«For ungdommens fysiske udvikling»

Få dager før åpninga av byens første svømmehall fastslo Aftenposten: «Ved svømmehallen udvides Bislet-badet til noget mer end en badeanstalt. Det bliver et led i samfundsarbeidet for særlig ungdommens fysiske udvikling.»

Anlegget omfatta 12 karbad for menn og 11 for kvinner. «6 dage i ugen er badet i renslighedens tjeneste, søndage tillige sportsvømmernes» rapporterte Aftenposten. Og i 50-årsberetninga for Norges Svømmeforbund omtales Bislet bad som «et Soria Moria for stevner og nøkkelen til rasjonell helårstrening for de aktive». Badet ga utøverne i hovedstaden et stort konkurransefortrinn som ga raske resultater: «Det mest beklagelige for utviklingen i norsk svømmesport som helhet, var kanskje at svømmerne fra Bergen, Trondhjem og alle de andre stedene uten svømmehall, etter hvert fikk en følelse av avmakt og underlegenhet, et «husmannsstempel» når de med sine 3–4 ukers forsert trening i kaldt vann skulle ta kampen opp mot Oslosvømmerne med solid treningsgrunnlag fra vintermånedene i Bislets hall.»

Den jevne mosjonist var også velkommen: «Ingen motion, knapt nogen idræt, er saa velgjørende for legemet som praktisering af bryst-, crawl- og rygsvømning i et for kroppen riktig tempereret vand. Du kan tage løftebevægelserne med vandet som indbildt manual, tage strækningerne med vandet som modstandsstrik.»

LES OGSÅ: Vadske- og Badeanstalter mot pest og kolera

Badet tilbød dessuten svømmeopplæring. I boka «Hvorfor skal vi bade?» fra 1925 forteller Einar S. Ween at skoleelevene drev iherdig «tørrsvømming» i skolenes gymsaler, og når de hadde lært takene «riktig godt», skulle det ikke så mange gangene til «i selen på Bislet bad» før de kunne svømme.

Til svømmehallen hørte 32 avkledningsrom for menn og 24 for kvinner. Bassenget var forbeholdt kvinner mandag, onsdag og fredag, menn tirsdag, torsdag og lørdag. Men selv om kjønnene bada separat, måtte alle være iført badedrakt i svømmehallen. Den fikk man utlevert av betjeningen. Dog var også «private badedrakter, som ikke farver af i vand» tillatt.

[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]

En måned etter innvielsen fant driftsbestyreren ved de kommunale bad det nødvendig med en oppklaring: «der synes at raade den misforstaaelse blandt det badende publikum, at man, før man gaar i svømmehallen, maa benytte enten karbadene eller badstuen. Dette er ikke tilfældet. Til svømmehallen hører nemlig 2 – hvad svenskene kalder «varmestugor» – med dusch- og fodbad, hvor man i godt opvarmede rum kan tage sit dusch- og fodbad, før man benytter bassinet. Det siger sig selv, at badedragten ikke skal tages paa før efter duschbadet.»

LES OGSÅ: Fra badekjole til strandpysjamas

Kan hende har ikke påbudet om badedrakt alltid vært like strengt håndheva. I romanen «Jeg er timeglasset» av Bård Isdahl (1993) finner vi denne skildringa:

«Veggen av våt varme over ansiktet innenfor ytterdørene, løsne på skjerfet, kneppe opp frakken. Rekke klippekortet til den hvitkledte damen i luken. Annen etasje, pleide hun å si idet hun leverte ut nøkkelen. [ ...] Klorluften inne i svømmehallen blandet med stram svette i gangen utenfor garderobekabinene. Finne dørnummeret. Dra ned den hengslete benken som låser dørbladet på kabinens innside. [ ...] Gjenklang av stemmer og vann fra glasstaket over hallen. Den litt ubehagelige nakenheten i vindeltrappen langs veggen i svømmehallen, synet av de andre nakne mannskroppene ved bassenget og i det grønne vannet, langsomme bevegelser. [ ...] Svømmetak, svømmetak fram og tilbake mot blå veggfliser, blå veggfliser i hver ende.»

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!