Etter flere år uten politisk vold rettet mot presidentkandidater, har det nå skjedd igjen i USA med to måneders mellomrom – begge ganger med tidligere president, og republikansk presidentkandidat Donald Trump som mål.
En undersøkelse fra tidligere i år viser at 1 av 5 amerikanere ser på vold som en del av løsningen på den politiske splittelsen i landet.
Politiet arresterte søndag Ryan Wesley Routh, en 58 år gammel mann bosatt på Hawaii. De siste årene skal Routh ha forsøkt å verve seg til krigen i Ukraina, ifølge innlegg på sosiale medier, og kilder i politiet.
Routh har kriminelt rulleblad, inkludert fra en hendelse i 2002 hvor han forskanset seg i en bygning med et maskingevær. På søndag ransaket FBI bilen hans på leting etter et mulig motiv, skriver The Washington Post.
Hendelsen fant sted ved Trump International Golf Club i West Palm Beach. FBI opplyser at «det som virker som et attentatforsøk».
Det har bare gått ni uker siden Trump ble utsatt for et attentat under et valgkamparrangement i Butler i Pennsylvania. Han ble da truffet i øvre del av det høyre øret mens han talte til en folkemengde. Den tidligere presidenten kom ellers unna uskadd, men en Trump-tilhenger ble drept.
En ny normal
Dramatiske bilder av tidligere president Donald Trump som tar seg til øret, etter at han ble skutt under valgmøtet i Butler, Pennsylvania, ble sett på med sjokk verden over. Fra bildene tyder alt på at republikanernes presidentkandidat kun var centimeter fra å bli alvorlig skadd eller drept av skuddene.
For mange amerikanere har politisk vold blitt synligere i hverdagen. Flere tar med seg våpen til demonstrasjoner. Politisk ladede hendelser, fra høyesterettsavgjørelser til Trumps rettssaker, til og med kongresshøringer, utløser trusler og snakk om «borgerkrig».
– Politisk vold blir USAs nye normal, skriver BBC.
Presidentvalget i 2020 endte i et voldelig angrep på den amerikanske Kongressen av en rasende mobb. Fem døde, og 140 ble skadet.
Trusler mot medlemmer av Kongressen har økt nesten ti ganger siden 2015, med mer enn 8.000 rapporterte tilfeller i fjor, ifølge Capitol Police. Alvorlige trusler mot føderale dommere som utløser en etterforskning økte fra 179 i 2019 til 457 i 2023.
I en undersøkelse som ble gjennomført tidligere i år, rapporterte mer enn 40 prosent av delstatspolitikerne at de hadde blitt truet eller angrepet de siste tre årene. 90 prosent sa at de hadde vært utsatt for andre former for vold inkludert trakassering, trusler og stalking.
Les også: Jokke: Stadig større etter 60 år (+)
Hvordan påvirker vold velgerne?
I mars 1981 ble president Ronald Reagan skutt av John Hinckley Jr. etter å ha holdt en tale i Washington, DC. En politimann, en Secret Service-agent og Det hvite hus’ pressesekretær James Brady ble også truffet. Reagan overlevde og var tilbake på jobb innen to uker. Brady måtte imidlertid tilbringe resten av livet i rullestol.
Hinckleys motiv var ikke ideologisk. Han var mentalt syk og ønsket bare å fange oppmerksomheten til den berømte skuespillerinnen Jodie Foster. Men hjalp eller skadet dramaet Reagan politisk?
Reagans popularitet økte med åtte prosentpoeng til nesten 70 prosent etter skytingen, viser politikknettstedet 270towin. Økonomisk uro førte imidlertid til at den falt med over 40 prosentpoeng senere samme år. Reagan hadde mer enn tre år til å komme seg på beina igjen før valget i 1984, som han vant med et stort flertall.
70 år før attentatforsøket mot Reagan, ble tidligere president Teddy Roosevelt skutt i brystet under et valgkampmøte i 1912.
En tysk innvandrer ved navn John Schrank avfyrte skuddet for «å hevne spøkelset» til tidligere president William McKinley, som selv ble drept i et attentat som førte til at Roosevelt, McKinleys visepresident, overtok jobben ti år tidligere.
Den mest kjente delen av historien er selvsagt at kulen ble bremset av Roosevelts brilleetui og en kopi av talen hans, som han fortsatte å holde.
– Jeg vet ikke om dere helt forstår at jeg nettopp har blitt skutt, men det skal mer til for å ta knekken på en «Bull Moose»!, sa Roosevelt til den sjokkerte folkemengden.
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Økning i politisk vold
Nesten ni av ti amerikanere svarte i en spørreundersøkelse fra 2020 at de enten var bekymret eller veldig bekymret for at den politiske splittelsen i USA hadde nådd et punkt der det var økt risiko for politisk motivert vold, som Dagsavisen skrev da.
Studier viser at det de siste ti årene har vært en jevn økning i politisk vold og trusler mot offentlige tjenestemenn i USA.
– Jeg tror vi er tilbake i en tid der politiske attentater igjen blir en taktikk for folk som søker en løsning på det de mener er politiske problemer, sier Cynthia Miller-Idriss, forskningsdirektør ved American Universitys «Polarization and Extremism Research Innovation Lab» til PBS News.
