon.

– Vi kaster mye mindre enn vi gjorde tidligere, og vi sparer på retter og fryser ned til senere bruk, sier hun.

Positiv

Kunnskapsminister Trine Skei Grande kan fortelle at hun har en mor som har vært husstellærer, og at hun er vant med god og næringsrik mat fra barndommen.

– Det er veldig varierende hva som serveres på de ulike skolefritidsordningene rundt om i landet. Geitmyra Matkultursenter har bidratt til å sørge for kompetanseheving, og det å tenke annerledes når det gjelder skolemat. De viser at det går an å lage god mat med de pengene som er til rådighet, sier Trine Skei Grande til Dagsavisen.

Før kunnskapsministeren hastet videre, fikk hun overbrakt fire konkrete krav fra Geitmyra Matkultursenter for barn.

  • Følg kostrådene.
  • Bruk mat som læring.
  • Sett en minstesats for maten på AKS/SFO.
  • Sats på kompetanseheving blant ansatte på AKS/SF.

Les også:  Matkultursenter for barn utvider

– Dette er rimelige krav, sa Skei Grande, uten å kunne love mer penger.

– AKS/SFO trenger et kompetanseløft, og den måten Geitmyra jobber på, kan være et eksempel for andre steder i landet, avslutter statsråden.