Byløvene

Disse Oslo-restaurantene bød på de beste opplevelsene i 2022

Dagsavisens restaurantanmeldere besøker store og små restauranter i Oslo. Her er de beste inntrykkene fra 2022.

6

Restaurant Kontrast

Maridalsveien 15a

Kontrast

«Dette er de beste kamskjellene jeg noensinne har spist. Psycho godt!» Godordene haglet over bordet på restaurant Kontrast. Ikke før hadde man bestemt seg for at denne retten, ja nettopp denne er favoritten, så kom det en ny rett og krevde plassen. Mikael Svenssons Michelin-restaurant på Vulkan kan vanskelig slås. Før gjenåpning i 2022 redefinerte de menyen med nordiske impulser så langt paletten rekker. Og øyet også, for den saks skyld. Borte er granskuddene, og helheten mettes av en gjennomtenkt meny, kompromissløs og preget av skyhøye vanskelighetsgrader. Likevel er alt så enkelt, så lett, lekkert og samstemt i smaker og utseende. Personalet beveger seg som ballettdansere er oppmerksomt usynlige og til fingerspissene fylt av glede over muligheten til å dele all kunnskapen. Kontrast har lenge vært en topprestaurant, men nå er den langt inne i det aller øverste sjiktet av norske restauranter. Menyen, som er restaurantens «store kontraster» fås ikke på forhånd. Prisen er kompromissløs den også, ifølge nettsiden nå ved årsskiftet 2.300 kroner, men på dette nivået og for den spesielle anledningen forsvarer kvaliteten prisen.

6

Mon Oncle

Universitetsgata 9

Mon Oncle. Restaurant i Universitetsgata. Byløvene.

Oslos uteliv er inne i et hamskifte, og blant årets nyheter dominerer Tullinkvartalet. Her går Maaemo-driver Esben Holmboe Bang mot strømmen i det man kan kalle det øvre restaurantsjiktet i byen. Mon Oncle er et kompromissløst fransk brasseri med mat i luksusklassen, akkompagnert av 90-tallspop og uhøytidelig atmosfære, oppkalt etter den franske filmskaperen Jacques Tatis humoristiske mesterverk. På norsk «Min forunderlige onkel». Mon Oncle er ikke enkel i kjøkkenveien, snarere er dette komplisert håndverk i et internasjonalt toppsjikt, satt inn i en ramme som pulveriserer det vante «set menu»-konseptet.

Mon Oncle

Den tyske kjøkkensjefen Rosina Ostler er stedets egentlige hovedperson, og hun presenterer Mon Oncle gjennom en kort og stram «à la Carté»-meny med tre ulike «småretter», tre forretter, tre hovedretter og tre desserter å velge mellom. Og her har man virkelig lyst på alt. Bordet glinser av gull og brokade og fargerikt bestikk, og stedet leverer så det holder både hva gjelder smaker og opplevelser. Men man skal være glad i smør og store nyanser, og man skal tåle litt skurr når det gjelder balanse og i service, akkurat slik det skal være på et fransk brasseri.

5

Eff Eff Oyster and Wine Bar

Fredensborgveien 22 A

Østersbaren EFF EFF gjør det lett å bli stum.

La oss slå det fast først som sist, at østers er en delikatesse helt utenom det vanlige, og slett ikke så eksklusivt og snobbete som mange vil ha det til. Tvert imot. Du kan plukke dem i fjæra, også langs hele Oslofjorden, eller du kan få dem servert på førsteklasses vis. Og Oslos beste østers – i hvert fall når det kommer til dedikasjon, utvalg og servering – får du på EFF EFF. En egen vin- og østersbar lik de du finner mange av i Paris og London, og som selv varehuset KaDeWe i Berlin kan skilte med. Det måtte en rapper fra Bergen til for at det skulle skje. Lars Vaular står bak sammen med blant andre eiere og drivere av restauranten Bass. Det hele er upretensiøst, relativt «hipt», men så velkomment og varmende når man først har satt seg at man nødig vil gå videre. Vin på «tapp» senker skuldrene ytterligere. Servicen er like førsteklasses som råvarene. Anbefalinger av gode viner, mye natur, fra både flasker og fat sitter løst. Og østersservitøren åpner østersen som om det skulle være de mest verdifulle arkeologiske funnene hun stelte med. Det er klasse fra ende til annen. Og husk å be om stedets egne eddiker, supert følge til perlemorsmaten.

5

Ansjosen

Ullevålsveien 81

Ansjosen

Får man først fått smaken på Ansjosen, er faren stor for at man svømmer tilbake igjen ved første anledning. Dukene er igjen rødrutete i lokalene som en gang huset en grønnsakhandler, og den grønnflisete baren og de rustrøde mursteinsveggene rammer fortsatt inn det som igjen kan kalles Oslos hyggeligste nabolagsrestaurant. Det er ikke plass til mer enn et drøyt tjuetalls gjester, og da sitter man tett under tavlene der menyen og vinene er listet opp. Man får nesten umiddelbart en følelse av å ha oppdaget en liten hemmelig fransk bistro som man gleder seg til å fortelle om når man kommer hjem. Og når maten i hovedsak er italiensk får man det beste av to verdener. Stikkord generelt er skinker og spekemat, ost, miniburger, tagliata og bruschetta. Og det er på sistnevnte selveste ansjosen kommer inn. Ansjosens kjøkken er knøttlite, og det er ikke stedet hvor kruttet oppfinnes på nytt, men det som bæres opp derfra er rett og slett nydelig og smaksrik mat som glatt matcher langt mer påkostede steder i denne byen. Ansjosen er da også blitt en favoritt for svært mange fra nabolag byen rundt.

