---
5
Mano Pizza Grünerløkka
Markveien 46
Nettside/booking: https://mano.pizza/
Mat 5
Meny 5
Miljø 4
Service 3
Prisnivå 5
---
Det er den tida på året da fortau, støvete bygårdsfasader og himmel går i ett. Byen er aldri gråere enn i starten av mars. Men det finnes et sted som er rosa.
Mano Pizza er Stavanger-kjeden som har åpnet to filialer i Oslo, på Grünerløkka og Frogner. Konseptet er pizza i metervis. Ja, du leste riktig. Du kan lage din egen meter med pizza ved å kombinere pizzatypene slik du selv vil.
Hektisk og rosa
En vanlig stor, rund pizza skal tilsvare en halvmeter her, så vi gjør som salige Ari Behn og bestiller en gyllen halvmeter. På den ene halvdelen vil vi ha Diavola, djevelens pizza. Navnet kommer av sterkhetsgraden. Hos Mano Pizza er den toppet med pepperoni og ‘nduja-pølse, som er en kruttsterk, smørbar salami fra Sør-Italia. Rød chili sørger for prikken over den pikante i-en. I bunnen ligger Mano Pizzas tomatsaus av San Marzano-tomater og mozzarella. Andre halvdel av pizzaen ønsker vi at skal være Porcini di bosco, en hvit pizza med steinsopp, sjampinjong, trøffelolje, mozzarella, parmesan og estragon.
Menyen er fristende, men vi er ute til lunsj, og et sted må grensen gå, så vi står over insalate og antipasti. Men vi kunne ha vurdert en caprese di bufala eller en melanzane alla parmigina med aubergine, mozzarella og tomatsaus hvis vi var her til middag med et glass vin. Om vi da fant roen til det. For selv om det er skrint med gjester denne formiddagen, får vi en hektisk følelse av lokalet i rosa, hvitt og svart. Det er ungt, stilig og gjennomført, men kjølig. Den pulserende musikken bidrar til at vi føler vi har dårlig tid. Vi titter opp på de synlige, metalliske rørene i taket. Nei, her skal man ikke kose seg. Det er ikke et sånt sted. Her skal vi kjenne på byens tempo.
Kanskje den beste bunnen?
Vi bestiller via app, og kontakten med servitøren er like minimalistisk som lokalet. Vi undrer oss over om enkelte steder aldri vil komme tilbake til personlig service, samtidig som appbestilling er både effektivt og praktisk. Men da må servitøren ta initiativ til å gi råd og ikke overlate gjestene til seg selv og forsvinne når de skal vurdere menyen.
Mens vi venter på maten, konstaterer vi at beliggenheten egentlig er helt prima, midt blant Markveiens skakke, gamle bygårder. Men utsikten til den stygge kjøpesenterfasaden er rett og slett kjip.
[ Det kreves mot for å åpne en østersbar i Oslo, men EFF EFF har fått det til ]
Men så! Så kommer vår halvmeter. Neseborene vibrerer, vi blir fuktige i munnen. Kroppen slår snadderalarm. Vi starter med den milde, hvite pizzaen. Bunnen er magisk. Intet mindre. Den er syltynn og ordentlig sprø, og det er store, luftige hull i skorpa. Er det den beste bunnen vi har spist? Det er i alle fall ikke langt unna.
Fyllet er mildt og snilt, litt ujevnt saltet. Trøffeloljen har de også vært forsiktige med, men vi jubler over den sjenerøse mengden skivet parmesan. Det smaker godt, og den deilige soppen får vist seg fram med det varsomme tilbehøret. Vi kunne likevel ha tenkt oss litt mer kraft i smaken og prøver med en dæsj hvitløksaioli med rosmarin, som vi har bestilt ved siden av. Men rosmarinsmaken er også vanskelig å finne, så vi dropper raskt aiolien.
Het og heftig Diavola
Etter denne milde starten gjør vi oss klare for brann i gapet. Diavola har samme fantastiske bunn som Porcini di bosco. Det knaser mellom jekslene. ‘Ndujapølsa ligger i større klumper enn vi er vant til å se, og vi smører den hete massen utover for å spre den. Det svir godt, et skikkelig kick i den grå formiddagen. Det er mye smak, det er hett og herlig.
Vi har lyst på mer, og hadde vi vært her til middag, ville vi ha trengt mer enn en halvmeter pizza. Men som lunsj er mengden perfekt, selv om den syltynne bunnen gjør at pizzaen metter mindre enn normalt. Det finnes flere fristende is-varianter til dessert, men med så lav kosefaktor som det er her, kombinert med at vi er ganske mette, sparer vi de kaloriene til en annen gang.
Mano Pizza kunne gjerne ha senket skuldrene noen hakk for å bidra til å senke våre, men maten er det all grunn til å komme hit for. Her selger de pizza av høy kvalitet. Summen vi betalte, 358 kroner for pizza til to, synes vi også er helt innafor. Pizzaene er priset fra 129 til 179 kroner for en kvart meter, som altså tilsvarer en liten porsjonspizza. Her kan du også få månedens meter til 598 kroner, med fire pizzatyper og fire dressinger. Da får du smake flere varianter, noe vi definitivt vil komme tilbake for å gjøre, for bedre bunn enn hos Mano Pizza har vi knapt fått noe sted. Her har vi nådd toppen av bunnen.
