Det er en klar kobling mellom de to angrepene, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (Prio).
– Det er en helt klar sammenheng. Lederen av Hizbollah gikk ut like etter 7. oktober og sa at han naturligvis støttet Hamas og palestinernes kamp, men at Hizbollah ikke ønsket å gå inn i noen krig med Israel. Siden da har Hizbollah og Israel hatt en lavintensitetskonflikt i nord. Innimellom, som når Hizbollah nå drepte tolv israelske barn, kan det komme ut av kontroll, men det er helt åpenbart at de ikke ønsker eller har kapasitet til en fullskala krig som i 2006, sier Waage til Dagsavisen.
Hun frykter at slike stadige angrep kan føre til en kraftig eskalering av situasjonen.
– Israel har i løpet av det siste døgnet drept nummer to i Hizbollah og sendt et missil mot Teheran, hvor de drepte Haniyeh, øverste leder i Hamas. Dette er i henhold til Israels uttalte planer om å eliminere Hamas og drepe både Hamas- og Hizbollah-ledere. Men det å drepe Ismail Haniyeh kan få veldig farlige konsekvenser og kan sette hele Midtøsten i brann, sier hun.
Les også: Hvem er Hizbollah og hva er det som skjer? (+)
Henger sammen
Natt til onsdag ble det kjent at Hamas’ øverste politiske leder Ismail Haniyeh ble drept i et angrep i Iran. Israel har i skrivende stund ikke bekreftet at det var de som sto bak. Få timer tidligere hevdet det israelske militæret (IDF) at de hadde drept Hizbollahs militære leder Fuad Shukr i et angrep mot sørlige Beirut.
Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert og førstelektor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo, mener i likhet med Waage at de to attentatene ikke kan sees på som separate hendelser, men at de henger sammen i et større bilde.
– Det som er poenget med Hizbollah er at de er en støttefront for Hamas, som de selv kaller det. De er ikke en alliert, som i at de vil ta kampen for Hamas, men de skal være en støtte, og ta av belastningen for angrepene i Gaza, sier Tuastad.
Den libanesiske Hizbollah-militsen har gjentatte ganger sagt at de ikke kommer til å stanse angrepene mot Israel før en våpenhvile i Gaza trår i kraft.
Også Tuastad mener at det kan føre til gjengjeldelser når en så høytstående leder som Fuad Shukr i Hizbollah blir drept.
– Hizbollah inngår i det man kan kalle en motstandsakse, sammen med Hamas, Iran og houthiene i Jemen. Det er det som gjør at Hizbollah har hatt militære angrep mot Israel etter 7. oktober. Men det er har i all hovedsak vært rimelig proporsjonal respons på israelske angrep. Det man har fryktet er at den proporsjonaliteten, den støttefronten, går over i en annen fase, og at det blir en fullskalakrig, advarer Tuastad.
Han påpeker at det ikke har vært i Hizbollahs interesse å havne i en storkrig mot Israel.
– Det har hele tiden vært sånn at full krig ikke har vært i Hizbollahs interesse, fordi det også vil ramme store deler av Libanon om Israel bruker sitt luftvåpen mot dem. Før nå, før denne helga, har man ikke tenkt at faren har vært så stor. Samtidig har spenningsnivået aldri vært høyere enn det er nå, mener Tuastad.
Les også: Eide: – Tar det til etterretning, men synes det er dumt
Veien videre for Hamas
Det knyttes også spenning til hvordan Hamas vil reagere på attentatene. Tuastad sier Hamas’ neste leder vil bli valgt i et slags interndemokrati innad i organisasjonen.
– Da blir det valgt en ny leder, som gjøres gjennom en lengre prosess via hemmelige valg blant Hamas-medlemmene. Den personen som sannsynligvis blir de facto leder, er Khaled Mishaal, som var leder for Hamas fram til 2017.
– Mishaal er en taktiker. Men det er også noe med at Hamas sin leder ikke nødvendigvis er den som har all autoritet. Hamas har en politisk ledelse. Den politiske linja er i mindre grad styrt av hvem som er deres formelle leder, og mer av hva som foregår av press nedenfra. I 2017 fikk man på en måte et nytt program fra Hamas, i et forsøk på å bli en mer spiselig organisasjon på den internasjonale arenaen, og å bli fjerna fra terrorlistene, sier Tuastad.
Han understreker at situasjonen allikevel er skjerpet, slik det står i dag.
– Nå er de pressa opp i et hjørne, og det har vært en radikalisering på bakkenivå som følge av Gazakrigen. Det er økt vilje for voldelig gjengivelse mot Israel. Uavhengig av hvem som blir leder, har Hamas en helt annen agenda nå enn for noen år siden. Det er også en krise for Hamas om hvordan overleve som politisk bevegelse, når deres ledere er fritt vilt også utenfor de palestinske områdene, sier Tuastad.
– Vil svare på disse drapene
Hilde Henriksen Waage vil ikke spå hvem som skal ta over for den drepte Hamas-lederen, som har blitt ansett for å være mer pragmatisk og mulig å forhandle med.