5

Njokobok

Åkebergveien 42

Njokobok Restaurant. Byløvene

Blant grønne planter og grove planker på Tøyen finner man en vestafrikansk oase. Njokobok er blitt et favorittsted for svært mange, men så er vi da heller ikke bortskjemte med afrikanske restauranter. Med utgangspunkt i Senegal er det duket for en festkveld for kjøttetere, for gode knasende bein og nydelige smaker, sterke dipper, lam og kylling. Men også sardiner, helstekt fisk og villreker om man velger å gå den veien. Uansett serveres det på store trefjøler eller grove tallerkener, i porsjoner som metter og mer enn det. Det måtte et helt spesielt prosjekt til, Tøyen Unlimited, for at den første norske restauranten med mat inspirert av Vest-Afrikas kjøkken kunne åpne, med Youssou Diop, mannen med bowlerhatten, som kjøkkensjef. Restauranten i seg selv er så rustikk at den mest av alt minner om en pop-opp-bar av det slaget man gjerne finner utenfor allfarvei på sommerstid. Og den er absolutt like hyggelig.

5

Aquarie

Rådhusgata 27

Det er mye smak i Aquaries speket kveite med aromasopp, sennepsfrø og tang.

«Nattklubb» er det første som slår oss når vi står ved inngangen til Aquarie i Rådhusgata. Restaurantens navn lyser neonblått, og en trapp med gullgelender fører til etasjen over. Det er da også i lokalet til den tidligere Club Skansen Jonathan Romano har startet fiskerestaurant. Han er kjent fra Kamai og var også med på å starte Alex sushi. Matvalget er enkelt: Her serverer de seksretteren «Full fangst». Speket kveite med aromasopp, taskekrabbe, fritert sei fra Henningsvær og grillede kamskjell fra Frøya er blant ingrediensene når Byløvene er innom, men her endres alt i henhold til sesong og tilfang. Maten på Aquarie er veldig god på sitt beste, men litt varierende. Likevel vil vi ikke nøle med å komme tilbake, for stemningen er festfylt, og det er gøy å være her.

4

Grezzo

Bernt Ankers gate 37

Grezzo har erstattet izakayaen Night Pig, som bukket under for koronaen.

Årets nye italiener Grezzo inntok lokalene til Night Pig, som la inn årene under pandemien. På grunnplanet ligger baren, som serverer øl fra norske og utenlandske mikrobryggerier. En ølmeny til maten i restauranten er også mulig, når du kommer opp i restaurantdelen i andre etasje. Den knappe menyen melder om retter som «beef – egg – botarga», som viser seg å være tartar, knallgod og full av smak overdrysset med bottarga, som er saltet og tørket rogn. Det mangler bare litt krønsj, men dette synes vi er den beste retten på Grezzo. Ellers focaccia, ravioli, spenstige pastaskruer med blåskjell og pecorinosaus. Og her har de brukt en pecorino som virkelig river i smaksløkene. Hovedrettene er denne kvelden skate og brissel. Et sjarmerende sted med hyggelig service, og kjøkkenet har mulighet til å imponere med gjennom ti retter. Vi setter et soleklart pluss i margen for at de tør å leke seg.

5

Kafeteria August

Universitetsgata 9

Det er bare å følge lyset langs bakken, og du finner Kafeteria August i det nye Tullinkvartalet.

Med Kafeteria August har Oslo fått et heldagssted midt i byen, og at det er Esben Holmboe Bang fra Maaemo og Mon Oncle som står bak bør ikke skremme noen. Her er terskelen svært mye lavere, og man kan skritte over den allerede til frokost og ellers komme og gå dagen og kvelden gjennom. Konseptet er et lyst og åpent sted, hvor platespillerne står klare for DJ-en og de klassiske norske teak- og eikemøblene byr både mat- og vinelskere velkommen. Sene frokoster seiler mellom bordene, mens lunsjgjester benker seg eller finner et av de større bordene. Utover kveldene og helgene øker lounge- og klubbstemningen og den stramme, men gjennomtenkte menyen blir mer robust. Et litt slitt stikkord kan være husmannskost, men sesongbetonte råvarer løfter det enkle til noe man gjerne kommer tilbake til. Driften har Bang overlatt til Joanne Sørheim (fra Mohn), og atmosfæren, musikken, de små rettene og detaljene har hun tatt med seg inn i sin nye jungel av murstein, glass og innovativ arkitektur der alt virker tilfeldig, men hvor hver en farge, hver lampe og hver en plante er nøye pønsket ut.

5

Mano Pizza Grünerløkka

Markveien 46

Mano Pizzas versjon av Diavola, djevelens pizza, er sviende het. På en god måte.

Mano Pizza er Stavanger-kjeden som har åpnet to filialer i Oslo, på Grünerløkka og Frogner. Konseptet er pizza i metervis. Ja, du leste riktig, og du kan lage din egen meter ved å kombinere pizzatypene slik du selv vil. På den ene halvdelen velger vi Diavola, djevelens pizza, toppet med pepperoni og ‘nduja-pølse, en kruttsterk, smørbar salami fra Sør-Italia. Rød chili sørger for prikken over den pikante i-en. Andre halvdel av pizzaen ønsker vi at skal være Porcini di bosco, en hvit pizza med steinsopp, sjampinjong, trøffelolje, mozzarella, parmesan og estragon. Bunnen er magisk. Intet mindre. Den er syltynn og ordentlig sprø, og det er store, luftige hull i skorpa. Her har vi nådd toppen av bunnen. Lokalet føles hektisk, så Mano Pizza kunne gjerne ha senket skuldrene noen hakk for å bidra til å senke våre, men maten er det all grunn til å komme hit for. Her selger de pizza av høy kvalitet.

Mer fra: Byløvene