Verden

Amerikanere frykter politisk motivert vold

Nesten ni av ti amerikanere sier de er bekymret for politisk motivert vold i samfunnet. Perioden etter valg er særlig utsatt: FBI har advart mot økt politisk vold de 90 nærmeste dagene etter valget i USA.

Artikkelen er oppdatert 8. november 2022.

En valgkamp i høyspenning er nettopp tilbakelagt foran mellomvalget i USA, og amerikanere uttrykker uro for den politiske utviklingen landet er inne i. Nesten ni av ti amerikanere svarer i en spørreundersøkelse at de enten er bekymret eller veldig bekymret for at den politiske splittelsen i USA har nådd et punkt der det er økt risiko for politisk motivert vold.

I undersøkelsen for Washington Post og ABC News, som kom ut få dager før mellomvalget tirsdag, kommer det fram at 88 prosent deler bekymringen. Over seks av ti sier de er «svært bekymret», skriver The Washington Post.

Sju prosent er ikke spesielt bekymret, mens fem prosent ikke er bekymret i det hele tatt. Meningsmålingen ser også på hva folk mener om de politiske partiene. Flere amerikanere, 31 prosent av de spurte, legger skylden på Republikanerne for voldsrisikoen. Men 25 prosent skylder på Demokratene. 32 prosent mener begge partiene har skyld.

Mange demokrater legger skylden på republikanere, mens mange republikanere mener det er demokratene som har ansvaret.

FBI advarer

USAs president Joe Biden har flere ganger før valget advart om at selve det amerikanske demokratiet står i fare i det kommende kongressvalget.

– Vi må med en overveldende stemme stå imot politisk vold og skremming av velgere. Punktum, sa Biden på et valgmøte nylig.

– Vi må håndtere dette problemet. Vi kan ikke bare late som at det løser seg selv, la han til.

Kvelden før valgdagen tirsdag gjentok han faren for demokratiet i en tale til tilhengere på et valgmøte i Bowie i delstaten Maryland.

– Demokratiet står på spill, og dette er deres øyeblikk til å forsvare det, sa Biden.

Aktivister holder opp plakater som sier «forsvar demokratiet» i en demonstrasjon foran kongressbygningene i oktober i år.

Amerikanske myndigheter, deriblant FBI, advarte nylig i et notat om en økt sannsynlighet for vold utført av amerikanske ekstremister i de 90 nærmeste dagene etter valget.

– I etterkant av mellomvalget i 2022 vil oppfatning av valgrelatert juks eller misnøye med valgutfallet sannsynligvis resultere i økte trusler og vold mot en rekke mål, som ideologiske meningsmotstandere eller valgfunksjonærer, står det videre i notatet som The Washington Post har sett.

Ifølge den ferske meningsmålingen er velgere fra alle partier bekymret for politisk motivert vold, mens kvinner er noe mer bekymret enn menn:

  • 95 prosent av demokrater sier de er noe eller veldig bekymret.
  • 87 prosent av republikanere sier det samme.
  • 86 prosent som omtaler seg som «partiuavhengige», er noe eller veldig bekymret.
  • 92 prosent av kvinner er i disse kategoriene, mot 83 prosent av menn.

– Kommer til å bli drept

Spørreundersøkelsen ble gjennomført uka etter at Paul Pelosi, mannen til toppdemokraten Nancy Pelosi, ble angrepet i ekteparets hjem av en inntrenger. Inntrengeren, en 42 år gammel mann, ropte «hvor er Nancy? Hvor er Nancy?» etter at han tok seg inn i boligen.

I etterkant har republikanerne og demokrater kranglet om hva de mener ligger bak angrepet. Republikanerne mener demokratenes politikk har ført til en oppsving i kriminalitet, blant annet rettet mot politikere.

Demokrater har blant annet vist til årevis med republikanske verbale angrep og anklager rettet mot Nancy Pelosi og partiet, skriver avisa The Hill.

USA-kjenner Hilmar Mjelde, som er forsker ved Norce forskningssenter, sa i forrige uke til Dagsavisen at USA lider under mangel på sivilisert politisk debatt. Han trakk fram at mange toppolitikere ikke lenger oppfører seg ansvarlig. Det gjelder fortrinnsvis blant republikanerne, men ikke utelukkende, sa Mjelde.

– En eller annen toppolitiker eller samfunnstopp kommer til å bli drept i løpet av de neste årene. Det har vært mange nesten-vellykkede angrep de siste årene. På et eller annet tidspunkt vil noen lykkes, sa han.

Urovekkende

En studie som kom ut i juli i år fra forskere ved UC Davis Violence Prevention Research Program viste urovekkende tendenser i holdninger til vold, inkludert politisk vold, i USA.

– Vi ventet at funnene ville være bekymringsverdige, men dette overgikk hva vi ventet, sa Garen Wintemute, hovedforfatter av studien og direktør ved forskningsprogrammet.

Studien, som inkluderte 8.620 personer, viste blant annet dette:

  • 50, 1 prosent var enig i at «i løpet av de neste årene vil det bli borgerkrig i USA».
  • 42,2 prosent var enig at «å ha en sterk leder i Amerika er viktigere enn å ha demokrati».
  • 18,7 prosent var enig eller sterkt enig i at vold eller makt er nødvendig for å «beskytte amerikansk demokrati» dersom lederne ikke gjør det.
  • 20,5 prosent mener politisk vold noen ganger kan rettferdiggjøres.

Blant dem som mente politisk vold av og til kan rettferdiggjøres for å oppnå et bestemt mål, var 12.5 villige til å begå politisk vold for å «skremme eller true en person».

Påvirkning og opplæring

Dagsavisen har tidligere omtalt at maskerte menn har overvåket og «passet» på valgurner i delstaten Arizona i forkant av tirsdagens mellomvalg. Dette er fanget opp på overvåkingskameraer. Stemmerettsorganisasjoner mener det har foregått en koordinert innsats for å skremme velgere fra lovlig å levere stemmene sine.

I slutten av oktober saksøkte stemmerettsorganisasjonen League of Women Voters i Arizona grupper de mener har prøvd å skremme velgere fra å delta i årets mellomvalg gjennom Operation Drop Box. Private borgere med bånd til militsgruppen kjent som Oath Keepers skal ha filmet og fulgt med på velgere ved stemmeurner plassert flere steder i valgkretsene.

En føderal dommer sa seinere at han ikke vil stanse virksomheten til væpnede selvoppnevnte valgobservatører som får velgere i Arizona til å føle seg overvåket og trakassert.

Lignende grupper rundt om i USA har latt seg inspirere av en film som heter «2.000 muldyr», som hevder at folk tilknyttet demokratene ble betalt for å reise rundt og fylle valgurner for forhåndsstemmer med falske stemmesedler under valget i 2020, skrev NTB.

Det er ikke lagt fram noen bevis for at noe slikt skjedde eller er i ferd med å skje ved årets valg.

Mange tror den virkelige testen for USA kommer om to år, da Donald Trump kanskje kan være på valg igjen.

– Ekstremistene kommer til å lære av dette mellomvalget, og de kommer til å planlegge for 2024, sier Oren Segal, visepresident ved Center on Extremism for the Anti-Defamation League til NBC News.

– Men det gir også anledning for at folk som ønsker et tryggere land også kan planlegge. Vi bør ikke la ekstremistene være de eneste som lærer av dette valget, sier Segal.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen