Bli abonnent Bli abonnent

Bli abonnent Bli abonnent

Prostituerte kvinner ble på 1700-tallet straffet med tukthusarbeid for løsgjengeri istedenfor etter lovgivningen mot prostitusjon. Bildet viser Tukthuset i Storgata 33 sett fra Brugata i 1870.
Foto: Ole Tobias Olsen, Oslo Museum

Både menn og kvinner som befant seg på bordell skulle straffes, men de fikk ikke samme straff

Metodistmenigheten ble grunnlagt den 14. mai 1876 i kjøpmann Ernst Hilditchs hjem med sju medlemmer og 23 prøvemedlemmer. Men metodistene fikk raskt behov for en egen kirke. Allerede tre måneder etter stiftelsesmøtet sto Metodistkirken ferdig på Holteløkka i Moss. Den ble innviet av den amerikanske biskopen Edward Gayer Andrews.
Foto: Paul Norberg

Moss var en religiøs heksegryte

Christiania Tivoli og friluftscenen i 1878. Hvis man ser godt etter, kan man se at publikum bivåner en linedanser.
Foto: Ukjent/Oslo museum

Kristianias kulturliv foregikk lenge bak lukkede dører

Tukthusets hovedbygning i Storgata 33 ble tegnet av Gabriel Bentzman, og var den største og mest prangende bygningen i barokkstil i Christiania da det sto ferdig i 1741. Den hadde to sidefløyer langs en gårdsplass. I disse var det svalganger, som bidro til et monumentalt preg. Rundt 1910.
Foto: Olaf Martin Peder Væring/Oslo museum

Slik skulle de tuktes til å være lønnsomme for staten

Forlystelsesstedet Klingenbergs eldste restaurant, som etter hvert ble et vanningshull kalt Drammeslukeren, brant ned til grunnen i 1888. I stedet kom det blant annet en bodega. Bildet er fra cirka 1868–69. Mennene i uniform er antakelig med i en forestilling.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo museum

Da det var akseptert som et nødvendig onde at menn kjøpte sex

Visekunstneren Lars Klevstrand underholdt på 80-årsjubileet til Moss Jern og Metall i 1981. Da fremførte han den sterke antirasistiske og antinazistiske sangen «He Is Dead, But He Won’t Lie Down», som blant annet har et vers om nynazisten Erik Blücher, som vokste opp i Moss.
Foto: Demokraten

Det var denne sangen som utløste de sterkeste følelsene i den fullsatte salen i Moss i 1981

En gruppe unge menn tar seg en fest i 1919. Drukkenskapsforseelsene gikk ned de første forbudsårene, men steg så på grunn av økt omsetning av hjemmebrent og smuglersprit.
Foto: Eyvind Botolfsen/Oslo museum

Dette var det store stridsspørsmålet i Norge for 100 år siden

Bebyggelsen i Pipervika før kaianlegget var ferdig og Vestbanestasjonen bygd, cirka 1860. Slottet i bakgrunnen til høyre.
Foto: Ukjent/Oslo museum

En forstad bygd på søppel og møkk

Et nøkkelvindu på en beskjeden fasade på murgården i Helgesens gate 30 er i dag et lite kikkhull til industrihistorien på Grünerløkka. Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv
Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Derfor er dette vinduet mot Sofienbergparken formet som et nøkkelhull

Hjemmets Kolonihager på Bjølsen i juni 1952.
Foto: Th. Skotaam/Arbark

Kolonihagenes lange kamp. Og i 2025 kan det stå et nytt slag

Martha Tynæs var første kvinne til å ta ordet i bystyret etter at kvinner var valgt inn etter kommunestyrevalget i 1901. I 1972 fikk hun veien Martha Tynes’ vei i bydel Stovner.
Foto: LokalhistorieWiki

