Regjeringen fikk beskjed av Stortinget om å utarbeide et forslag til klimalov. Nå velger statsminister Erna Solberg (t.v.) og klima- og miljøminister Tine Sundtoft å gjøre jobben selv. FOTO: Jon Olav Nesvold/NTB scanpix

Regjeringen dropper ekspertene

Norge risikerer å få en svak klimalov som ikke vil bidra til de nødvendige utslippskuttene. Det frykter nå både politikere og miljøvernere.

– Jeg er bekymret, sier Marit Arnstad (Sp) som i mars fikk med seg stortingsflertallet på at det må utarbeides en norsk klimalov.

– Ikke akseptabelt, sier Karoline Andaur, fungerende fagsjef i WWF-Norge, som helt siden 2010 har jobbet iherdig for en norsk klimalov.

Bakgrunnen for uroen er at Klima- og miljødepartementet har bestemt seg for å lage den nye loven selv, i samråd med andre berørte departementer. Det blir ikke satt ned et eksternt utvalg til å ta seg av denne jobben, får Dagsavisen opplyst i en e-post fra departementet.

LES OGSÅ: Mener Sundtoft er en fare for klima og miljø

Gjørv reagerer

Denne måten å gjøre det på er ikke i tråd med hva som er vanlig, går det fram av Stortingets nettsider.

«Dersom det gjelder en omfattende lov, nedsettes gjerne et utvalg bestående av fagfolk med spesialkompetanse på lovområdet. Utvalget får i oppgave å komme med en anbefaling til departementet», heter det der.

– En klimalov som dekker alle samfunnsområder må jo sies å være en omfattende lov. Det ville ikke være unaturlig hvis det ble nedsatt et utvalg i denne sammenhengen.

Det sier Alexandra Bech Gjørv i Advokatfirmaet Hjort, til Dagsavisen.

– Hvilke konsekvenser kan det få at Klima- og miljødepartementet nå vil gjøre jobben selv?

– Jeg vil tro at det er viktig å få belyst en så betydningsfull og veldig utfordrende sak fra ulike vinkler, slik at Stortinget får et bredest mulig perspektiv ved videre behandling av saken. Samtidig er det jo også viktig å ha framdrift i dette arbeidet, svarer Gjørv.

LES OGSÅ: 

Uenige om tid

Når Klima- og miljødepartementet skal begrunne hvorfor det ikke vil bli nedsatt et ekspertutvalg, er det nettopp tidsaspektet det pekes på.

«I lys av Stortingets føringer i saken og den tidsfristen som er satt, blir det ikke nedsatt noe eksternt utvalg», heter det i e-posten Dagsavisen har mottatt.

Det henvises i denne sammenheng til at Stortinget har ønsket at lovforslaget skal bli behandlet i inneværende stortingsperiode, altså i løpet av de to kommende årene.

Den argumentasjonen kjøper verken Arnstad eller Andaur.

– Departementet gjør det atskillig vanskeligere enn det trenger å være. Det er fullt mulig å sette ned et lovutvalg som jobber med dette i et halvt år. Det er fullt mulig å klare det på så kort tid, slik at vi får behandlet lovforslaget i løpet av denne stortingsperioden, sier Arnstad som tidligere selv har sittet i slike lovutvalg.

– I Sverige skal de også utrede klimalov nå, opplyser Andaur.

– Der har de satt ned et utvalg til å se på dette, og de skal være ferdig i mars 2016, påpeker hun.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Derfor svekkes loven

– Hvorfor er du bekymret for et lovutkast til klimalov laget i Klima- og miljødepartementet, Marit Arnstad?

– Miljødirektoratet og andre fagorganer underlagt departementet, kan ha egeninteresse av å være med på arbeidet med en klimalov, fordi denne loven kan komme til å begrense deres egen myndighet. For å avskjære spekulasjoner om dette, vil det være en fordel med et lovutvalg, svarer stortingsrepresentanten.

– Og hva er det som er uakseptabelt med måten departementet nå vil gjøre det på, Karoline Andaur?

– Klimaloven skal sørge for at vi får et overordnet rammeverk på tvers av sektorer og departementer, uavhengig av hvem som til enhver tid sitter i regjering og uavhengig av hvem som fatter politiske beslutninger. Med en slik lov vil vi vite hvem som må kutte utslippene sine med hvor mye innen hvor lang tid. Vi får altså et styringsverktøy som konkret sier hvordan vi skal få ned utslippene våre. Hvis regjeringen nøyer seg med å lage et lovutkast uten et eksternt utvalg, risikerer vi å få et dårlig rammeverk og dermed også en svakere klimalov enn vi trenger, svarer miljøverneren.

LES OGSÅ: Solberg bekymret for kullkraft

Naturmangfoldsloven

I april 2009 ble naturmangfoldsloven godkjent i statsråd. Den pålegger myndighetene en plikt til å gjennomføre tiltak hvis natur er truet. Klimaloven er som den, sier Andaur.

– Naturmangfoldsloven er så langt den eneste sektorovergripende loven i Norge. Da den skulle utarbeides, var det helt utenkelig å ikke sette ned et lovutvalg, påpeker hun.