Spennende dager. Vil president Donald Trump senke Kina-tollen, eventuelt sette den på pause? Kinesiske eksportører lever i håpet, og amerikanske importører og forbrukere trygler ham om å ta til vettet.
Store verdier står på spill. Samhandelen mellom de to gigantene beløp seg i fjor til nesten 600 milliarder dollar. For tusener av næringsdrivende handler saken om overlevelse eller død. Men striden har også politiske implikasjoner og kan, om den ikke løses, utløse uro i begge land.
En seierssikker Donald Trump ankom Rosehagen bak Det hvite hus 2. april til fanfarer og rungende applaus. Han ville gjøre USA «Great Again» ved å straffe slemme land med sviende tollsatser. Tollen på kinesiske varer ble hevet til hele 145 prosent. Dager senere svarte Kina med å ilegge USA en toll på 125 prosent. Den pågående styrkeprøven har allerede ført til en opphopning av eksportvarer i kinesiske havner, nedgang i skipstrafikken og tilsvarende problemer i amerikanske havner.
Å bøye seg for en bølle er som å drikke gift for å slukke tørsten.
Begge parter har den siste måneden sittet rolig på hver sin høye hest. Ingen har villet vike, aller minst Kina, som har nektet å forhandle med en pistol mot tinningen. Kinesere med sans for historie har minnet om den urett landet ble utsatt for på 1800-tallet, da mektige vestlige land, også USA, påtvang Kina den ene urettferdige traktaten etter den andre. «I dag kan ingen påtvinge oss noe som helst», fastslår partiorganet Folkets Dagblad.
Kinesisk UD har fulgt opp med å lage en video hvor konklusjonen lyder: «Å bøye seg for en bølle er som å drikke gift for å slukke tørsten.»
Kinas standhaftighet har muligens forbløffet Trump, men ikke dem som kjenner landet og dets nåværende ledelse. President og partisjef Xi Jinping anser seg som Trumps likemann – og vel så det. Ved å stå opp mot USA styrker han sin egen posisjon i både partiet og folket. Han kalkulerer med at Trump med stor sannsynlighet er ute av Det hvite hus om fire år, mens han selv kan styre på ubestemt tid. «You don’t have the cards», sa Trump til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Xi kan med samme rett si det samme til Trump.
Les også: LO-lederen frykter disse blir det norske svaret på Trump og Musk
Det betyr ikke at Kina er upåvirket av USAs straffetiltak. I april ble konteinertrafikken fra kinesiske havner til USA redusert med seksti prosent. Aviser som South China Morning Post og New York Times har gitt malende beskrivelser av tilstanden i Shanghais ellers så travle konteinerhavn. «De fleste kranene sto stille da vi kom, og lite skjedde».
Mindre arbeid utløser misnøye. Kina har denne våren en «urban arbeidsledighet» på vel fem prosent. Ledigheten på landsbygda antas å være betydelig høyere. Mest utsatt i dagens situasjon er migrantarbeiderne, det vi si arbeidskraft fra landsbygda som flakker hit og dit, og som må ta til takke med de dårligst betalte jobbene. Vi finner dem i havnene langs kysten, på farlige byggeplasser og i små og store fabrikker over hele landet. Ifølge offisielle anslag teller de rundt 300 millioner. I krisetider får de sparken først.
De siste ukene skal det ha vært en markant økning i antallet streiker blant migrantarbeiderne, trolig som en følge av USAs sanksjoner. Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs anslår at rundt seksten millioner kinesiske jobber er i fare på grunn av sanksjonene. Derfor brukte partiledelsen 1. mai-feiringen til å minne om at kommunistpartiet står over alt og alle, også arbeiderne. Det er kanskje unødvendig å tilføye at frie fagforeninger er forbudt i sosialismens orientalske høyborg.
Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket
For å gjøre vondt verre oppfordrer Trump amerikanske selskaper i Kina til å vende hjem. Noen har allerede trukket seg ut, andre er i tenkeboksen. Apple-konsernets svar har vært å flytte stadig mer av sin iPhone-produksjon til India. Konserndirektør Tim Cook uttalte før helgen at India nå produserer de fleste telefonene som selges i USA, mens produksjonen av iPad-er og Apple-klokker gradvis overføres til Vietnam. Men også disse landene rammes av Trumps tollsatser, India med 26 prosent, Vietnam med 46 prosent.
I Trumps verden av syndebukker er Kina i en klasse for seg. Ikke bare fordi landet produserer billigere enn de fleste andre, men også fordi det er det eneste landet som utfordrer USAs økonomiske og militære hegemoni. Fra Beijing kommer stadige meldinger om nye vitenskapelige gjennombrudd, ikke minst på det militærteknologiske området. Forleden kunne vi lese at kinesiske forskere har utviklet et rakettskjold som skal være «hundre prosent sikkert», og KI-forskerne tar landet til stadig nye høyder.
Selv i et Pentagon preget av nedbemanning og indre strid, blir de kinesiske fremskrittene notert med utropstegn i margen. Nettopp derfor foreslår Trump å øke forsvarsbevilgningene med tretten prosent i kommende budsjettår. I horisonten spøker et Kina som trass i all motgang vokser seg sterkere år for år.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Lederne i Beijing har også håp om at den nye loven om privat næringsvirksomhet skal stimulere til ny vekst og økt sysselsetting. Loven ble vedtatt i forrige uke og har de siste dagene fått stor publisitet. Med mindre byråkrati og lettere tilgang på lån skal private gründere få en ny vår. Private næringsdrivende sies å stå for seksti prosent av all verdiskapning i dagens Kina, og sytti prosent av all innovasjon. Partisjef Xi Jinping har lenge hatt en forkjærlighet for statlig virksomhet, men nå justeres kursen.
Vi vet ikke hvordan handelskrigen vil ende. Men lederne i Beijing har i lengre tid uttalt at kineserne må forberede seg på å «spise bitterhet». Det er et gammelt uttrykk som er blitt brukt for å varsle innbyggerne om at de må klare seg med mindre. Under fortidens keisere, ja selv under Mao, opplevde kineserne perioder med sult. Få vil sulte denne gang, men usikkerheten som mange må leve med, kan være ille nok.
Men også i USA må millioner av mennesker belage seg på å stramme livremmen. Meningsmålinger viser at et klart flertall av amerikanerne er negative til Trumps tollkrig. Hele 89 prosent tror at de nye tollsatsene vil føre til høyere priser og trangere budsjetter. Feiden med Kina og andre land er rett og slett en dårlig sak for Trump. Det vet Xi og hans kolleger – og derfor forholder de seg i ro. Enn så lenge.
