Barndommens yrkesskole

«Vi som vokste opp på 1930-tallet fikk et tett og nært forhold til mange yrker. Vi lærte en masse som hadde med det praktiske liv å gjøre. Og ikke minst, vi ble kjent med mange interessante mennesker, skikkelige, ærlige arbeidsfolk og håndverkere. Det var en lærdom som var god ballast senere i livet.» Sånn beskriver Odd Borgersen (1921–2017) oppveksten på Rodeløkka i tidsskriftet St. Hallvard i 1997.

Les også: Landsbyen ved Carl Berners plass

Yrkessonderingene starta allerede i bakgården i Gøteborggata 13 der han vokste opp. Tidlig i barndommen var det vognmenn, hester og -vogner som la beslag på gårdsplassen, men så kom automobilene. Da ble stallbygningen revet og erstatta av et nybygg i betong. Inn flytta en lampeskjermfabrikk og skofabrikken Bam – som blant annet produserte fotballstøvler og var svært interessant for unga i gården.

Saken fortsetter under bildet.

I Gøteborggata ble det også produsert filtplater til hatteproduksjon. Dette bildet er fra Carl Gulbrandsen & Co. Hattefabrikk i Karl Johans gate 16. Foto fra cirka 1900: Narve Skarpmoen/Oslo Museum

Odd syns det var spesielt moro å overvære framstillinga av støvleknottene, som foregikk med håndkraft: «tre lange metallpigger på høykant i maskinen, så ble flere lag lær stanset ut i to-øring-størrelse og presset ned over piggen, og knottene var ferdig.» Deretter ble knottene banka fast til støvla eller lagt i eske for løssalg.

Skofabrikken ble avløst av et lakkeringsverksted. Når lakkeringa pågikk, sto lakkstøvet som skyer i bakgården, uten at det dempa ungas interesse. Spesielt imponert ble de når «formann Karlsen fylte lange, tynne pensler med gul eller rød farge og med stø hånd laget de fineste stafferinger på nylakkerte biler og sykler».

Les også: De mente barnas salg på kafeer og gater skitnet til sjelen

Et kunststøperi flytta inn i 2. etasje. Der hendte det at en og annen kjent billedhogger kom for å overvåke støpinga av egne skulpturer. Unga i gården fikk også lov å se på: «Den svarte støpesanden ble stappet hardt rundt modellen i hver sin halvform, så ble modellen forsiktig fjernet og halvformene koplet sammen, og via en kanal kunne det glødende metallet flyte ned i hulrommet. Det var en skittjobb. Alle var svarte som feiere i det støvete, varme lokalet.»

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Litt lenger opp i gata kunne Odd trekke inn den gode lukta av lær, lim og bekatråd og beundre enda en skomaker i arbeid. I en annen gård lagde en mann ved navn Guster filtplater til hatteproduksjon: «Med et redskap som minnet om en overdimensjonert bue, luftet og bearbeidet han ulla ved hjelp av buestrengen, derpå kom vann inn i prosessen, som ble avsluttet med at filtplatene som ble dannet, ble presset for fuktighet og hengt til tørk utenfor verkstedet.»

I etasjen over Guster bodde og virka «porteføljemaker» Boretti på ett rom og kjøkken. Fabrikken holdt til bak et forheng i enden av rommet, mens kona, de seks barna og en hærskare hvite mus disponerte resten. I Gøteborggata lå også bilforretninga og -verkstedet Kolberg & Caspary, som ifølge Odd ble kalt «Kostbar og Langvarig» på folkemunne. De solgte lekre og kjente bilmerker som Rambler, Dodge og Packard og drev også en bensinstasjon på hjørnet mot Marstrandgata.

Ved Rodeløkkens Maskinverksted og Jernstøperi ble det ofte jobba for åpne dører, så interesserte forbipasserende kunne følge med: «En av arbeiderne satt og svettet i varmen mens han plasserte inn emner i en rugg av en stansemaskin. Hver gang stansen gikk ned, reddet han handa unna i siste øyeblikk. Det var like spennende hver gang.»

Les også: Likbrennersaken i Kristiania

I Malmøgata 6 holdt kunstsmed Bilgrei til. Virksomheten produserte blant annet porten til Vigelandsanlegget og gjerdet og utsmykkinga rundt Vigelands Nordraak-monument og rådhusklokka. Øverst i Fjellgata lå en «tangmattefabrikk» som framstilte isolasjonsmatter. Også her fikk Odd innblikk i produksjonen når det ble lufta på varme sommerdager. Tørka tang ble lagt lagvis mellom baner av tynn, sterk, tjære-impregnert papp: «Det var fascinerende å følge med på hvordan mattene ble sydd sammen i en lang, bred remse i maskinen for til slutt å bli rullet opp i store baller.»

Saken fortsetter under bildet.

Et billakkeringsverksted overtok for skofabrikken i Odds bakgård. Sjøl om arbeidet støva fælt, syns unga det var interessant å se på. Dette bildet er tatt hos Rolf Korby’s drosjeverksted på Major­stua i 1939. Foto: Ukjent person/Norsk Teknisk Museum

Også Odds barndomskamerat Alf Folmer fikk innblikk i en rekke yrker. Etter å ha frekventert bestefarens arbeidsplass Rodelökken Mek. Verksted og Ole N. Ruuds møbelfabrikk i Gøteborggata, ble han så fascinert av snekkerne som sto ved høvelbenkene, lyden fra maskinene og lukta av tre at han søkte seg inn i snekkerlæra. Han tok svenne- og mesterbrev på Akers Mek. Verksted og ble arkitekt og til slutt byplanarkitekt i Stockholm. Odd Borgersen sjøl valgte boktrykkerfaget og grafisk design og endte opp som bokdesigner og billedredaktør.

Fortsettes...

Les også: Ekte gategutter fra Rodeløkka

Kilder: Byminner 2009– 2, St. Hallvard 1993–1/1996–4/1997–2/2006–1/2007–3, Alf Folmer, rodelokkavel.no

Her kan du lese mer historie fra Oslo og Kristiania og andre byer