Det er ikke kun folkevalgte på toppen som utsettes for politisk vold heller.
– Tilfellene av politisk vold inkluderer også angrep på lokale politikere, medlemmer av Kongressen og deres ektefeller, samt politiske uenigheter som utviklet seg til å bli dødelige, sier Miller-Idriss.
Dagsavisen har tidligere skrevet om flere av voldshendelsene med politisk motiv, som har dominert nyhetsbildet siste år. Her er noen av dem:
Gabby Giffords (2011)
– Politisk vold er skremmende. Jeg vet.
Det skrev tidligere demokratisk kongresskvinne Gabrielle Giffords på X/Twitter, etter at skytingen mot Donald Trump ble kjent. Giffords ble selv skutt i hodet i 2011, men overlevde mot alle odds.
Gjerningspersonen skjøt Giffords og 18 andre, og drepte seks i angrepet på en parkeringsplass ved en dagligvarebutikk hvor kongresskvinnen hadde et uformelt møte med velgere. Giffords’ assistent Gabe Zimmerman var blant de drepte, og er fortsatt den eneste kongressansatte som noen gang er drept i tjenesten. Gjerningsmannen skal ha slitt med psykiske problemer, og vært motivert av et hat mot Gabby Giffords og staten.
Siden attentatforsøket har Giffords, nå 54 år gammel, vært en sterk forkjemper for våpenkontroll og startet sin egen interesseorganisasjon kalt Giffords.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
Rørbomber og konspirasjonsteorier (2018)
Kort tid før mellomvalget i 2018, ble Cesar Sayoc pågrepet for å ha sendt flere rørbomber til sentrale demokratiske politikere. Blant dem tidligere president Barack Obama, og presidentkandidat og tidligere førstedame, Hillary Clinton.
Sayoc er beskrevet som fanatisk Trump-supporter, og ble i 2019 dømt til 20 år i fengsel for å ha sendt bombene. Ingen av disse, som påtalemyndigheten kalte «improviserte eksplosive enheter», eksploderte.
Daværende president Donald Trump fikk mye kritikk for måten han håndterte rørbombe-sakene i 2018. Blant annet ga Trump og flere andre sentrale republikanere mediene skylden for at politikere fikk tilsendt rørbomber. Noen ytterliggående konservative stemmer i Trump-leiren hevdet også at rørbombene var plantet, og at de inngikk i et angrep fra venstresiden i amerikansk politikk. Det er ingen av disse påstandene som har kunnet bevises.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Gretchen Whitmers kidnappingsforsøk (2020)
For snaut fire år siden pågrep FBI 13 menn mistenkt for å ha planlagt å kidnappe Gretchen Whitmer, demokratisk guvernør i Michigan. Bakgrunnen for planene om kidnapping skal ha vært Whitmers innføring, og håndheving av smitteverntiltak under koronapandemien.
Rundt halvparten av de pågrepne skal ha vært knyttet til den paramilitære gruppen «Wolverine Watchmen». Bortføringsplanen fikk stor oppmerksomhet da den ble avslørt av FBI en knapp måned før presidentvalget i USA i 2020. FBI hadde en informant i militsgruppen.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Kyle Rittenhouse frikjent på alle punkter (2021)
Amerikanere på både republikansk og demokratisk side av det politiske spekteret, fulgte med i spenning da dommen i saken mot den da 18 år gamle Kyle Rittenhouse skulle leses opp. Rittenhouse satt på tiltalebenken for å ha skutt og drept to personer under demonstrasjoner som utartet mot politivold i Kenosha, Wisconsin.
Rittenhouse ble frikjent av juryen på alle tiltalepunkter. Deres oppfatning var, i likhet med hans forsvarere, at Rittenhouse hadde handlet i selvforsvar da han skjøt og drepte to personer med en semiautomatisk rifle av typen AR-15.
Nesten alle sider ved saken berører noen av USAs mest omstridte skillelinjer: Retten til å bære våpen, selvforsvar, protester mot rasistisk vold, selvjustis og oppfatninger om hvordan politiet og rettssystemet behandler hvite og svarte amerikanere forskjellig.
I etterkant av frifinnelsen ble Rittenhouse omfavnet av konservative stemmer. Blant annet laget det kontroversielle tidligere Fox-ankeret Tucker Carlson en dokumentar om Rittenhouse. I tillegg skal flere topper i Det republikanske partiet ha tilbudt Rittenhouse praksisplass, som en slags belønning for at han ble frikjent.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
Angrep på Pelosis hjem
Det var daværende speaker og topp-demokrat, Nancy Pelosi, mannen som brøt seg inn i Pelosis familiehjem i San Francisco, var på jakt etter. I stedet møtte han på hennes ektemann, Paul Pelosi, som ble utsatt for et voldelig overfall med en hammer.
Før angrepet skjedde konfronterte mannen Paul Pelosi, 82, og ropte: – Hvor er Nancy? Hvor er Nancy?, ifølge en kilde.
Gjerningsmannen, David DePape, fikk 30 år i fengsel for det brutale overfallet. Nancy Pelosi selv var ikke i San Francisco natten overfallet skjedde.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
