Her ligger Oslos siste tyskerleir

Ute på idylliske Ormøya, rett nedenfor Mosseveien, ligger det sveitservillaer og rekkehus. Badestrender, båtplasser. En tennisklubb. Opprinnelig en fritidsøy for hovedstadens velbemidlede. Men lett kamuflert mellom staselige sveitserhus ligger en siste rest av tysk krigshistorie. 13 bygninger i alt. Fem hvitmalte kasernebygg med plass til 300 soldater. To støpte tilfluktsbunkere. Et rødt vinkelbygg med spisesal og kontorer. Vaktstue. Garasjer. En paradeplass.

Dette er Ormsund leir. Eller Truppenlager Bekkelaget, som tyskerne kalte den.

I kasernen: Byantikvar Janne Wilberg har jobbet i fem år med å få fredet Ormsund leir. Detaljer som trappegelenderet er bevart. Foto: Hilde Unosen

Kasernene

– Nå kommer vi inn i den av soldatbrakkene som også er fredet innvendig, forteller byantikvar Janne Wilberg.

– Her er det langt på vei sånn som det var, med midtkorridor og forleggingsrom på hver side. Slik ser det ut i en gjengs militærleir i dag også.

Byantikvaren startet fredningsarbeidet av leiren i 2013, og rett før nyttår ble Ormsund leir fredet av Riksantikvaren.

– Det har selvsagt sett litt annerledes ut, men følelsen er den samme, og det er den vi søker å bevare her, sier Wilberg.

Frigjøringen: Norsk militærpoliti har overtatt Ormsund leir i 1945. Våren 1947 opphørte leiren som militærforlegning, og eiendommen ble overført Oslo Havn. FOTO: KJELD MAGNUSSEN/ BYANTIKVAREN

Pansersperringer på Mosseveien

Tyskerne bygget 1.350 bygg i Oslo under krigen, i tillegg til en stor mengde festningsverk. Ormsund leir ble bygget på det gamle Agnæssjordet, oppkalt etter familien Agnæss som eide Ormsundveien 16. Her var tidligere åker og beitemark.

– Dette var et strategisk viktig område, forteller Janne Wilberg.

Hele området rundt Bekkelaget og Ekeberg var befestet, og tyskerne utgjorde en massiv tilstedeværelse i lokalmiljøet.

– På Ekebergsletta sto det 18 luftvernkanoner, og her lå det brakkebebyggelse og sambandsanlegg. Foran Sjømannsskolen lå det et større kanonbatteri (oppstilling av kanoner, journ.anm) og Ekebergrestauranten var peilestasjon for luftvernartilleriet på Ekebergsletta og et kvarter for Luftwaffe. Alt var rekvirert av tyskerne.

På Hovedøya lå den andre kjente marineleiren i Oslo, med 3.000 mann. Hovedveien inn til Oslo var stengt med pansersperringer.

– Det var faktisk litt som i Berlin fra slutten av 30-tallet, med en brakke på hvert gatehjørne. Sånn var det også i Oslo, forteller byantikvaren.

Spisesalen: I det rødmalte vinkelbygget ligger spisesalen med serveringsluka. Den er sannsynligvis original fra byggeåret. 

Les også: Slaveøya i Oslofjorden

Som en park

Nå står bare 50 bygg tilbake, og den eneste leiren som er intakt, er Ormsund leir.

– Ormsund leir var en såkalt høystatusleir. Den er mer solid bygget enn andre prefabrikkerte lemmebrakker, forklarer Wilberg.

– Marinen kostet ofte på seg bedre standard. Og denne skulle nok være permanent.

Leiren ligger nesten kamuflert mellom sveitservillaene i området.

– Det er et veldig fint område, som en park. Den har nesten bevart seg selv.

– Hvordan var det for naboene å få en tyskerleir i nabolaget?

– Nei, de ble jo mer eller mindre fortrengt, forklarer Wilberg.

Nr. 12: Sveitservillaen i Ormsundveien 12 er nærmeste nabo til tyskerleiren, og var også okkupert under krigen. Nå står den engang så staselige villaen og forfaller. Foto: Hilde Unosen

Les også: Øyvinds pappa døde som helt

Ville ikke ha utedo

Tyskerne nøyde seg nemlig ikke med å bygge en leir på Ormøya, de okkuperte også de nærliggende eiendommene.

Både sveitservillaene i Ormsundveien 6, 8 og 12 ble rekvirert av tyskerne. I Ormsundveien 4 bodde allerede Kjeld Stub Irgens, sjef for Sjøfartsdepartementet og senere sjøfartsminister i Quislings regjering.

– Tyskerne hadde også planer om å overta villaene i nummer 10 og 14, men da de oppdaget at det ikke var innlagt vannklosett i husene, ville de allikevel ikke ha dem, forteller byantikvaren.

På andre siden av veien, ned mot Bunnefjorden, var det også full aktivitet.

I Ormsund Rohus klubbhus innredet tyskerne verksted for flymotorer og kontorer. Ved siden av bygget de et mindre verksted for båt- og flymotorer. Brakka ble sprengt og maskinene ødelagt i en aksjon fra Milorg i februar 1945. Så kom freden. Leiren ble gjort om til Skibsfartens internat. Siden har det blant annet bodd elever fra Oslos maritime skoler, arbeidsløse sjømenn, hjemvendte krigsseilere og asylsøkere i de hvitmalte toetasjes kasernene – der det en gang lå 300 unge tyske marinesoldater i køyesenger.