– Det vi vet er at etter slike drap og attentater, er det sjelden mer moderate krefter som kommer til makten. Vi kan bare forvente at våpenhvileforhandlingene vil bli brutt, og krigen på Gaza vil fortsette, sier hun.
Haniyeh var mindre involvert i den militære delen av Hamas, men hadde en ledende rolle innen utenrikspolitikk og diplomati. På vegne av den militante gruppa ledet han samtalene om våpenhvile i Gaza, skriver NTB. Statsministeren i Qatar, som har spilt en viktig rolle som megler i disse samtalene, er blant dem som onsdag har uttrykt bekymring for veien videre.
– I dag må vi være forsiktige med å spå noe som helst, men krigen på Gazastripen fortsetter med uforminsket styrke. Israel vil fortsette sine angrep i Sør-Libanon, og Israel flytter styrker fra sør til nord. Våpenhvileforhandlingene vil sannsynligvis bryte sammen. Fredsutsiktene er skutt langt ut i en nær eller fjern fremtid, sier Waage.
Waage tror det vil forekomme hevnaksjoner.
– Hamas, Hizbollah og Iran vil svare på disse drapene. Men vi vet ikke hvor omfattende deres svar vil bli. De har hittil vist tilbakeholdenhet og at de ikke ønsker en storskala krig, sier Waage.
Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) advarer om motreaksjonene som sannsynligvis vil komme.
– Vi oppfordrer alle parter til å deeskalere situasjonen og utvise maksimal tilbakeholdenhet. Sivilbefolkningen i alle berørte land trenger en våpenhvile nå. Det internasjonale samfunnet må sette alle krefter inn på å unngå en regional krig, sier Eide i en uttalelse til NTB.
– Samtidig er det stor risiko for at motreaksjoner fra enten Hamas, Hizbollah eller Iran bidrar til ytterligere opptrapping. Da kan hevnangrep på hevnangrep følge.
Les også: Endelig øker bestanden: – Hver tiger teller
Vil ikke ha fullskala krig
I tillegg til Israel, Hamas og Hizbollah er Iran en aktør i det som nå skjer. Både Hizbollah og Hamas inngår i den såkalte Motstandsaksen som har støtte fra Iran.
Ifølge nyhetsbyrået Associated Press har Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, sverget hevn ovenfor Israel.
Samtidig sier Irans visepresident Reza Aref at Iran ikke har noen intensjon om å eskalere konflikten i Midtøsten. Litt tidligere sa imidlertid landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, at «det er Irans plikt å ta hevn for drapet», ifølge NTB.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa onsdag at Israel ikke ønsker å trappe opp krigen, men er forberedt på å håndtere alle scenarioer.
Til tross for løftet om hevn, tror ikke Hilde Henriksen Waage at Iran ønsker en regional storkrig. I likhet med Tuastad trekker hun fram den såkalte Motstandsaksen som Iran på mange måter leder.
– Alle disse har vist til nå, siden 7. oktober, at de ikke ønsker en fullskala krig i Midtøsten. Israel har derimot vist gang på gang at de stadig ønsker å eskalere konflikten, ved å gjennomføre en rekke angrep i Libanon, Syria, og ved å drepe ledere. I Sør-Libanon har Israel nærmest drevet teppebombing de siste månedene. Mellom 70.- og 100.000 libanesere har flyktet nordover, og mange hundre er drept, sier Waage.
Siden starten av krigen i Gaza har Hizbollah og IDF skutt mot hverandre over grensa mellom Libanon og Israel.
Les også: Uro rundt Trumps «nummer to»:– Trodde ikke det var mulig (+)
Hva har skjedd?
Natt til onsdag ble det kjent at Hamas’ øverste politiske leder Ismail Haniyeh ble drept i et angrep i Iran. Han skal ha blitt drept i Teheran, hvor han bodde i en bolig for krigsveteraner.
Tidligere onsdag meldte flere medier at Israelsk regjering hadde lagt ut et bilde av Haniyeh med teksten «eliminated» lagt på panna hans. Det er ikke lenger å finne på den aktuelle Facebook-kontoen.
Tirsdag kveld hevdet det israelske militæret at de har drept Hizbollahs militære leder Fuad Shukr. Israel anklager Hizbollah for å stå bak et angrep mot en fotballbane på de okkuperte Golanhøydene lørdag.
IDF mener Shukr hadde lederansvaret for Hizbollahs operasjoner og var skyld i angrepet som tok livet av tolv barn og unge mellom 10 og 20 år. Hizbollah benekter påstander om at de var involvert i angrepet, men Israels statsminister Benjamin Netanyahu varslet mandag at det ville komme et hardt svar.
Onsdag formiddag sa Hizbollah at det fortsatt var uklart hva som skjedde med Fuad Shukr, som var i bygningen som ble rammet av Israels angrep i Beirut tirsdag. Senere samme dag melder nyhetsbyrået Reuters at Shukr er funnet død i ruinene.
Les også: Besteforeldre løy, nå straffes barnebarn: – Ikke en rettsstat verdig (+)
Les også: Saras foreldre løy for 23 år siden. Nå vil UDI sende datteren ut av Norge