Hun var én av de seks første kvinnene som ble valgt inn i Oslos bystyre

Etter sammenslåinga med Aker i 1948 ble Etterstad kolonihage omkransa av blokkbebyggelse. I nyere tid er også deler av Gjøvikbanens trasé blitt overbygd til fordel for blokker. Her er hagen med omgivelser fotografert i 1961. Hovedbanen til venstre, Gjøvikbanen mellom kolonihagen og blokkbebyggelsen i forkant.
Foto: Edmond Jaquet/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv

Inneklemt mellom jernbaneskinner og blokker ligger Oslos minste kolonihage

nektet stemmerett: Den 54 år gamle enka og vaskekona Karoline Emilie Larsen ble nektet å stemme ved kommunevalget i Kristiania i 1916 fordi hun mottok fattigstøtte. Hennes klage sammen med fem andre kvinner dette valget var en viktig protest fra dem det selv gjaldt. Foto fra Karolines oldebarn Erik Schellhorns eie

Karoline (54) ble nektet å stemme. Hun hadde en stjerne i margen

Rodeløkkens kolonihager: Med Rodeløkkens Folkebad i bakgrunnen. Badet åpna i 1912 til fortrengsel for noen av kolonihyttene. I 1932 ble det nedlagt og i 1940 ble det revet. Garderobebygningen brukes visstnok fortsatt av tennisklubben.
Foto: Ukjent/Arbark

Kristianias første parselleiere møtt med steinkasting og ildspåsettelse

Mann med håndkjerre med skrap i Parkveien ca. 1965-1970. Frydenlund bryggeri i bakgrunnen.
Foto: Henrik Ørsted/Oslo museum

Slik resirkulerte man i gamledager

Innvandreren som skapte en av de mest kjente bedriftene i Moss' historie

I årene mellom 1947 og 1976 var det bare gutter som fikk komme på feriekolonien på Hudøy.
Foto: Feriekolonienes kontor, Møllergata 49/Camp Hudøys fotoalbum

Mange ble sendt på feriekoloni for å fetes opp

HOLOCauST: Tre fra Ullmannfamilien ble ofre for Holocaust. FOTO: PAUL NORBERG

Umenneskelig deportasjon i 1942

Tre praktbygninger på Hammersborg: Trefoldighetskirka fra 1858 til venstre, Margaretakyrkan fra 1925 til høyre og Deichmanske Bibliotek fra 1933 i midten. Bibliotektomta med sine 10 meter i høydeforskjell bød på utfordringer for arkitekt Nils Reiersen, men de lot seg løse med trapper. Bildet er tatt cirka 1935–40.
Foto: Karl Harstad/Oslo museum

Slik ble bokpalasset på Hammersborg til

Ektepar fra Krapfoss fikk Gestapo på døren

Ivar Storm Salomonsen (t.h.) sammen med Wilhelm Grundt, som ble oppnevnt som politimester i Moss i mai 1945.
Foto: MOSS BYS HISTORIE -BIND 3

Politimester i Moss hadde livsfarlig dobbeltrolle

I 1900 fjernet kommunen daglig sju tonn hestemøkk fra gatene fra byens om lag 4.000 hester. Her er det matpause bak gampen på brygga ca. 1950. Fortsatt var hesten arbeidsdyr i byen.
Foto: Aage Storløkken/Oslo museum

Elva som burde vært et smilebånd, var blitt «en heslig rynke i byens ansikt»

Tor Arnt-Jensen var en aktiv motstandsmann under annen verdenskrig. Han ble dødsdømt, men unnslapp likevel henrettelse. De siste månedene før det ble fred, var han fange på Grini.
Foto: Privat

Var med på likvidasjon ved Vansjø

Grünerløkka bibliotek var og er et populært tilholdssted for bydelens barn og unge. Bildet viser den kombinerte utlåns- og lesesalen for ungdom cirka 1925. Hyllene var fortsatt ikke stinne av bøker, men kan hende var det fordi de var utlånt i øyeblikket? «Ogsaa her finder man letfattelige videnskabelige verker side om side med Cooper osv. osv. Egen hylde for billedbøger», skrev Aftenposten på åpningsdagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo museum

Da Løkkas lesehester fikk bibliotek